Det multikulturelle velfungerende samfunnet - en utopi?

Ja, det kan du si, Irma. Jeg vet vel mer om hvilke verdier jeg vil at samfunnet vårt skal ha enn hvilke vi alle forfekter.

Men det er kjempeviktig med en sånn diskusjon hvor man prøver å bli enige om hva som er viktige grunnverdier. Ikke minst fordi det da blir tydeligere hva som ikke er viktig. Og etter min mening er en god del av det som utlendingene bør skjønne at vi gjør i Norge i følge endel utsagn rundtkomkring nettopp slike filleting.

Jeg tenkte forresten litt på det som ble sagt om bursdagsinnbydelser lengre opp. Jeg har også et slikt barn i klassen til en av mine gutter. Han svarer ikke på bursdagsinvitasjoner. Det er ingen som har tatt det ille opp, men vi har jo lurt og delvis synes litt synd på denne gutten som ikke fikk være med. Med komplett forvirring da min gutt ble invitert i bursdag til denne gutten. Da forsvant alle logiske forklaringer og jeg ble stående igjen som et stort spørsmålstegn. Det jeg selvfølgelig bør gjøre er å slutte å lure og heller spørre, men jeg er feig. Jeg tør ikke. Redd for å såre, redd for å ikke greie å kommunisere (mor her snakker dårlig norsk), redd for at det blir tatt som kritikk.

Katta skrev:

Jeg tenkte forresten litt på det som ble sagt om bursdagsinnbydelser lengre opp. Jeg har også et slikt barn i klassen til en av mine gutter. Han svarer ikke på bursdagsinvitasjoner. Det er ingen som har tatt det ille opp, men vi har jo lurt og delvis synes litt synd på denne gutten som ikke fikk være med. Med komplett forvirring da min gutt ble invitert i bursdag til denne gutten. Da forsvant alle logiske forklaringer og jeg ble stående igjen som et stort spørsmålstegn. Det jeg selvfølgelig bør gjøre er å slutte å lure og heller spørre, men jeg er feig. Jeg tør ikke. Redd for å såre, redd for å ikke greie å kommunisere (mor her snakker dårlig norsk), redd for at det blir tatt som kritikk.

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?

Tallulah skrev:

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?

Ja, du har selvfølgelig veldig rett. Det som er litt trist i akkurat dette tilfellet er jo at disse foreldrene aldri er der de andre foreldrene er. Gutten følges opp av sine 2-3 år gamle søstre i forhold til skolen, så foreldrene har vi knapt sett. Om de er muslimer vet jeg faktisk ikke, men de har ikke vært enkle å få tak på. Så å spørre dem ville innebære en tur ned til dem for å snakke med dem og der er bøygen i største laget for meg. Gutten på sin side er veldig grei, han har vi hatt på besøk mange ganger.

Det hadde kanskje vært enklere om det hadde vært noe sånt som "det muslimske bordet" også. Jeg vet ikke. Det er veldig helhvitt oppe hos oss, det er to mørkhudede elever på det trinnet hvorav den ene er adoptert. Ja, og ei som er halvt chilensk og ei som er muslim, men ser helt norsk ut så hun tok meg jo veldig på senga da hun ikke fikk spise pølser i førsteklasse. Nå har jeg lært. Alltid kylling i beredskap.

Pust dypt, og ta deg en tur ned. Selvsagt kan det være at akkurat denne familien ikke fungerer særlig bra, men jeg tror for de aller fleste så er det bare bøyger å komme over, både for dem og for oss. Når man ikke har felles språk så er det vanskelig, men man kommer et stykke på vei med smil, åpenhet og vilje til kommunikasjon tror jeg.

Tallulah skrev:

Pust dypt, og ta deg en tur ned. Selvsagt kan det være at akkurat denne familien ikke fungerer særlig bra, men jeg tror for de aller fleste så er det bare bøyger å komme over, både for dem og for oss. Når man ikke har felles språk så er det vanskelig, men man kommer et stykke på vei med smil, åpenhet og vilje til kommunikasjon tror jeg.

Det tror jeg du har rett i. Jeg er ikke mer redd for å snakke med dem enn hvem som helst ellers av foreldrene altså, jeg er bare litt dårlig på sånt i utgangspunktet. Det bare slo meg at det egentlig har vært veldig amatørmessig av en ellers velfungerende foreldregruppe å se på at han her ikke er med på bursdager uten å vite hvorfor. For ja, det har vært snakket om.

Akkurat det med bursdager er et tilbakevendende problem, som ofte blir gjort mye større enn det er.

