Bonde skjøt hund

Guava: eksempelet med pinner har jeg opplevd selv ja, men det var i hovedsak nevnt fra en annen her inne. Med det å trykke den ned opplever jeg stadig med han største vår.

Jeg er som deg, jeg sier også nei til ungene om magefølelsen min sier det. Jeg driter en lang masj i om Hundeeieren eventuelt skulle bli fornærmet.

Avatar skrev:

Jeg håper virkelig de fleste barn i skolealder har lært seg dette med åra. Jeg snakker ikke om to-åringer nei.

Men hvorfor forventer du det? Hvis barn ikke får erfaring med dyr, får oppleve hvordan mennesker tar vare på dem og bryr seg om dem, hvordan skal de lære det? Barn som får lov å hoppe på trampolinen med kaninen sin lærer det nok aldri. Det finnes jo flust av voksne folk som aldri har lært det. Det er jo bare å se på nyhetene. Hunder som druknes i elva, katter som kastes i søpla, settes igjen på fjellet, feller med rottegift osv.

Jeg skriver ikke at jeg forventer det? Jeg skriver jeg forventer at de tar beskjeder.
Når jeg skeive at jeg håper barn i skolealder har lært dette er det fordi jeg antar barn i skolealder har hatt en eller annen omgang med dyr i sine 6 første leveår. Her i huset er de fra 8 år og oppover. De vi har på vennebesøk altså.

Barn i skolealder synes jeg man kan forvente såpass av jeg også, men det kan jo være nødvendig å instruere voksne også av og til.

Avatar skrev:

Jeg skriver ikke at jeg forventer det? Jeg skriver jeg forventer at de tar beskjeder.
Når jeg skeive at jeg håper barn i skolealder har lært dette er det fordi jeg antar barn i skolealder har hatt en eller annen omgang med dyr i sine 6 første leveår. Her i huset er de fra 8 år og oppover. De vi har på vennebesøk altså.

Mine barn er 8 og 12 og har hatt tilnærmet null omgang med dyr. De vet at de skal være snille med dyr, at de ikke er leketøy og at man skal spørre om man kan klappe før man klapper. Men dette vet de i teorien, og ut fra svært svært begrenset omgang med et par sofahunder, og jeg vet ikke om de vil kunne omsette det i praksis i enhver situasjon.

(8-åringen er nok redd for større hunder etter flere uavhengige episoder med hunder som har vært nesten like store som henne og som "er så snill, så, vil bare leke" og slikker i ansiktet eller kommer altfor nær uten at eieren har kontroll. Jeg forstår virkelig ikke at ikke hundeeiere forstår at for små barn er hunden stor, og mange vil synes den er skremmende. Min klare mening er at når det gjelder å såkalt "hilse på" så ligger bevisbyrden på hundeeierens side - kan kan ikke anta at en hvilken som helst person der ute automatisk har noen interesse av å opprette kontakt med en tilfeldig forbipasserende hund med mindre man aktivt sier i fra om at man ønsker det. Jeg forbeholder meg også retten til å ikke trenge å bli presentert for og identifisere meg for folks hunder, hundeelskere må gjerne finne dette uhøflig selv om jeg ikke forstår hvorfor.)

banana skrev:

Mine barn er 8 og 12 og har hatt tilnærmet null omgang med dyr. De vet at de skal være snille med dyr, at de ikke er leketøy og at man skal spørre om man kan klappe før man klapper. Men dette vet de i teorien, og ut fra svært svært begrenset omgang med et par sofahunder, og jeg vet ikke om de vil kunne omsette det i praksis i enhver situasjon.

(8-åringen er nok redd for større hunder etter flere uavhengige episoder med hunder som har vært nesten like store som henne og som "er så snill, så, vil bare leke" og slikker i ansiktet eller kommer altfor nær uten at eieren har kontroll. Jeg forstår virkelig ikke at ikke hundeeiere forstår at for små barn er hunden stor, og mange vil synes den er skremmende. Min klare mening er at når det gjelder å såkalt "hilse på" så ligger bevisbyrden på hundeeierens side - kan kan ikke anta at en hvilken som helst person der ute automatisk har noen interesse av å opprette kontakt med en tilfeldig forbipasserende hund med mindre man aktivt sier i fra om at man ønsker det. Jeg forbeholder meg også retten til å ikke trenge å bli presentert for og identifisere meg for folks hunder, hundeelskere må gjerne finne dette uhøflig selv om jeg ikke forstår hvorfor.)

