Når vi sa/gjorde noe morsomt/kleint/pinlig

Ja, fortell om morsomme/pinlige/kleine ting du har sagt eller gjort i det siste (eller for lenge siden).

Jeg har flere på lager, men jeg kan begynne med denne som skjedde for en drøy uke siden:

Pelen i Sogn og Fjordane: Utsjekking på hotellet og den lokale mannen i resepsjonen med tilhørende lokal dialekt spør hvordan oppholdet har vært. Jeg svarer: Vi har hatt det kjempeflott! Han sier: SJEKK FØRE.

Ja, ikke sant, tenker jeg! Her er vi virkelig på banen for vi har fulgt med på føret ettersom vi skal til Galdhøpiggen Og der skal det snø og vi har sommerdekk. Noe jeg selvsagt forteller for å vise at vi følger med. Jeg forklarer ganske inngående, men skjønner heldigvis ganske raskt at det var feil svar. Jag må spørre igjen hva det var han sa. Svaret var: KJEKT Å HØRE.

Jeg og mann var på tur med bikkja for en stund siden. Jeg rimelig svekket pga sykdom, så i møte med andre med hund, så pleide mannen å ta henne. Men nå var jeg der at jeg bare måtte prøve. Hadde møtt et par, og det gikk uten at vår spratt frem for å hilse. Men den vi nå møtte var en border collie, og jeg vet jo at vår er litt obs på disse. Spesielt om de går i gjetermodus med hodet senket, og stivt blikk. Noe denne gjorde...

Og dermed hopper jo vår frem, med ei uforberedt kjærring på slep... Tar et svalestup gjennom lufta og lander ved møtende mann sine ben... Bikkjene fornøyde, møtende mann både forskrekket og lattermild, min man bekymra for meg, og jeg paddeflau... ��

Jeg oppdaget, etter en time, at jeg hadde tatt på meg g-strengtrusa feil vei.

Pelen skrev:

Jeg har flere på lager, men jeg kan begynne med denne som skjedde for en drøy uke siden:

Pelen i Sogn og Fjordane: Utsjekking på hotellet og den lokale mannen i resepsjonen med tilhørende lokal dialekt spør hvordan oppholdet har vært. Jeg svarer: Vi har hatt det kjempeflott! Han sier: SJEKK FØRE.

Ja, ikke sant, tenker jeg! Her er vi virkelig på banen for vi har fulgt med på føret ettersom vi skal til Galdhøpiggen Og der skal det snø og vi har sommerdekk. Noe jeg selvsagt forteller for å vise at vi følger med. Jeg forklarer ganske inngående, men skjønner heldigvis ganske raskt at det var feil svar. Jag må spørre igjen hva det var han sa. Svaret var: KJEKT Å HØRE.

Haha, nesten helt lik min fra en ferietur denne uka:

Vi stopper bilen utenfor en Coop-butikk. Møter en dame ned puddel og blir stående og snakke. Jeg forteller om vår puddel, som døde i fjor. Hun er blid og hyggelig og skravler om både sin egen puddel og puddelen vår, og så sier hun: «Skal dere til Meny?». Jeg blir litt perpleks, tenker at vi står utenfor Coop, liksom, og hvorfor skulle vi til Meny? Så jeg svarer «Er det en Meny her også?». Jeg husker ikke helt hva hun svarer til det, men mannen min ler, og det viser seg at hun har spurt «Skal dere til med ny?». Altså ny hund...

Følte meg litt teit, men det var jo ikke mulig å høre forskjell...

Det har skjedd et par ganger at jeg har oppdaget sånn ved lunsjtider at genseren/toppen jeg har på har vært på vranga. En gang til og med snudd slik at merkelappen var på framsiden. :trøttommorgenen:

Jeg var på en butikk for å handle et par reiseeffekter. Går til kassen og småprater litt med den butikkansatte om ferie, siden det fremgår av varene mine at vi skal avgårde. Når jeg har betalt sier hun: "Du får ha god tur!" og i stedet for å si takk så sier jeg: "Ja, du får også ha god tur.".

Ingen nye, men jeg har følgende:
Jeg og mannen sitter på flyet mot USA og jeg prater med han om hvor naturlig det er for meg å prate på engelsk.
Flyvertinnen kommer og lurer på om vi vil ha noe å drikke. Jeg sier:
«One æppelsinjuice, please» flyvertinna får ikke med seg hva jeg sier og jeg sier tydeligere:
«ÆPPELSINJUICE»....tok tid før jeg innså at hadde sagt.

Che skrev:

Ingen nye, men jeg har følgende:
Jeg og mannen sitter på flyet mot USA og jeg prater med han om hvor naturlig det er for meg å prate på engelsk.
Flyvertinnen kommer og lurer på om vi vil ha noe å drikke. Jeg sier:
«One æppelsinjuice, please» flyvertinna får ikke med seg hva jeg sier og jeg sier tydeligere:
«ÆPPELSINJUICE»....tok tid før jeg innså at hadde sagt.

Minner meg om en gang jeg hadde Simon Says i engelskundervisningen ute i skolegården. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte eller om jeg i det hele tatt tenkte, men jeg presterte å si «touch your knees» med høy og tydelig k i «knees». Akkurat da kom en kollega forbi og sa «Den skal jeg huske!»

