Replika av kjente designmøbler

Akkurat denne stolen (som jeg ønsker meg og nok kommer til å kjøpe) koster i tillegg for lite til at den skal være grei å kopiere, tenker jeg. Det er jo ikke en ekslusiv greie.

Candy Darling skrev:

Pst, alle vet at Glitter rægger rundt i Porsche Cayenne i skjul.

:forelska:

Jeg kjøper ikke billige kopier. Da velger jeg heller noe som er inspirert av originaldesignet om lommeboka nekter. Jeg laster ikke ned ulovlig eller piratkopierer heller. Også bruker jeg minst mulig på bil, men mer enn på lenestol.

Kopier kan være et helt greit alternativ, men man ser jo tingene an før man kjøper. At det er en kopi trenger ikke nødvendigvis bety elendig kvalitet. Og det er det, samt prisen, som avgjør for min del. Man skal være forsiktig å hevde man kun kjøper originaler, for det meste i samfunnet er kopiert i en eller annen grad. De som sier sånt er etter min erfaring mest opptatt av statussymboler folk flest ikke ikke gidder bruke penger på.

Nedlasting av tv-serier og musikk er kommet for å bli, og jeg har ingen som helst kvaler med å benytte meg av mulighetene der.

Innbrudd har også kommet forå bli, har jeg hørt.

Jeg syns du virker veldig lite reflektert og veldig full av fordommer, sonata.

Jeg har hørt at prostitusjon har eksistert ganske lenge også.

Min erfaring er at folk som utelukkende eller primært ser på design som et uttrykk for status, ikke ville være i stand til å kjenne igjen god design om den så dunket dem i hodet mens den hoppet opp og ned og viftet med armene.

Jeg tror ikke noen ser på design BARE som status. Og jeg tror det er få som ser på design bare som design også. De fleste har en blanding, med en overvekt den ene eller den andre veien.

Og sonata: å, come on! Er du så dum, eller later du som?!

Polyanna skrev:

Jeg tror ikke noen ser på design BARE som status.

Jeg har aldri møtt noen som selv eier noe "design" som gir inntrykk av å ha anskaffet det av statusgrunner. Og særlig ikke utelukkende derfor. (At det ikke kan være status innblandet, skal jeg ikke hevde.)

Derimot har jeg flere ganger hørt slike fordommer som dem sonata legger for dagen, at (andre) folk som anskaffer seg designgjenstander gjør det primært fordi de ønsker seg statussymboler. Og min forrige replikk var i hovedsak rettet til henne.

Jepp, tyveri har kommet for å bli. Med den tankegangen kommer det jo etterhvert ikke til å være noe å stjele, for hvem gidder å produsere en vare folk ikke betaler for?

Jeg regner med at om det ble liknende tilstander som under opprøreti UK med folk som bryter seg inn og stjeler flatt, så hadde du kastet deg på, Sonata, under begrunnelesen: når mange nok stjeler så er det ok?

Ikke blir man tatt, heller, så det er bare å peise på.

Teo: aha.

Aftenposten har for øvrig en godt timet artikkel i nettutgaven i dag, der det hevdes at EU skjerper inn reglene for kjøp av piratkopier. Nå risikerer man titusenvis av kroner i bot for å kjøpe falske LV-vesker og Rolex-klokker som man burde skjønt at var fake.

http://ipad.aftenposten.no/reise/nyheter/article4219962.ece

Teofelia skrev:

Aftenposten har for øvrig en godt timet artikkel i nettutgaven i dag, der det hevdes at EU skjerper inn reglene for kjøp av piratkopier. Nå risikerer man titusenvis av kroner i bot for å kjøpe falske LV-vesker og Rolex-klokker som man burde skjønt at var fake.

Jeg regnet med at denne ville dukke opp i tråden her da jeg så den i dag, men er likevel litt skuffet. Dette har fint lite å gjøre med med det Designers Revolt og blant annet flere lignenede italienske møbelprodusenter gjør, selv om Cassina og andre som lisensproduserer designvarer sikkert gjerne ser at folk tror det. Falske Rolex-klokker og Louis Vuitton-vesker utgir seg typisk for å være ekte ved å kopiere varemerkene til Rolex og Louis Vuitton. Rettigheter til et varemerke er noe helt annet enn patent- design- og opphavsrettigheter; de varer evig så lenge innehaveren tar vare på dem, og å selge noe under andres varemerke er å svindle kjøperen og å utnytte innehaverens navn og rykte ulovlig. Designers Revolt later ikke som om noen av deres møbler kommer fra Cassina. Ikke gjør de noe ulovlig heller.

Ben "TM" Murphy

Jeg kjøpte septemberutgaven av "Bo Bedre" i dag, og det står det faktisk en artikkel om akkurat dette. Den heter "Har jeg ikke sett deg før?" og viser flere designartikler som det har dukket opp liknende produkter av, og drøfter hvor grensene går mellom inspirasjon og ren kopiering, samt at det er skrevet et kort stykke om hva lovverket sier. Living og Åhléns er to av butikkene som er brukt som eksempler på grenseland.

Jeg ble faktisk forbløffet over disse bildene:

Kartell Victoria Ghost:



Queen spisestol fra Living:



Hadde jeg sett disse ved siden av hverandre så kunne jeg sverget på at begge var fra Kartell (på bildene i bladet er begge stolene sett fra samme vinkel, vet ikke om likheten kommer like godtr fram her).

Og jeg har tydeligvis, uten å vite det, kjøpt et produkt i grenseland, nemlig en knagg på Åhléns som likner mistenkelig på "Hang it all"-knaggen til Vitra.

emin skrev:

(…) en artikkel om akkurat dette. Den heter "Har jeg ikke sett deg før?" og viser flere designartikler som det har dukket opp liknende produkter av, og drøfter hvor grensene går mellom inspirasjon og ren kopiering, samt at det er skrevet et kort stykke om hva lovverket sier.

Jeg har ikke lest artikkelen, men dette har, ut fra det du skriver, heller ikke stort å gjøre med det Designers Revolt driver med, så det ser ut til å være en artikkel om noe helt annet. Den typen produkter du beskriver designes og lages for å ligne mest mulig på kjente merkevarer der det typisk vært ulovlig å lage eksakte kopier fordi det de prøver å ligne på er beskyttet. De gir heller ikke kopiene samme navn som produktene de prøver å ligne på. Produsenter som lager slikt opererer typisk i lavprissegmentet og utgir ikke produktene sine for å være det samme som orignalproduket; de vil tvert i mot hevde at det de lager er forskjellig nok til å være lovlig. Designers Revolt hevder derimot at de forsøker å lage ting som er så nært opp til originaldesignet som mulig, og de benytter også både designerens eget navn og designerens egen betegnelse på produktene. Og i Storbritannia er altså dette fullt lovlig for industriprodukter som er over 25 år gamle.

Ben "more than one way to skin a cat" Murphy