Vi må snakke om Kevin

Har dere sett den? Jeg var å så den i går og likte den kjempegodt! En fantastisk Tilda Swinton i hovedrollen som mor til Kevin. Terningkast 5 fra meg. Hva synes dere?

Jeg har ikke sett den, men har store planer om det.

Tilda Swinton er bra!

Filmen vet jeg ikke noe om. Hva handler den om?

Har den på dvd og skal se den når anledningen byr seg.

Hyacinth skrev:

Tilda Swinton er bra!

Filmen vet jeg ikke noe om. Hva handler den om?

Den handler om en dame som får en sønn hun fra første stund tar avstand fra fordi hun ikke kan identifisere seg med han og fordi han er svært vanskelig som barn. Den starter med slutten og går så bakover. Sønnen begår massedrap som 16-åring. Filmen stiller mange spørsmål og gir få svar. En skikkelig tankevekker, samtidig som den er filmatisk meget sterk. Dynamikken mellom rollefigurene er utrolig strek, og Tilda Swinton fortjener oscar for sin helt fantastiske rolleprestasjon.

Jeg har veldig lyst til å se den, men frykter den blir for sterk med Utøya friskt i minne.

Kommer den på kino i disse dager? Eller på DVD? Eller er det en "gammel" film?
Høres bra ut.

Nelly Nickers skrev:

Kommer den på kino i disse dager? Eller på DVD? Eller er det en "gammel" film?
Høres bra ut.

Den går på kino nå. Den skulle egentlig settes opp i august, men ble flyttet pga Utøya. MEN selv om det er noen likheter der, er dette først og fremst en film om en mor-sønn-relasjon og følelsen av utilstrekkelighet, fortvilelse og skam.

Jeg har nettopp sett den. Jeg kjenner et stort behov for å diskutere den, kjenner jeg. I lys av Utøya. Jeg får ikke bestemt meg for denne historien og hva som skjedde som gjorde at det endte som filmen ender.

Jeg vil ikke si den var fin da. Dette var kanskje den vondeste filmen jeg noensinne har sett. Men den var veldig høy kvalitet.

Denne filmen gjorde meg så vondt at jeg faktisk angrer på å ha sett den.
Det er ikke ofte jeg gjør.
Jeg så hele, jeg skjønte fort hvor vondt det kom til å gjøre, men jeg så den likevel.

Jeg tror egentlig ikke Kevin trengte å bli en dårlig fyr. Jeg tror han var født med noen utfordringer, men så kom det en alvorlig tilknytnigsproblematikk kombinert med personligheten hans også ble han som han ble. Jeg hadde så vondt av alle sammen at jeg er kvalm enda.

Jeg ble nysgjerrig på denne filmen da jeg først så denne tråden. Etter de siste innleggene her blir jeg brått litt usikker på om jeg vil se den. Legger den på hvil til helga.

Jeg tror at jeg vil anbefale å se den. Jeg tenker at den først og fremst var uhyggelig lærerik og interessant.

Jeg tror jeg identifiserer meg for mye med moren; det spiller for mye på en del av mine aller største redsler.

Jeg vil ikke avbefale den, det er en god film. Jeg har det bare ganske fælt med å ha sett den, haha.

Jeg også, Kitty. Men jeg unner flere følelsen. :raus:


Nei, jeg kjenner på følelsene som mamma jeg også. Virkelig. Det er det som gjør den så smertefull. Pluss noen ting fra eget liv som jeg ikke vil beskrive på åpent forum.

Jeg tenker at det veldig godt kan være en nyttig film å se. Når du blir tvunget til å se på monsteret, så blir du nødt til å se deg selv i det samtidig, og du blir nødt til å utforske den delen av deg selv.

Kitty Bastard skrev:

Jeg tenker at det veldig godt kan være en nyttig film å se. Når du blir tvunget til å se på monsteret, så blir du nødt til å se deg selv i det samtidig, og du blir nødt til å utforske den delen av deg selv.

Ja. Det er noe med dette her jeg kjenner et veldig behov for å diskutere skikkelig.
Det er veldig gjenkjennelig. Samtidig som det er abnormt og ekstremt og helt annerledes.

Det får det til å føles ut som det skal så veldig lite til før en gutt blir et monster.