Løping - frustrasjon

Jeg vet at jeg har hatt x antall løpetråder før, men jeg må spørre igjen nå som jeg har helt konkrete data å forholde meg til (så jeg lurer ikke meg selv):

Jeg har løpt og gått 2-4 ganger i uka i et år, logget i Strava siden august (hvis det bare ble 2 ganger er begge gangene løping). De fleste uker har det vært tre økter løping. Løping stort sett rundt 5 km ±, gåing kan være alt fra et par km til 10 km, en sjelden gang mer (20 og 30 km går hhv. greit og nokså greit).

Frustrasjonen: jeg kan fortsatt ikke snakke mens jeg løper uansett hvor sakte jeg løper (ref. at rolig langtur skal gå i et tempo hvor man kan snakke). Det finnes uansett ikke noe tempo hvor pulsen min stabiliserer seg på et vettugt nivå, den øker gjennom hele økta. Etter 5 km på flatmark (rolig, rolig løping hele veien) er pulsen over 170 (makspuls 186). Etter 1 års jevn trening. Hva feiler det meg?

Astma?

Har du bedrevet noen form for intervalltrening? Det skal være veldig bra for å bedre formen.

Ingen astma, aldri tenkt tanken. Det er ikke pusten egentlig som slår meg som problemet.

Har trent intervaller av forskjellig type regelmessig, pluss at en del av treningen naturlig blir intervaller (konkurranse i kupert terreng).

Kanskje du er en non-responder?

https://coach.nine.com.au/2017/01/06/10/34/non-responder


Og en til om løping generelt
https://tonic.vice.com/en_us/article/4w375w/running-is-the-worst-way-to-get-fit

Hvis du vil, kan du sende brukernavnet ditt på Strava til meg på PM. Da kan jeg ta en kikk på øktene dine og se om jeg finner en logisk forklaring på problemet ditt.

Sånn i utgangspunktet tenker jeg at en som har løpt jevnlig over så lang tid bør kunne gjennomføre en rolig løpetur uten å nærme seg makspuls. Når så er sagt, er det veldig vanlig at folk som har løpt mye over mange år fortsatt må veldig ned i fart for å holde seg i pulssone 1 (rolig langturtempo) En del må faktisk gå, i i alle fall dersom løypa ikke er paddeflat.

Men har det vært annerledes før? Og klarer du å sykle i pratetempo med puls på 70% av maks. Og er makspulstesten av nyere dato, er du sikker på at det er ca maks.

Er du overvektig? Er maxpulsen riktig?
Man kan jogge saktere enn gangfart, det er bare å legge om bevegelsene og ta det heeelt med ro.

Dette opplever eg også. Eg har i halvtanna år forsøkt å springe (løpe) sammenhengande, men det går rett og slett ikkje. Det er maks 1 km, så gå, 1 km etc.

Pulsen går rett i 180+ Uansett kor sakte eg springer. På ellipsemaskin eller gåing i motbakke kan eg ha puls på 150-160, som eg reknar som normalt.

Eg har konkludert med at eg ein av dei 10 prosentane av befolkningen som er non responder. Som Frukt linkar til her. Likevel trenar eg mykje, men kondisjonen blir ganske enkelt ikkje betre. Det er trasig, altså. Men det er jo mange andre fordeler med å trene, sjølvsagt.

Likevel er det trasig å trene så mykje, men likevel bli forbigått av folk som knapt er aktive.

Jeg trodde at dette med non-responder var avlyst. https://www.runnersworld.com/training/a20844571/the-myth-of-exercise-non-responders/

Synnemor, jeg sender deg info for Strava, tusen takk. Når det er sagt er ikke alt registrert i Strava de siste par månedene. Da kjøpte jeg meg en Garmin-klokke og valgte å ikke ta absolutt alt over i Strava. Men alt er i Garmin Connect siden sen høst en gang, og det meste er også i Strava.

Morella skrev:

Er du overvektig? Er maxpulsen riktig?
Man kan jogge saktere enn gangfart, det er bare å legge om bevegelsene og ta det heeelt med ro.

Lett overvektig, makspulsen er vurdert av idrettspedagog som har fulgt meg i noen økter i høst.

Kanskje du må ta et par skritt tilbake, og begynne å gå raskt, og passe på å holde deg innenfor pulssone 1 og 2? Kombiner en slik langøkt på 1-1,5 timer med intervalltrening innenfor toppen av sone 3, så burde du etterhvert se framgang. Et annet mål på form, er dessuten at pulsen synker relativt raskt, uten at jeg husker hvor mange slag i løpet av et minutt som regnes som bra.