Nei, men da antar jeg dere møter på såpass få hunder at dette uansett ikke vil være noe problem da? Siden du ikke vet om de klarer sette det i praksis som du selv sier.

Og de idiotene som lar hunden fly bort til gud og hvermann kan ikke jeg svare for. Rett og slett. Jeg vet ikke hva de tenker på (eller ikke tenker).

Jeg ble selv bitt av hund på løpetur; jeg kom bakfra (pratende med sidemannen), hunden gikk i bånd. Hunden var selvsagt verdens snilleste, og hadde aldri bitt før. Den ble sikkert skremt, jeg skjønner det, men faktum forblir at den bet meg i låret (i kinnhøyde for en tre-fireåring) uten at jeg hadde gjort noe annet enn å jogge forbi på fortauet. Én gang er den første for alle hunder som biter, og jeg tenker stadig vekk på om den har bitt et barn en gang senere, og om jeg har noe av skylden fordi jeg ikke anmeldte.

Og jeg stopper å løpe hver gang jeg treffer en hund i marka. Litt plagsomt for pulsen, men heller det.

Avatar skrev:

Nei, men da antar jeg dere møter på såpass få hunder at dette uansett ikke vil være noe problem da? Siden du ikke vet om de klarer sette det i praksis som du selv sier.

Og de idiotene som lar hunden fly bort til gud og hvermann kan ikke jeg svare for. Rett og slett. Jeg vet ikke hva de tenker på (eller ikke tenker).

Ja, det er ikke ofte vi møter noen som har med seg hund nå for tiden. Ingen av våre omgangsvenner har det, naboene holder heldigvis hundene i bånd, og den av mine "gamle venner" som har hund er fornærmet fordi jeg ikke lar henne ta hunden med inn når hun kommer så hun kommer ikke lenger. Men hun er typen som presenterer hunden før hun presenterer mannen og barnet, og synes at det er helt normalt å la hunden slikke på føttene til folk for å hilse. 🙄

Mine barn drilles også i at de aldri skal gå bort til hunder som er bundet, at de skal spørre først, og la hunden komme til dem. De vet også godt at ikke alle hunder liker fremmede barn.

banana skrev:

Ja, det er ikke ofte vi møter noen som har med seg hund nå for tiden. Ingen av våre omgangsvenner har det, naboene holder heldigvis hundene i bånd, og den av mine "gamle venner" som har hund er fornærmet fordi jeg ikke lar henne ta hunden med inn når hun kommer så hun kommer ikke lenger. Men hun er typen som presenterer hunden før hun presenterer mannen og barnet, og synes at det er helt normalt å la hunden slikke på føttene til folk for å hilse. 🙄

Ja, det finnes noen av dem også.

Jeg bor i et boligområde med mange barn og mange hunder, men er fint lite plaget av at unger hiver seg over hunden vår. Nå er ikke den liten, men det er nesten alltid voksne med hund selv som hilser. Unger spør alltid først og det er ikke så mange forespørsler.

Jeg er forresten veldig glad at jeg, eller noen andre i husstanden a: ikke er redd hund og b: er altfor glad i hund og ønsker dem hjertelig velkommen til oss da vi først fikk besøk av den største Alaskan Malamuten jeg noensinne har sett - vi snakker ponny med pels - på hageterrassen en dag. Voven var på besøk hos rekkenaboen, kom seg løs, og ble forvirra på hvilken hage den skulle inn i da eier kalte på den. Ha ha, hunden havna hos oss, svære beistet. Hadde noen av oss vært redd hund da...

Og så oppdaget vi at de nye naboene sin hund har akkurat langt nok bånd til at den kunne smette inn gjennom en glipe mellom gjerde og hekk som skiller hagene våre, og komme seg helt inn i stua vår og plutselig en dag stå der med et digert hundesmil, flagrende ører og logrende hale: hei, naboene! (Stakkar naboen ble så flau da jeg fortalte hvor hunden hadde vært på besøk, og tettet prompte glipa. )

Jeg mener at som forelder, har jeg et ansvar for å lære min sønn hvordan han skal omgåes hunder, både de han kjenner godt, og fremmede hunder. (Og dyr generelt.) Farget av at også han er overvettes glad i hunder, er det blitt innprentet fra dag en at han aldri skal gå bort til en fremmed hund, uansett om den er i bånd eller løs. Han skal alltid vente på tillatelse fra eier før han får hilse på hunden. Sønnen min er og motorisk klossete, han har rykkete og stive bevegelser, så vi jobber mye med hvordan han skal holde hender og hvordan pelsen skal strykes om han får lov å hilse på hunden, for at hunden ikke skal bli redd av bevegelsene hans.

