Det var jo lite nyansering her da.
Jeg synes det er greit at mannen tjener mest siden han jobber 100% og jeg 80%. Men det er jo litt tilfeldigheter at det er sånn da. Han pendler, og jeg jobber nært hjem og barnehage. Jeg skulle gjerne jobbet bare 60% jeg, men det har vi ikke råd til. Han føler at han får brukt kompetanse og utviklet seg mye i jobben. Jeg trives i jobben min også, men trives også når jeg ikke er på jobb. Jeg er nok mye mer bedagelig anlagt sånnn sett. Det er mange andre ting jeg heller skulle gjort. Men en fin balanse er bra. Jeg vil ha mer tid jeg. Mer tid til ungene, til å ikke ha det travelt, til å gjøre ting, oppleve ting, leve. Å jobbe redusert gir meg mulighet til det.
Vi har vært sammen lenge, og alt av lån, forsikringer, et.c. står på oss begge. Så jeg tror ikke at redusert stilling, permisjon i ny og ne, et.c. vil påvirke pensjonen min noe særlig. Tror faktisk jeg har lengre opptjeningsgrunnlag enn mannen også, om jeg ikke tar feil.
"Men hvis beslutningene ikke tas i fellesskap, viser undersøkelsen at ferie og reiser, mat og klær, og større innkjøp som møbler og hvitevarer er kvinnenes domene. Menn sier i litt større grad at de til syvende og sist tar beslutninger om forsikringer, opptak av lån og sparing og pengeplasseringer." (NRK)
Denne var litt morsom da. Tror nok jeg dekker både mannlige og kvinnelige beslutninger i hjemmet. Alt økonomisk ordner jeg. Det samme med forsikringer. Mannen tar seg mer av praktiske gjøremål. Er bilmann, handymann og ordner elektroniske ting.
Så alle kvinner som vil jobbe redusert og som av praktiske grunner synes det er greit at mannen tjener mest, behøver jo ikke være helt tapt bak en vogn. Men selvsagt hvis de baserer hele tilværelsen sin på dette, så kan de jo gå på en smell.
Dronningen
15k innlegg