Jeg har ringt og spurt om de kommer. Skriftlige invitasjoner blir ofte enten glemt eller oversett, en telefonsamtale forholder de fleste seg til. De gangene jeg har gjort det har barnet kommet. Men jeg har opplevd at jeg måtte hente og følge. Selv om jeg strengt tatt mener at foreldrene kan ta det ansvaret selv, så er det viktigere at barnet får komme i selskap enn at alle foreldre oppfører seg som meg, så da tar jeg heller den lille ekstrajobben med å hente. I min erfaring er det ikke alle norske foreldre som er like flinke til å se og huske invitasjoner heller, så jeg ringer til alle jeg ikke har fått svar fra. :kontrollfreak:

Vi har også hentet og fulgt et par ganger, både norske og andre barn. Noen er alenemødre med mange barn, plutselig blir en lillesøster syk osv. osv. Vi erjo veldignet med ganske stor kapasitet sånn sett, med to foreldre på bare ett barn.

Da vi bodde i Norge hadde eldstemann ei fra Somalia i klassen. De bodde rett over veien, og lekte mye sammen. Da det var tid for bursdag gikk jeg ned til dem og snakket med dem. Sa at eldstemann hadde veldig lyst at jenta skulle komme i bursdagen, og at det ville bli servert halalpizza til henne. Hun kom.

Ellers er jeg ening i det CD skrev lengre oppe i tråden. Eller var det den andre tråden? Går litt i surr.

Du kan jo bare være enig i alt jeg sier, det er lettest sånn?

Candy Darling skrev:

Du kan jo bare være enig i alt jeg sier, det er lettest sånn?

Sjikkelig Rema-løsning!

Tallulah skrev:

Elg: Foreslår at du melder deg på til å drikke te med en muslim, så kan du spørre om alt du lurer på!

Se reklamefilmen her: http://vimeo.com/19290275 (vi trenger en vimeoknapp!)

Jeg synes dette er et veldig godt tiltak, og sikkert noe jeg har behov for.

Men, denne kampanjen er igjen et eksempel på at det i den norske integreringspolitikken ofte er vi som må gjøre noe for bedre å forstå de andre. Når kommer det en kampanje rettet mot innvandrerne hvor de blir bedt om å invitere seg selv på te til oss for å forstå oss bedre?

Eh, troller du, elg?

Candy Darling skrev:

Jeg tror denne mellomklassen som forstår vår sekulære tenkemåte ville vært et viktig bindeledd mellom "oss og dem". Det finnes selvsagt mange sekulære muslimer i Norge, men jeg ønsker meg altså flere, ikke færre. Og jeg synes det er et problem at det ser ut til å dreie i feil retning.

Jeg husker at jeg så et eksempel på vellykket integrering av somaliere, men finner det ikke igjen nå. Det viste seg at de første somalierne som kom til den byen (Porsgrunn?) var velutdannete fra "kultureliten" i Somalia. De fant seg godt til rette, og klarte å hjelpe til med å integrere flyktningene som kom senere.

Nei jeg troller ikke. Mine meninger er sikkert ikke politisk korrekte, men det er nå de tankene jeg har. Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke slike tanker.

Det jeg prøver å få frem er at man for å få til integrering må gjøre ting både på vår side og på innvandrernes side. Slik integreringspolitikken har vært så langt har det vært veldig fokus på at vi skal tilpasse oss de som kommer. Dette medfører, i hvert fall for noen, at man stadig kommer borti småting som irriterer ved innvandrerne.

Jeg skulle ønske at man etterhvert også begynner å stille krav til de som kommer hit om at de også må prøve å tilpasse seg oss for å få integreringen til å fungere.

Slik jeg ser det har vi for tiden litt to sett med regler. Vi skal være supertolerante mens det er helt OK for innvandrerne å ikke være tolerante mot oss. For eksempel vil min bror bli stemplet som rasist hvis han nekter meg å bli kjæreste med en muslim, mens en muslimsk bror som nekter sin søster å bli kjæreste med en hvit nordmann bare gjør dette av kulturelle årsaker. Tilsvarende kan man også tenke seg hvor lett det vil være for meg å få meg jobb i for eksempel en innvandrerbutikk. Det er visstnok også helt OK at pakistanerne kaller oss Ola Potet, mens vi ikke kan kalle dem noe tilbake. Og det å kalle helt normale norske jenter for hore er også helt OK.

