Småbarnsmødre vil ha "nye" pupper

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article675467.ece

Jeg syns dette er trist. Hvorfor kan man ikke akseptere kroppens endringer? Jeg skjønner de som av helsemessige årsaker som ryggproblemer for for store bryst osv. får minsket størrelsen på brystene, men dette som står i linken syns jeg er trist.

Ja, jeg synes også det er trist.

Jeg ser ikke noe galt med dette. Det får være deres sak, spør du meg
(jeg er selv operert, men andre veien 🙄 )

Selvfølgelig får det være deres sak, men trist er det at det er slik. Det er opp til hver enkelt hva en gjør med kroppen sin, men ting utvikler seg og det får ofte en smitteeffekt. Kan bare se over til USA.

Denne diskusjonen var oppe for ikke lenge siden, men jeg mener det samme som da. I utgangspunktet får det være opp til en hver, men da får man heller ikke komme å si at man ikke sender ut det som kan være uheldige signaler når man velger å gjøre noe sånt.

:billettmerket mikropupper etter to amminger:

Tja, jeg synes det er veldig trist at så mange bruker så mye ressurser på å være misfornøyde med kroppene sine, uavhengig av om de opererer inn silikoninnlegg eller ikke.

Men man kan jo ikke helt velge selv om man er misfornøyd med kroppen sin!
Det er klart man må skjønne at kroppen forandrer seg under en graviditet, men noen er jo mer uheldige enn andre med hvordan ting blir seende ut etterpå.
Jeg synes det er greit å ta silikon om man er så misfornøyd, man lever bare en gang og det er nok ikke noe greit å leve livet med dårlig selvtillit.
Jeg har tvillinger og var ekstremt stor, magen er dermed ikke pen, og det er slitsomt, jeg tør ikke kle av meg i offentlige sammenheng (som feks svømmehall, da dusjer jeg før jeg reiser og når jeg kommer hjem), jeg kan ikke gå med de klærne jeg vil, skulle ønske jeg bare kunne akspetere det, men det kan jeg dog ikke.
Så jeg kommer til å operer det bort, det kommer til å hjelpe meg, så får jeg heller la være å skrive det i avisen hvis det blir så stor smitteeffekt av det, eller sender ut dårlige signaler.

Blomst skrev:

Men man kan jo ikke helt velge selv om man er misfornøyd med kroppen sin!

Det mener jeg faktisk at man kan. Man kan velge å være fornøyd med det en har. Det er ikke noe som kommer av seg selv, men noe de aller fleste må jobbe en del med.

Det er jo ikke sånn at "dårlig selvtillit" og "operasjon" er de eneste to alternativene, da, Blomst. Det finnes masse folk som vandrer rundt i verden med hengepupper, slaskemage og flott selvtillit.


På samfunnsnivå: Jeg syns det er synd at det utvikler seg slik at man ser seg i speilet og ser et forbedringsprosjekt, og ikke et "status quo" ("sånn ser jeg altså ut nå. Hm. Jaja.").

På et individnivå: Folk må selvsagt få gjøre som de vil.

Niobe skrev:

Det mener jeg faktisk at man kan. Man kan velge å være fornøyd med det en har. Det er ikke noe som kommer av seg selv, men noe de aller fleste må jobbe en del med.

Ja jeg kan bare snakke for meg selv da, jeg har jobbet med det i 6 år å jeg sliter fremdeles med selvtilliten min og jeg kommer aldri til å kle av meg offentlig med den magen jeg har nå.

Polyanna skrev:

Det er jo ikke sånn at "dårlig selvtillit" og "operasjon" er de eneste to alternativene, da, Blomst. Det finnes masse folk som vandrer rundt i verden med hengepupper, slaskemage og flott selvtillit.


På samfunnsnivå: Jeg syns det er synd at det utvikler seg slik at man ser seg i speilet og ser et forbedringsprosjekt, og ikke et "status quo" ("sånn ser jeg altså ut nå. Hm. Jaja.").

På et individnivå: Folk må selvsagt få gjøre som de vil.

Nei jeg sa ikke det var det,men jeg sa at hvis man har så dårlig selvtillit så synes jeg det er greit, jeg beundrer de som ikke bryr seg om hengemage og hengepupper jeg, og skulle ønske jeg kunne akseptere min mage.

Om man som voksen kvinne, etter å ha født de barna man skal ha, velger å bruke en slump med penger på å "fikse" på kroppen slik at man kan bli mer fornøyd med den man er, synes jeg ikke det er en uting. Heller silikonpupper eller arr etter bukplastikk, enn deprimert og innesluttet liksom. Satt på spissen, selvsagt. Det finnes mange gråsoner.

Blomst skrev:

Men man kan jo ikke helt velge selv om man er misfornøyd med kroppen sin!
Det er klart man må skjønne at kroppen forandrer seg under en graviditet, men noen er jo mer uheldige enn andre med hvordan ting blir seende ut etterpå.

I stor grad så kan man det. Hvor fornøyd man er med kroppen sin, ser ut til å henge lite sammen med hvordan kroppen faktisk ser ut og mye mer sammen med mental status.

