Flytte fra hus til leilighet?

Vi har bodd i halvsentrale leiligheter hele tida (for tida på 90 kvm), og vi ville aldri valgt annerledes. Vi har minimalt med vedlikehold og stell, trenger ikke å ha bil, og ungene tar seg fint rundt i byen på egen hånd med kollektivtransport. De kommer nok til å gå på vgs i sentrum, og det blir lett og greit herfra. (Vi sliter kronisk med at vi har for mange ting, da, men jobber med saken.)

Toffskij skrev:

Vi har bodd i halvsentrale leiligheter hele tida (for tida på 90 kvm), og vi ville aldri valgt annerledes. Vi har minimalt med vedlikehold og stell, trenger ikke å ha bil, og ungene tar seg fint rundt i byen på egen hånd med kollektivtransport. De kommer nok til å gå på vgs i sentrum, og det blir lett og greit herfra. (Vi sliter kronisk med at vi har for mange ting, da, men jobber med saken.)

Husker vagt bilder fra leiligheten deres, den hadde vært midt i blinken ja! Også fire stk. månedskort og ferdig med det, bliss!! Jeg er så vaksinert mot bilkjøring at jeg har ikke ord. Men det er klart tre timer pendling hver dag, litt over fire om jeg tar buss, det kjennes. Og det er fortsatt maaange år igjen å jobbe. 😎

Jeg bor i 1. etg. og trives med det. For min del er akkurat det viktig siden jeg har små barn og det da er enklere for barna å komme seg ut og inn. I tillegg får jeg da større uteplass siden jeg og kan benytte den felles plenen som ligger utenfor leiligheten min. Jeg trenger heller ikke å tenke på at lyd skal forplante seg til leilighet under. Bygget jeg bor er veldig nytt, og veldig godt isolert så jeg hører knapt noe fra naboene. Bortsett fra de rett over som har hund. Kan høre når hunden logrer.

Nabolaget her er genrelt sett veldig rolig så støy utenfra er heller ikke noe problem. Men det vil jo såklart variere.



Min mor bor i 3. etg. i en annen blokk i nabolaget, og jeg synes faktisk det er upraktisk fordi det da blir så langt å gå når man skal ut, eller ned i kjelleren til bilen. Man skal ikke kimse av hvor irriterende det kan være å fly opp og ned med masse handleposer, eller fordi man har glemt noe.
Men akkurat det der er selvfølgelig et personlig valg.

Nå er vi 2 voksne og 4 barn, så det blir enebolig noen år til. Men jeg gleder meg vilt til vi skal kvitte oss med huset og flytte inn i leilighet Eldste blir 14 i år, yngste 11. Så når det etter hvert krymper litt på antall hjemmeboende barn blir det leilighet. Litt mer sentralt, og mindre vedlikehold.

Ut fra det du skriver høres det jo absolutt ut som om det vil være en god idé for hele familien å flytte med sentralt. Bare tanken på 3-4 timer pendling hver dag i tillegg kjøring av ungdommene er grunn nok....

emm skrev:

Husker vagt bilder fra leiligheten deres, den hadde vært midt i blinken ja! Også fire stk. månedskort og ferdig med det, bliss!! Jeg er så vaksinert mot bilkjøring at jeg har ikke ord. Men det er klart tre timer pendling hver dag, litt over fire om jeg tar buss, det kjennes. Og det er fortsatt maaange år igjen å jobbe. 😎

Ulempen med vår leilighet er at soverommene er litt i minste laget for tenåringene, i hvert fall i kombinasjon med at det bare er én oppholdssone. Men vi kan bygge om litt og få en tv-stue-sone i andre etasje, da ville nok mye være gjort, tror jeg. (Men det strider mot ikke-noe-vedlikehold-prinsippet, da!)

frukt skrev:

Min mor bor i 3. etg. i en annen blokk i nabolaget, og jeg synes faktisk det er upraktisk fordi det da blir så langt å gå når man skal ut, eller ned i kjelleren til bilen. Man skal ikke kimse av hvor irriterende det kan være å fly opp og ned med masse handleposer, eller fordi man har glemt noe.
Men akkurat det der er selvfølgelig et personlig valg.

Akkurat det er en vanesak, vil jeg si. Har bodd ti år i tredje etasje (uten heis) nå, og man lærer seg å bære med seg mye opp trappene.
Også enig i at med små barn er det fint å bo i første med plen rett utafor platten sin, det har jeg også gjort.

Vi ser for oss flere scenarier om ca 10 års tid. Det ene er å bli boende. Vi kan bo i huset til vi blir 100, vi har inngang uten trapper og mulighet til å kunne bo på et plan uten å gjøre altfor store grep. Det andre er å flytte til sentrum, men ikke snakk om at jeg skal ha noen enkel og lettstelt leilighet. Jeg ønsker meg gammelt Bergenshus eller noe lignende, oppussing, trapper og bratte bakker, Sandviken, Nordnes eller Skansen. Man må ikke ha det for enkelt, da blir man feit og lat.
Tredje alternativ er en knøtteleilighet med sjøutsikt ikke langt fra der vi bor og en skikkelig digg hytte eller leilighet i utlandet, men det blir ikke før vi er pensjonister og det er kjempelenge til.