Det var derfor jeg forslo at innvandrerne har like mye behov for å komme til oss for å bli kjent med oss som vi har behov for å komme til dem. Vi må få til en gjensidig respekt på tvers av religioner / kulturer og ikke bare at vi skal respektere alle andre.

elg skrev:

Jeg synes dette er et veldig godt tiltak, og sikkert noe jeg har behov for.

Men, denne kampanjen er igjen et eksempel på at det i den norske integreringspolitikken ofte er vi som må gjøre noe for bedre å forstå de andre. Når kommer det en kampanje rettet mot innvandrerne hvor de blir bedt om å invitere seg selv på te til oss for å forstå oss bedre?

Det er vel bare å invitere, da vel?

Jeg er overhodet ikke enig med det du sier elg. Jeg er ikke enig i meningene dine, og jeg tror ikke at argumentene dine er basert på virkeligheten. Men hvis du har pålitelige kilder, så vil jeg gjerne se dem.

Norge er et av de landene i verden som har strammest grep på hva vi godtar og ikke godtar. Hvis folk tråkker en tøddel over det vi anser som god oppførsel, blir de straks straffet med en kald skulder (kilde: http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/290460). Dette kan fungere i et samfunn hvor alle er vokst opp med samme normsett, og vet hva de skal forholde seg til. Men det funker ytterst dårlig for innflyttere. Det har vel alle opplevd, som har flyttet på seg i Norge. Nordnorsk humor gir stramme blikk på Oslos vestkant, og sunnmøringers velstandsidealer blir sett som grådighet de fleste andre steder. Så selv om vi selv ser på oss selv som supertolerante om vi godtar at folk har hvitløk i maten, eller ber hjemme på rommet sitt, så er vi på bånn av skalaen i toleranseevne likevel. Helt ærlig; som norsk nordmann fra Norge ville jeg satt stor pris på om andre norske nordmenn ble litt romsligere. Det er jaggu ikke lett å tråkke på den smale sti hele livet, uten å en eller annen gang vekke bygdedyret.

Når det gjelder opplæring av innvandrere så gjør vi allerede det. Alle innvandrere får 300 timer norskopplæring, og i den opplæringen ligger det også veldig mye pensum om norsk kultur, og norske normer og regler. Jeg har undervist i faget, så det har jeg god kjennskap til. Nå skal dette utvides til 600 timer, og det skal stilles strengere krav til at alle gjennomfører det. I tillegg er det mange barneskoler rundt omkring i landet som gjør en god innsats for å lære opp foreldrene til å tilpasse seg det norske. Jada, jeg har opplevd irriterende gamle pakistanske gubber som prøver å hevde seg over meg, men jeg har også opplevd irriterende norske gubber som gjør det samme. Og siden de pakistanske gubbene blir tvunget til å sitte i et klasserom i mange hundre timer og høre på hva jeg lærer dem om normer i det norske samfunnet, så har jeg faktisk tro på at de kan endre seg noe.

Har du noen gang spurt om jobb i en innvandrerbutikk? Jeg tror ikke du ville likt arbeidstidene og lønna, men jeg er ikke så sikker på at du ville blitt nektet arbeid.

Jeg har også undervist ungdommer på ungdomsskolen og i vgs, og både jeg og alle mine kolleger har slått like hardt ned på bruken av ordene "hore", "homo", og andre bannord, enten de kommer fra lyse eller mørke hoder. Så hvor du har det fra at hore er et akseptert ord, det vet jeg ikke.

Jeg tror elg sier mye av det mange tenker, jeg tenker en del av disse tingene jeg også. Og faktisk så er det mange av mine innvandrervenner som også gjør det. Men vi må uansett huske på at det ofte er ytterlighetene i kulturer og religioner vi hører om og som det blir debatt rundt. De aller fleste av oss, uavhengig av bakgrunn, vil bare leve våre liv i fred og ro med våre familier og venner. Vi har ikke kjepphester om at alle andre skal gjøre som oss, men et håp om at andre aksepterer at vi gjør som vi gjør.

Men elg, her inviterer innvandrere deg. Syns du ikke at du burde stå for invitasjonen tilbake?

Nettet flommer over av kritikk mot innvandrere. Innvandrere blir trakkasert på gata for å se ut som om de er muslimer når Breivik går bananas. Jeg forstår virkelig ikke den greia med at innvandrere / folk med innvandrerbakgrunn kan si og gjøre nærmest hva som helst med nordmenns velsignelse, samtidig som nordmenn er stemplet og bundet på hender og føtter fra innvandreres side. Jeg tror rett og slett vi lever i parallelle virkeligheter.