Jeg påstår ikke at det bare er å knipse med fingrene og si "nå liker jeg kroppen min", men det er mulig å lære seg å like den bedre, slik den er, med hard og målrettet innsats. Og det er slett ikke bare folk med flott kropp som er fornøyd med hvordan de ser ut. På samme måte som det finnes nok av eksempler på modeller med dårlig kroppslig selvtillit.

Det høres sikkert rart ut, men jeg har aldri vært mer glad i kroppen min enn nå. Før var jeg veldig fokusert på min mage som var for stor. Nå har jeg fjernet begge brystene pga brystkreft og kan ikke få noen nye bryst, men jeg har klart å glede meg over at jeg lever og bestemt meg for å akseptere kroppen min slik den er nå.

Ja, jeg har grått mine tårer etter at siste brystet ble fjernet i november i fjor, men jeg har kommet over det.

Det betyr ikke at jeg ikke forstår de som sliter med kroppsbildet for jeg har vært der selv. Slik livet er nå så orker jeg ikke å tappe min energi på mine tapte bryst. Jeg har grått og sørget, og kanskje jeg vil gjøre det igjen, men jeg nekter å la tankene fokusere på det.

Alt blir realtivt ut i fra øyet som ser. Til syvende og sist så er det hva vi bruker tankene våre til. Selvtillit har ikke bare med utseendet å gjøre.

Jeg synes det er litt trist, men det er samtidig ganske hyklersk av meg. Jeg kan nemlig selv fint akseptere at puppene siger, men magehenget jeg har fått etter fødslene sliter jeg tungt med å godta. Det blir jo samme sak, så jeg skyter meg selv litt i beinet. I en perfekt verden skulle jeg selvsagt ønske at alle (inkludert meg selv) kunne godta og heller fnise litt over hva årene gjør med kroppene våre.

I blame the yummy mummies. Plutselig blir alle andre som unger i lekebutikken: Seee! Sånn vil jeg også ha! Den gamle jeg har hjemme er stygg/ødelagt/funker ikke/er utgått modell/oppbrukt/falmet - men den! DEN var fin den!

I min verden (som er veldig svartt/hvitt for tiden) kan jeg utmerket se at det kommer et punkt hvor man føler trang til å fikse et praktisk problem: Den ene puppen er større enn den andre pga gjentatte mastitter, mageforkleet gjør det umulig å kjøpe bukser som faktisk passer/passet resten av underkroppen, man bruker en formue i soppmidler som aldri hjelper helt mot kløen dypt nede i foldene... Praktisk problem, praktisk løsning.

I vår omgangskrets er det etter hvert flertallet som har fikset puppene etter småbarnstiden. Jepp, flertallet. Og de fleste er blitt riktig så pene, og det er vanskelig å se uten at du vet om det. (Grunnen til at det i det hele tatt vites er at det er så gøysi og rampete å kneppe opp og vise frem resultatet når man er godt nedi vinflaskene på venninnekvelder.) For det er ikke gigapupper som er på ønskelisten, men bare få tilbake de lubne B-cupene de hadde før de ble erstattet med hengepupp-B'n. Vi vil ha dem tilbake sånn vi hadde før.

(Bortsett fra én - der var argumentet at alle BH-ene var blitt for store og det ble så dyrt å kjøpe nye... Økonomisk glitrende argument.)

Jessica skrev:

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article675467.ece

Jeg syns dette er trist. Hvorfor kan man ikke akseptere kroppens endringer? Jeg skjønner de som av helsemessige årsaker som ryggproblemer for for store bryst osv. får minsket størrelsen på brystene, men dette som står i linken syns jeg er trist.

Hvorfor har du så lett for å akseptere fysiske årsaker, men ikke psykiske?

Skremmern skrev:

Hvorfor har du så lett for å akseptere fysiske årsaker, men ikke psykiske?

Fordi psykiske årsaker er noe man kan jobbe med seg selv med. Det vet jeg alt om.....

Miss Norway skrev:

I min verden (som er veldig svartt/hvitt for tiden) kan jeg utmerket se at det kommer et punkt hvor man føler trang til å fikse et praktisk problem: Den ene puppen er større enn den andre pga gjentatte mastitter, mageforkleet gjør det umulig å kjøpe bukser som faktisk passer/passet resten av underkroppen, man bruker en formue i soppmidler som aldri hjelper helt mot kløen dypt nede i foldene... Praktisk problem, praktisk løsning.

Det er et veldig praktisk problem for meg å ikke finne BHer som passer, og ikke kunne kjøpe en vanlig bikini i en vanlig klesbutikk. Men det er nok ikke mer akseptert at jeg tar silikon av den grunn. Det er dårlig med hengepupp her altså, da kunne jeg i hvert fall rulla dem opp og fylt BHen.

Avatar skrev:

Det er et veldig praktisk problem for meg å ikke finne BHer som passer, og ikke kunne kjøpe en vanlig bikini i en vanlig klesbutikk.

Ditto her. Heldigvis finnes det spesialsjapper. Problem fixed.