Jeg tror uansett at det er sunt å nedskalere eiendelene gjennom kontinuerlig rydding, kasting og loppisdonasjon.

emm skrev:

Vi tenker endel på området dere bor, Tallulah. Uansett skal det være et kort strekk med kollektivt til Oslo S.

Ja, kom kom! Det er jo ikke et vell av store leiligheter i denne bydelen, men det finnes. Er til stadighet noe til salgs. borettslaget vårt. De fleste leiligheten har to soverom, men mange er bygget om til å ha tre ved å flytte kjøkkenet.

Dere er OBOS-medlemmer? Hvis ikke, meld dere inn fort som svint. Vi tok vår på forkjøpsrett. Fikk faktisk to andre også som vi sa nei til, selv om folk med mye lengre ansiennitet også sto på lista.

frukt skrev:

Min mor bor i 3. etg. i en annen blokk i nabolaget, og jeg synes faktisk det er upraktisk fordi det da blir så langt å gå når man skal ut, eller ned i kjelleren til bilen. Man skal ikke kimse av hvor irriterende det kan være å fly opp og ned med masse handleposer, eller fordi man har glemt noe.

Akkurat det tror jeg kun er en problemstilling for folk som "alltid" har bodd i hus eller første etasje. Vi bor i tredje og glemmer ikke noe ute på gata liksom.

Vi er også inne på tanken, men ønsker å vente til barna har flyttet ut. Med kjærester, venner på "game"-besøk og et vorspiel i ny og ne (attenåringen, ikke femtenåringen ) er kjellerstua gull verdt. Og så er det jo gjerne ikke slik at en nittenåring flytter ut og blir boende borte resten av livet. Jeg hadde jo mitt barndomshjem som base i lange sommerferier, leseperioder under studier, et halvår der jeg jobbet etc. i flere år etter at jeg strengt tatt var flyttet ut, og det samme hadde mine søsken. Jeg tenker at det er en periode mellom 19 og 25-ish der barna egentlig har flyttet ut, men likevel er relativt ofte hjemme/har relativt lite plass til å oppbevare ting selv, der det kan være praktisk å ha hus i stedet for leilighet. Og hva når barnebarna kommer? Jeg vil jo gjerne ha plass nok til at jeg kan ha overnatting av hele bunten samtidig, har jo ikke planer om å bli for gammel til svære familiebesøk før jeg er 80 +. Nei, jeg tror nok det blir noen år før jeg er klar for leilighet likevel, jeg.

Vi flyttet oss nedover i areal for noen år siden, fra stor enebolig med hage til praktisk, ny og romslig tomannsbolig. Det er fantastisk å bo i noe nytt som ikke vil trenge oppussing og vedlikehold på en god del år.

Alt det rine skriver er grunnen til at vi fremdeles bor her vi bor og muligens blir boende. Eldste på 25 flyttet ut «på ordentlig» i sommer, før det har han bodd borte på studenthybel og hatt barndomshjemmet som base i alle ferier. Nå er han etablert med kjæreste som er to år eldre, og jeg vil ikke bli overrasket om det kommer barnebarn om noen år. De planlegger å flytte til hennes hjemby, og jeg vil jo gjerne ha plass til at de kan komme her også. Mellomste på snart 20 har begynt på samme løpet som broren, og før hun også får sitt eget hjem vil dette være hjemme for henne.

Vi bor nær min jobb, mannen har en time pendling hver vei. På sikt ender vi kanskje opp med en liten leilighet som «hytte» i sentrum, og med huset vårt som hovedbase.

Tallulah skrev:

Dere er OBOS-medlemmer? Hvis ikke, meld dere inn fort som svint. Vi tok vår på forkjøpsrett. Fikk faktisk to andre også som vi sa nei til, selv om folk med mye lengre ansiennitet også sto på lista.

Ja, både mannen og jeg arvet medlemskap, så han har 47 år og jeg 45. Barna fikk når de ble født, det er jo så greit å ha en gang!

Bor i enebolig med to barn på 14 og 10 og tenker på å nedskalere. Men det blir nok mindre enebolig, tomannsbolig el først, avhengig av hva som dukker opp.

Vi har jo bodd i leilighet hele tiden, og det går helt fint det, altså.

Et ekstra oppholdsrom, eller store nok rom til tenåringene til at de kan ha besøk der, er en veldig god investering i livskvalitet for alle. Jeg ville heller hatt et voksensoverom med bare plass til seng og gitt ungene store nok rom til å ha (sove-)sofa og plass til venner og kanskje en TV.

Det kan også være greit at ikke alle soverommene ligger vegg i vegg, med tanke på privatliv både den ene og andre veien.

Og ekstra bad, eller i alle fall to toaletter, er absolutt et poeng med to tenåringer i hus. (Vi har bare én tenåring og klarer oss med ett bad, men det er litt styrete de få morgenene vi står opp omtrent samtidig alle tre.)

Et rom som gjester kan sove på er også fint å ha. Men det kan jo godt kombineres med å være ekstra oppholdsrom og/eller kontorplass.

Vi bor i leilighet på 100 m2 og vi er 5 stk. Vi har 4 soverom, men bare 1 bad. Det går overraskende bra, men vi er vant med det. 🙂

Vi har en bod nede/inne i hovedetasjen, og så har vi masse bodplass oppe i loftsboder(kryploft). I tillegg har vi en utebod. Vi har også garasje i garasjeannlegg med plass til 1 bil.

Vi har veranda og det er jo naturligvis helt nødvendig!