Erik Solheim ble som leder av SV i sin tid anklaget for å være en politisk værhane. Frp blir daglig, og med rette, anklaget for det samme. Men finnes det noen som er i stand til å utkonkurrere den sittende regjeringen i værhanevirksomhet?
I forrige uke gjorde regjeringen en klassisk u-sving i blasfemisaken. Ikke fordi de hadde tatt nye argumenter inn over seg, men fordi en nærmest samlet folkeopinion ledet av mediene var imot. Nå gjør regjeringen det samme igjen i hijabsaken. Storberget har vært tungt involvert i begge sakene, og fremstår mer og mer som en politisk narr. Det er først når han blir stilt til veggs, at han ser behovet for å legge saken ut til høring hvor politiet også får uttale seg. Jeg synes hijabsaken forsterker Inge Lønnings kritikk av regjeringen, hvor han påpeker regjeringens manglende evne til å la meningsmotstandere komme til orde. En slik overkjøringstaktikk virker underlig når regjeringen åpenbart ikke er enige med seg selv. SV mener hijab må være tillatt, Ap mener egentlig ingenting bortsett fra at de mener det samme som velgerne. Sp mente nok i blasfemisaken og holder klokelig kjeft. Dette kommer sikkert ikke til å bli den siste saken hvor regjeringen dummer seg ut, hvis de fortsetter å bli "enige" om regjeringens synspunkter og ta debattene etterpå.
Navnet rødgrønn regjering er vel inspirert av partifargene, men jeg lurer på om det ikke egentlig er et resultat av noen forutseende rådgivere som innså potensielle samarbeidsproblemer og at navnet henviser til selvmotsigelsen rødt og grønt gir (jf. trafikklys). Både blasfemisaken og hijabsaken viser også at regjereringen egnetlig ikke behøver å ha noen standpunkter i utgangspunktet. De kan jo bare spørre folket først slik som Det politiske parti ville gjøre. Politikken de fører er jo allikevel den samme. Og da kunne de i tillegg fremstått med et snev av integritet.
Ukjent
