Norsk skole i krise?

Gremli Skremli skrev:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article327335.ece

gajamor: Jeg begynner på PPU nå i januar, og kommer til å skrike høyt etter opplæring mht elever med spesielle behov. Jeg har flere sånne, og lærerne har ofte ikke SNØRING på hvordan de skal takles i forhold til irettelegging. Det er ingen hjelp å få fra kollegaer. Ei spesialpedagog skal ta seg av det disse måtte trenge av ekstrahjelp, på en skole med 700 elever.

Jeg har dessverre ingen tro på at du blir hørt, for jeg kan også gaule ganske så høyt. Men jo flere som maser, jo bedre er det Begynn ihvertfall tidlig, for de fastsetter timeplanen nesten et år i forveien.

Vi hadde én forelesning om alvorlige adferdsproblemer, men det er jo noe helt annet enn de vi forholder oss til hele tiden. Forelesningen var dessuten elendig. Dysleksiforbundet holder visst gode kurs - prøv å få gehør for å dra inn dem!

Skal du ta deltid eller heltid?

Jeg har selv litt lyst til å bli lærer når jeg blir stor. (Egentlig veldig lyst.) Og jeg har reflektert en del rundt dette.

Det som forresten gjorde mest inntrykk på meg som elev var da ene læreren vår gikk fra ene timen da det kun var en som hadde gjort hjemmeleksen, hun gadd ikke bruke tid på oss da. Neste gang og gangene etterpå hadde de aller fleste alltid gjort leksene.

gajamor, jeg skal ta deltid.
annemede: Vi trenger flere som vil bli lærere. 🙂 Jeg vil gjerne bli lærer på ordentlig sjøl.
Det som læreren din gjorde har jeg tenkt på mange ganger. Det har endt med at jeg har valgt å ikke bruke noe særlig tid i timen på de elevene som ikke har gjort leksene, ikke har med boka, penn eller papir, ikke åpner øynene (!) eller stadig må gå fordi "det er krise på jobben".

Det er fryktelig vanskelig med disse elevene som fullstendig mangler motivasjon. Det som Annemede nevner fungerte tydeligvis veldig godt i akkurat den situasjonen, men jeg ville vært forsiktig med å være for gjennomført på det at de som ikke gidder gjøre noe ikke får hjelp. Jeg syns ofte det fungerer mye bedre å ta en skikkelig samtale med eleven på enmannshånd slik at h'n føler seg sett.

Da jeg tok 3mx var jeg en av disse som satt bakerst i klasserommet og ga fullstendig blaffen. Læreren var en utrolig søt gammel mann som ga tydelig uttrykk for at han ble lei seg for at jeg ikke gadd å jobbe. Til jul hadde jeg ikke gjort meg fortjent til mer enn 3 i faget, men på karakterkortet sto det 4 - det ga den motivasjonen jeg trengte for å jobbe det siste halvåret 🙂

Noen av de som ikke gidder åpne øynene er av de som har de aller beste evnene innen faget. En av dem fikk jeg litt på glid ved at han fikk gjøre naturfagsøvelser hjemme med utstyr han lånte fra laben, og han fikk også levere rapportene på døra mi. Dermed ble terskelen for å gjøre noe lavere, og han fikk også nok utfordring til å bli motivert til å jobbe.

Jeg blir litt satt ut i blant over hvor intense liv disse tenåringene mine har. De har gjerne to deltidsjobber, kjæreste, trening og verv i russestyret ved siden av skolen, og gjett hvilken prioritering skolen kommer på da.. Jeg som har språkfag opplever dessuten at elevene prioriterer realfag hvis de sliter med det. Det er litt absurd å forsove seg til spansk i første time fordi du har sittet med kjemilekser til klokka fire natta før.
Spansk er dessuten vanskelig å ta opp igjen siden, det er ikke bare å lese på kapitlene du ikke har gjennomgått.

Et lite hjertesukk.

Hun treffer veldig godt med kronikken sin, i alle fall hos meg.

Jeg tok PPU på universitetet i Oslo, og det var utrolig bra, både metodisk og pedagogisk. Ped-læreren er noe av det beste jeg har vært borte i. Men jeg tviler ikke på at det finnes mye rart ute på de ulike høyskolene.

Når man har undervisningskrav, vurderingskrav, dokumentasonkrav, plankrav og uendelige mengder med dokumentasjon som til stadighet skal inn tre dager før du fikk beskjed om det.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2155844.ece

Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg blir positivt innstilt fra begynnelsen av når jeg leser en kronikk skrevet på et godt og forståelig nynorsk. Innholdet var heller ikke så dumt 🙂

Dette syns jeg var godt sagt:
"Mange vil gjerne ha enkle svar på kva vi kan gjere. Andre vil vite kven og kva som har skulda for resultata. Men dei enkle svara er gjerne feil, dei enkle skuldingane nokså uinteressante."

Og jeg er kanskje også en enkel sjel, men jeg har hatt sansen for Solhjell siden utspillet om å styrke språkfagene.

Jeg mener det er et stort problem at alle skal gå på videregående skole og at vi (derfor også) har mange elever som er lite motiverte.

Akkurat det snakket en elev av meg om i dag, at her skal liksom "alle" gjennom videregående, og "alle" skal dessuten ta allmennfag. Mens i Finland, som vi liker å sammenligne oss med, er det ikke en slik "alle skal med"-kultur. Jeg har mange elever på allmenn som nok burde gått på yrkesfag, eller aller helst tatt seg et modningsår med jobbing i stedet for å sitte og sove på skolen.

Ja, jeg føler at det mangler noen alternativer for våre ungdommer. Nå blir det slik at ungdommen må finne seg en sånn ca passende linje, akkurat som en forlengelse av ungdomsskolen, og de er ikke så opptatt av yrkesvalg som man skulle tro. Det er akkurat som at mange ikke skjønner alvoret av å starte på VGS. Men det fins jo nesten ikke jobber til 16-åringer heller, og normen er jo å gå på skole for enhver pris.

Å sammenligne oss med Finland er så absurd, som du sier Gremli. Systmet er helt annerledes der, og de har ikke byttet reform oftere enn truser sånn som vi.

Det verste er jo de som velger yrkesfag, men dropper ut og blir tapere fordi de ikke klarer almennfagene. Jeg møtte en del av disse på voksenopplæringa. Kjempemotiverte elever, men de hadde rett og slett ikke de store teoretiske evnene. Heldigvis fikk en del av dem de rette diagnosene (dysleksi, dyskalkuli o.l.) slik at de kunne få fagbrev selv med stryk.

En ting er at alle skal med på vgs, men hvorfor man skal lage et system der alle skal hjelpes gjennom en universitetsutdannelse, det skjønner jeg ikke. Kvalitetsreformen på universitetet er jo en kvantitetsreform, noe hun dama som jeg ikke husker hva heter som er medminister faktisk selv har skrevet i en kronikk i dagbla! De flinkeste studentene får ikke lenger velge fagkombinasjoner selv eller ha raskere progresjon, fordi alt skal være strømlinjeformet og enkelt. Norge har vært kjent for å ha laveregradsstudenter med dårlig faktakunnskap, men doktorgradsstudenter som er blant de beste i verden til å tilegne seg kunnskap selv, og vise kildekritikk. Nå tror jeg vi mister mange fra den siste kategorien.