Bonde skjøt hund

Jammen, hjelpes, da. Hundeeiere MÅ selvfølgelig innse at deres hund ikke er elsket av hele verden. Hundeeiere bør la være å uttale seg om uoppdragne unger som kommer og klapper hunder. Selvfølgelig vil ikke jeg heller at unger skal jogge avgårde og kaste seg over min hund i tide og utide, men det er mitt ansvar som hundeeier å forklare barna det, i stedet for å okke meg over å "daglig" (really! ) måtte håndtere andres uoppdragne barn.

Det ligger hundebæsj overalt, det henger hundeposer fulle av bæsj i trærne, det er løse hunder rundt omkring overalt, og det er så usedvanlig lite lurt å i stedet for å si "ja, det er faktisk skikkelig kjipt og det ødelegger for ansvarlige hundeeiere", å gå i fullstendig forsvarsposisjon.

Jeg har en stor, vilter hund, og det er ikke noe problem for meg å se at han har vært til sjenanse for andre til tider. Da ber man om unnskyldning for det, og prøver å ha bedre koll neste gang.

Båndtvang gjelder året rundt om man ikke har fullstendig kontroll på hunden. Det er svært, svært, svært få som har så god kontroll på hunden at de kan ha den løs i nærheten av andre dyr eller mennesker uten at den er til sjenanse for andre. Jeg er ikke i nærheten av å ha det, men øver stadig med ham under kontrollerte forhold.

Mave, jeg foreslår at du tar på deg litt andre briller og leser tråden igjen.
Nei, jeg er ikke i forsvarsposisjon i det hele tatt. Og ja, jeg har en liten hund på 5 kg som de fleste barn tør "kaste seg over". Antar opplevelsen din rundt dette hadde vært anderledes om du ikke hadde en bokser. Svært få (eller egentlig ingen) kasta seg over det 70 kg beistet vi passet i sommer.

Jeg plukker opp bæsjen etter hundene mine, styrer hvor de får tisse, har de aldri løs (annet enn på egnede områder hvor de ikke er til sjenanse for noen) og forventer i grunn det samme i retur. Spør, eller la være!! Biter han lille min så vil det uansett være jeg som får skylda og det gidder jeg ikke ta sjansen på.

Øh, jeg leser jo allerede tråden med "jeg elsker hunden min"-briller.

Skjønner ikke at du gidder være så spydig.

Spydig?

Ja, spydig.

Jeg er vant til sauer som ligger alle steder. Senest tidligere i uka lå det en haug med sau midt på svenskveien, der det er 80 sone. Og der lå de godt gitt, og flyttet seg ikke en milimeter. Var da ikke DERES problem at bilene ville kjøre der?
Greit nok at det er fjell der. Men det er mye trafikk.

Pappa var ikke bonde men hadde rifle. I tettbebygd strøk. Den stod (uladd) i skapet i gangen. :datapunkt:

Jeg kan huske en sen høstkveld at pappa og naboene skulle ut og "ordne noe", og mamma dro for kjøkkengardinene og leste høyt for oss med stearinlys og greier. Og jeg hørte mannfolka ute, og visste vel at det skulle ta knekken på omstreifende katter som tisset stinkende overalt, og mamma leste mer og mer intenst mens vi barna satt med store ører og øyne som prøvde å se ut gjennom sprekkene i gardinene. Og sånn jeg husker det så jeg glimtet da de skjøt i allefall en gang, og hørte smellet, men om det er noe jeg har lagt til minnet med årene vet jeg ikke. Skummelt og spennende var det, og nå tenker jeg "herregud, er det mulig??".

Jeg synes Mavericks innlegg er godt og slett ikke spydig. Hun virker mer ydmyk enn flere andre hundeeiere i denne tråden.

Jeg reagerte også på avsporingen om alle de uoppdragne barna. Det er ganske vanskelig for meg å lære barna mine å håndtere hunder ettersom jeg ikke har hund selv. Hunder er stas for unger, også for de som ikke har hund selv. Mine blir glad og engasjert når de ser en hund og vil gjerne klappe og hilse på. Jeg prøver å forklare at man ikke kan gå bort til hvem som helst, men det er ikke så lett å være konsekvent fordi mange hundeeiere ikke ser på det som deres oppgave å forhindre dette. Jeg tenker også at mine unger ikke ville skjønt helt av seg selv at når hunden ligger på plassen sin så skal man ikke gå bort til den for da vil den ha fred. Jeg er ikke helt sikker på om jeg engang ville ha skjønt det. Hvis vi er på besøk hos folk som har hund ser jeg det som vertens ansvar å fortelle hvordan det ligger an, og også sette grenser for hundekos osv.

Det er veldig greit å ha som hovedregel at man skal spørre eieren først, uansett. Ellers syns jeg ikke Mavericks innlegg var spydig, jeg heller.

Meissa skrev:

Jeg synes Mavericks innlegg er godt og slett ikke spydig. Hun virker mer ydmyk enn flere andre hundeeiere i denne tråden.