Satt i gang leteaksjon etter buffen som jeg hadde på meg. Bare å forberede seg til jeg begynner med briller.

Jeg sier jo aldri noe dumt, så klart, men jeg kan jo dele heishistorien igjen.

Det var den gang Maverick var purung og søt, og på en jobb utenbys ble nødt til å steppe inn som stagehand fordi de lokale mangla folk. (Scenearbeider.) På et tidspunkt befant jeg meg i en heis på vei opp til catering sammen med to komfyrer og en amerikansk roadie, og han spurte meg «wanna help me get this out?» Jeg syntes han var litt treig siden jeg jo i praksis kun var der nettopp for å hjelpe ham med å få komfyrene dit de skulle, men svarte allikevel «yeah, sure!»

To sekunder etterpå hadde jeg ham over, eh, hele meg, og indre kjapp rekonstruksjon av samtalen gjorde det åpenbart at det han egentlig sa var: «You wanna make out?»

Yeah. Sure.

Maverick: Den blir aldri gammel! Aldri!

Og det har hendt noen ganger at jeg har svart "Yeah, sure." Og hver gang kommer jeg plutselig på heishistorien din.

Vi hadde invitert en familie vi ikke kjente så godt på middag. De var en del eldre enn oss, og vi hadde veldig lyst til å gjøre godt inntrykk. Og mye gikk galt i forberedelsene, så jeg var superstresset. Vi satte oss til bords, og i vår krets er det en selvfølge med bordvers/bordbønn. Jeg sa «Vi tar O, du som metter», og hjernen min må følgende ha hengt seg opp i «fugl». For jeg stemte hvert fall i med «Alle fugler», mens resten begynte på bordverset...

Niobe skrev:

Vi hadde invitert en familie vi ikke kjente så godt på middag. De var en del eldre enn oss, og vi hadde veldig lyst til å gjøre godt inntrykk. Og mye gikk galt i forberedelsene, så jeg var superstresset. Vi satte oss til bords, og i vår krets er det en selvfølge med bordvers/bordbønn. Jeg sa «Vi tar O, du som metter», og hjernen min må følgende ha hengt seg opp i «fugl». For jeg stemte hvert fall i med «Alle fugler», mens resten begynte på bordverset...

Å herreguuuud, nå tissa jeg nesten på meg!

Jeg er belemret med selektivt dårlig hukommelse og velger stort sett å ikke huske sånt. Jeg kan spørre avkommet om de husker noe jeg burde blitt flau e.l. for.

Søskenbarnet mitt på ti år kommer til familie selskapet vårt og spør faren min - hva gjør horen nå hun utvider butikken? Jo hun går ut i spagat.. mora knalll rød men resten knakk i latter

Jeg er visst så ordentlig og velformulert at jeg ikke gjør så mye objektivt pinlig (hva jeg synes inni meg er noe annet), men i hvert fall gjorde følgende episode til at barna sa at de nesten ble litt flau av moren sin for aller første gang:
Det var NM-seminar i korpset, og siden jeg ikke kunne være med til NM for å høre dem live, spurte jeg eldste om det var planlagt en gjennomkjøring med publikum i løpet av seminaret. Hun skulle høre med dirigenten, og senere på dagen fikk jeg melding om at det ble gjennomkjøring kl. 13.30. Flotte greier, tenkte jeg, stilte opp i musikksalen presis, og det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at min ekstroverte datter hadde fikset en gjennomkjøring bare for meg :dåner:

Så de kjørte 15 minutts fantastisk musikk med ett temmelig introvert menneske som publikum, som satt med gråten i halsen og frenetisk prøvde å hoste opp en strategi for hva jeg skulle gjøre når stykket tok slutt klappe?

Nei.
Jeg reiste meg opp, sa tusen, tusen takk, I love you, smask, småløp ut i min flagrende blomsterkjole og snudde meg ikke tilbake.

Var i bryllup til en bekjent og der møtte jeg en tidligere kollega fra flere år tilbake. Hun var slank og fin men med en fin «gravideMage» så jeg gratulerer henne så fint. Vel fikk ganske raskt svar på den. «Å nei du. Jeg er ikke gravid for vi kan ikke få barn»

Snakk om å ønske et hull å synke i

Etter 14 dager på Kreta skulle vi fly derfra til Bergen og bare en rask mellomlanding i Oslo. Vi var litt stressa for vi fikk plutselig ikke sjekket inn til Bergensflyet og jeg hukka tak i en mørkhuda flyvert fra Norwegian og prøvde på min merkelige engelsk å forklare henne at vi hadde dårlig tid og måtte sjekke inn på nytt. Da kom det tørt på kav østlandsk «Du kan snakke norsk til meg for jeg forstår det»

Min var ikke noen engangsforeteelse. Jeg trodde nemlig lenge at vitrineskap het latrineskap. 😮 Og dette var midt på 90 tallet da vitrineskap var en stor greie og vi var i fase med oppussing og innkjøp av møbler. Need I say at jeg ønsket meg et vitrineskap? Jeg våger ikke tenke på hvor mange ganger jeg har sagt det før svigermor (lett lattermild) til slutt gjorde meg oppmerksom på feilen.