Jeg har fått hjelp av Synnemor til å se på hvordan jeg trener. Nå har jeg et spørsmål - til Synnemor eller andre som har god greie på det - og tenkte at det er interessant for flere enn meg. Derfor tar jeg det her i stedet for i PM til Synnemor (men tar utgangspunkt i de tips jeg har fått).

Når jeg løper intervaller i sone 3, f.eks. er planen noen lengere drag i pulsområde 152 - 162, til sammen 25- 30 minutter i sonen. Men er det noe poeng i pausene, egentlig? Jeg holder ut leeeenge med puls på rundt 162. Kan jeg ikke bare ta det hele som et langt drag i den sonen når jeg først er der? Da vil jeg riktignok måtte ta ned tempoet når jeg først er oppe i det rette pulsområdet for ikke å gå enda høyere, men allikevel?

banana skrev:

Når jeg løper intervaller i sone 3, f.eks. er planen noen lengere drag i pulsområde 152 - 162, til sammen 25- 30 minutter i sonen. Men er det noe poeng i pausene, egentlig? Jeg holder ut leeeenge med puls på rundt 162. Kan jeg ikke bare ta det hele som et langt drag i den sonen når jeg først er der? Da vil jeg riktignok måtte ta ned tempoet når jeg først er oppe i det rette pulsområdet for ikke å gå enda høyere, men allikevel?

Man kan godt løpe ett, sammenhengende drag i sone 3 som en avveksling til vanlige intervaller. Da kalles det tempoøkt.
Men poenget med intervalltrening er at man skal kunne klare å holde samme fart gjennom hele intervalltiden (med mindre man planlegger et annet tempo i deler av økta hvis man f eks skal løpe drag med veldig ulik lengde etter hverandre.)

Hvorfor vil du etterhvert måtte sette ned farta hvis du løper tempoøkt? Fordi du går over i sone 4 hvis ikke, eller fordi du ikke klarer å holde farta så lenge?

Hvis det er fordi du bikker over i sone 4 på slutten, er det greit. Bare pass på at du får nok restitusjon før neste økt. Er det fordi du ikke klarer å holde farta oppe, bør du enten dele opp draget i intervaller eller sette ned farta litt så du klarer å gjennomføre hele draget. Grunnen til at man deler høypulsøkter inn i intervaller fremfor å løpe alt som ett drag, er at man når man løper intervaller samlet sett klarer å holde høyere fart over lengre tid. Samtidig er tempoøkter veldig bra trening, særlig for dem som løper løp. Et løp er jo et eneste langt tempodrag.

Banana, om en times tid skal jeg løpe en økt der jeg skal ha 2 intervaller på 20 minutter hver. Det blir i effekt som å løpe en tempoøkt to ganger. Jeg kommer sikkert til å ha deler av økta i sone 4 fordi dragene er så lange selv om jeg legger meg omtrent på terskel. Du kan jo gå inn i Garmin etterpå og se hvordan pulsgrafen blir seende ut. Jeg kommer nok til å legge meg litt under den farta jeg pleier å ha på terskeldrag (ca 0,2 km/t under) fordi dragene er så sykt lange og jeg knallforkjølet. Pulsen vil nemlig normalt stige utover i en økt på samme intensitet og blir gjerne litt høyere på tempodrag enn på kortere intervaller.

Og best som man synes man er skikkelig i siget så kommer influensaen eller noe sånt. Det er så /&@=/#" typisk!

Hvis noen som har observert mine gjentatte frustrasjoner rundt dette temaet gjennom flere år mot formodning skulle lure på om Synnemors hjelp har bidratt, så er svaret at jeg er optimistisk og har troen og fikk noen optimistiske tilbakemeldinger på klokka mi etter å ha fått noen tips til trening. Men: etterpå har jeg først hatt influensa, og nå krangler kneet.

Hadde en fin Synnemor-intervalløkt forrige tirsdag, godt igang igjen etter influensaen. Alt var fint. Halvannet døgn senere våknet jeg med vondt i kneet, og deretter har det vært veldig ymse hva jeg har kunnet/turt å gjøre. Aner ikke hva dette er. Av og til er det så vondt at jeg ikke kan gå i trapper, av og til kjenner jeg ingenting. Et orienteringsløp klarte jeg å fullføre uten noen smerter, det neste kunne jeg ikke løpe et skritt på de siste 2/3, da måtte jeg bare gå forsiktig.

Kan menisk-problemer bokstavelig talt dukke opp mens man sover? Det er innsiden av kneet. Har bestilt time hos kiropraktor på mandag, legen min har så lang ventetid.