Jeg reagerte også på avsporingen om alle de uoppdragne barna. Det er ganske vanskelig for meg å lære barna mine å håndtere hunder ettersom jeg ikke har hund selv. Hunder er stas for unger, også for de som ikke har hund selv. Mine blir glad og engasjert når de ser en hund og vil gjerne klappe og hilse på. Jeg prøver å forklare at man ikke kan gå bort til hvem som helst, men det er ikke så lett å være konsekvent fordi mange hundeeiere ikke ser på det som deres oppgave å forhindre dette. Jeg tenker også at mine unger ikke ville skjønt helt av seg selv at når hunden ligger på plassen sin så skal man ikke gå bort til den for da vil den ha fred. Jeg er ikke helt sikker på om jeg engang ville ha skjønt det. Hvis vi er på besøk hos folk som har hund ser jeg det som vertens ansvar å fortelle hvordan det ligger an, og også sette grenser for hundekos osv.

Ja, men det er jo akkurat det jeg sier? Jeg ønsker samme respekten tilbake. Helt ok for meg at du/dere ikke forstår at det er irriterende når man må si det igjen og igjen og igjen. Vi har et vennepar hvor vi til slutt aldri kunne ha hundene i nærheten når sønnen deres var der, for han var aldri snill med hunden. Hunden gikk i store ringer rundt gutten og i stede for å mase om det samme hver gang la vi hunden helt bort (i eget rom).

Jeg er ydmyk hundeeier. Og jeg setter meg inn i rasen vi har. Og det er ikke hund som har noen glede av fremmede. Den er (kan være) sky og reservert.
Da er det uheldig med folk på tur som tror hundene elsker når de kaster seg over den. Og så lenge jeg tar ansvar for at mine hunder ikke plager andre ønsker jeg det samme i retur. Jeg ønsker bare at folk skal spørre, ikke verre enn det.

Tallulah skrev:

Det er veldig greit å ha som hovedregel at man skal spørre eieren først, uansett. Ellers syns jeg ikke Mavericks innlegg var spydig, jeg heller.

Ja, det er regelen og aldri, aldri gå bort til hunder som står bundet fast.

Men, når vi blir invitert bort så må jo de som kjenner hunden sin gå fra som gode rollemodeller for hvordan man skal omgåes de firbente. Jeg ble bare litt overrasket over irritasjonen og funderte på om det kunne være mine barn de skrev om og det kunne det vært, på tross av at vi prøver så godt vi kan å innprente litt høflighet og sosiale koder og sånn. Vi har forresten noen naboer som har en høyt elsket bulldog som får bursdagshilsning i avisa og greier. Vi passer alltid på å hilse på hunden når vi møter dem. Klø den litt og spørre åssen det går. Man blir jo kjent med folk og skjønner at noe annet ville blitt regnet som uhøflig av dem. Det skal ikke være lett. 😛

Meissa skrev:

Ja, det er regelen og aldri, aldri gå bort til hunder som står bundet fast.

Men, når vi blir invitert bort så må jo de som kjenner hunden sin gå fra som gode rollemodeller for hvordan man skal omgåes de firbente. Jeg ble bare litt overrasket over irritasjonen og funderte på om det kunne være mine barn de skrev om og det kunne det vært, på tross av at vi prøver så godt vi kan å innprente litt høflighet og sosiale koder og sånn. Vi har forresten noen naboer som har en høyt elsket bulldog som får bursdagshilsning i avisa og greier. Vi passer alltid på å hilse på hunden når vi møter dem. Klø den litt og spørre åssen det går. Man blir jo kjent med folk og skjønner at noe annet ville blitt regnet som uhøflig av dem. Det skal ikke være lett. 😛

Men herremin, les hva jeg (med fler) sier. Vi forteller jo hvordan barn skal omgås hundene, men ikke alle respekterer det. Dessuten syns jeg det er litt rart å skylde på manglende hundekunnskap o.l. Det burde vært kjent for alle at man ikke trykker dyr (fysisk ja) ned i bakken, drar de i halen eller stikker pinner i siden på den. Det være seg hund, katt, sau, kanin eller hva-har-du.

Tallulah skrev:

Det er veldig greit å ha som hovedregel at man skal spørre eieren først, uansett. Ellers syns jeg ikke Mavericks innlegg var spydig, jeg heller.

Også faktisk vente på svar.
Har ikke tall på hvor ofte jeg har opplevd *Hei, kan jeg få klappe hunden? *klappe*''.
Ser heller ikke spydigheten i Mavericks innlegg.

Ja, og vente på svar. Selv går jeg med to hunder og det hender jeg må organisere de litt, type: han her kan dere klappe. Dette gjelder ikke bare hunder bunnet et sted forresten (noe aldri mine er), men hunder på tur. I bånd.

Jeg syns forresten heller ikke Mave sitt første innlegg var spydig, men den der jeg elsker hunden min-kommentaren.