Så, når det kommer til dyrehold (spesielt hund) og unger, syns jeg ansvaret ligger på både hundeeier og foreldre - hundeeier skal overholde båndtvang og respektere at enkelte er både redd for- og misliker dyret deres, foreldre skal lære barn - og søren ta voksne generelt - at hunder (dyr) er levende vesner som og har krav på respekt.

Jeg syns Maverick virker som en veldig bra hundeeier, og helt uten å ha sauer er jeg temmelig lei alle som ikke respekterer båndtvangen, ihvertfall ikke for sine "usedvanlig snille" hunder. Jeg er også lei av hundeeiere som syns det er en selvfølge at hunden skal få hilse, snuse folk i skrittet og hoppe opp med sølete poter.

Har ikke satt meg inn i den aktuelle saken her bortsett fra det som kommer fram i tråden, og gidder ikke heller siden det tydeligvis ikke er lett å få oversikt over hvilken historie som stemmer best med virkeligheten.

Inagh skrev:

Så, når det kommer til dyrehold (spesielt hund) og unger, syns jeg ansvaret ligger på både hundeeier og foreldre - hundeeier skal overholde båndtvang og respektere at enkelte er både redd for- og misliker dyret deres, foreldre skal lære barn - og søren ta voksne generelt - at hunder (dyr) er levende vesner som og har krav på respekt.

Ja!

Ja man skal lære unger å omgås dyr med respekt, men spesialkunnskap om enkeltdyr (lese dyrets språk osv) kan man ikke forvente enten det er snakk om katter, hunder eller hengebuksvin. Der må hundeeiere ha listen lav med tanke på forventninger til andre.

Min eneste forventning til hundeeiere er at de holder dyret i bånd i avstand til meg og spør før de lar hunden hilse, samt plukker opp rubbel av bit av bæsj og kaster det i sin egen søppelkasse. De dyktige hundeeierne gjør dette. Alt for mange gjør ikke og burde ikke fått ha hund.

Guava skrev:

Ja man skal lære unger å omgås dyr med respekt, men spesialkunnskap om enkeltdyr (lese dyrets språk osv) kan man ikke forvente enten det er snakk om katter, hunder eller hengebuksvin. Der må hundeeiere ha listen lav med tanke på forventninger til andre.

Min eneste forventning til hundeeiere er at de holder dyret i bånd i avstand til meg og spør før de lar hunden hilse, samt plukker opp rubbel av bit av bæsj og kaster det i sin egen søppelkasse. De dyktige hundeeierne gjør dette. Alt for mange gjør ikke og burde ikke fått ha hund.

Enig.

Guava: det tror jeg svært få dyre(hunde)eiere forventer.

Og så syns jeg ikke det handler om å være en dyktig hundeeier. Det burde vært en selvfølge. Noe jeg vet det for noen ikke er!

Det er alltid haugevis med bæsjeposer i vårt søppelspann og jeg må innrømme at jeg syns det er dødsekkelt. Selvsagt bedre at de ligger hos oss enn langs veien, men det er tydeligvis mange som syns at vårt spann ligger lagelig til for hundebæsjen sin. Det er sikkert minst 10 poser pr. henting oppi der og det er sånn at jeg snart blir litt sur tror jeg.

Jeg skjønner jo hvorfor. Våre søppelspann står uten særlig innsyn fra huset vårt og naboenes hus, så det er lett å slenge bæsjen oppi der uten at noen ser det.

Men, skal ikke klage altså. Bæsj i grøfta er mye, mye verre enn bæsj i søpla.

Vi har klistremerke på vår. A'la "Her er bæsjeposer velkommen". Heller det enn i grøfta ja. Jeg blir ekstremt sur av å gå tur i hundebæsj og sier gladelig fra til de som "glemmer" plukke opp.