Avatar skrev:

Ja, men det er jo akkurat det jeg sier? Jeg ønsker samme respekten tilbake. Helt ok for meg at du/dere ikke forstår at det er irriterende når man må si det igjen og igjen og igjen. Vi har et vennepar hvor vi til slutt aldri kunne ha hundene i nærheten når sønnen deres var der, for han var aldri snill med hunden. Hunden gikk i store ringer rundt gutten og i stede for å mase om det samme hver gang la vi hunden helt bort (i eget rom).

Jeg er ydmyk hundeeier. Og jeg setter meg inn i rasen vi har. Og det er ikke hund som har noen glede av fremmede. Den er (kan være) sky og reservert.
Da er det uheldig med folk på tur som tror hundene elsker når de kaster seg over den. Og så lenge jeg tar ansvar for at mine hunder ikke plager andre ønsker jeg det samme i retur. Jeg ønsker bare at folk skal spørre, ikke verre enn det.

Det er ikke greit da, og ikke følge beskjeder hos vertskapet når man er på besøk. Jeg forventer at mine unger gjør såpass altså, men ikke at de skal skjønne det helt av seg selv. Selv treåringen min tar beskjeder og forklaringer ganske bra. Jeg synes også man bør kunne forvente at foreldre følger opp beskjeder fra vertskapet med grensesetting ovenfor barna sine. Om ikke det skjer er det ikke barna som er uoppdragne i mine øyne, det er rett og slett foreldrene.

Meissa skrev:

Det er ikke greit da, og ikke følge beskjeder hos vertskapet når man er på besøk. Jeg forventer at mine unger gjør såpass altså, men ikke at de skal skjønne det helt av seg selv. Selv treåringen min tar beskjeder og forklaringer ganske bra. Jeg synes også man bør kunne forvente at foreldre følger opp beskjeder fra vertskapet med grensesetting ovenfor barna sine. Om ikke det skjer er det ikke barna som er uoppdragne i mine øyne, det er rett og slett foreldrene.

Jeg har aldri snakket om uoppdragne unger. Jeg sa uvitende (det går på det med å være snill med dyr generelt) og det at jeg er lei av å si igjen og igjen (til de samme barna ja) hvordan hunder skal omgås.

Men samtidig, jeg blir ikke overrasket og skjønner at for noen kan det være vanskelig å ta nettopp disse beskjedene, da det er helt andre regler ifht dyrehold hjemme. En gang kom ei venninne av ene datteren min med katten sin i bur, tok den på trampolinen (fortsatt i bur) og hoppet med den. :shock:
Mange dyr behandles (dessverre) som leketøy og det syns jeg er trist.
Mine får ikke gå tur med hundene en gang. De får bare ta han minste ut i gata, så jeg ser de hele tiden. Det er fordi jeg syns de er for små (8 og straks 10), fordi hunder er hunder og det ansvaret det er får de ikke lov til å ta. Enda.

Avatar skrev:

Men herremin, les hva jeg (med fler) sier. Vi forteller jo hvordan barn skal omgås hundene, men ikke alle respekterer det. Dessuten syns jeg det er litt rart å skylde på manglende hundekunnskap o.l. Det burde vært kjent for alle at man ikke trykker dyr (fysisk ja) ned i bakken, drar de i halen eller stikker pinner i siden på den. Det være seg hund, katt, sau, kanin eller hva-har-du.

Det er der jeg tror du tar feil. Unger som ikke har hund og ikke er vant til å omgåes dyr har ikke noe forutsetning for å skjønne dette. Og da sikter jeg til barn i barnehagealder. Større barn forventer jeg noe mer av. Min toåring (snart) tok en kattunge og kasta den inn i en busk før jeg fikk sukk for meg når vi var på ferie i sommer. Jeg reagerte selvfølgelig umiddelbart og henta kattungen og viste hvordan den liker og bli kost med. Jeg måtte også fortelle mine unger, selv åtteåringen, at nok var nok og at kattungene måtte få fred til å finne mammaen sin.

Små unger tar ikke sånt helt av seg selv. Dyr er spennende og annerledes. Det ansvaret vi har ovenfor dyr og de følelsene mange har ovenfor dem må læres, oppleves og erfares.

Jeg håper virkelig de fleste barn i skolealder har lært seg dette med åra. Jeg snakker ikke om to-åringer nei.

Er det et utbredt problem at unger stikker hunder med pinner og trykker dem ned?

Vi har lært ungene til å spørre før de klapper hunder, men en ting jeg synes er vanskelig er å forholde seg til svaret "ja selvfølgelig".

Jeg har også opplevd at hundeeiere har blitt veldig fornærmet over at jeg sier nei til at ungene skal klappe selv om eieren allerede har sagt ja. Ser jeg at det ser ut som om hunden vil ha fred eller at hunden virker i overkant vill sier jeg nei selv om eier kommer med allverdens forsikringer om hundens snillhet.

Jeg har unger som elsker dyr.