Bytter feminister etternavn?

Nettopp, Candy, og derfor blir jeg litt himlete over alle som mener at de har tatt valget om mannens etternavn helt uavhengig av noe som helst.

Candy Darling skrev:

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Den tanken kan man jo anerkjenne, selv om man står for sitt eget navnevalg - litt som Poly gjør.

Det er jo sant det. Og for min del tenker jeg at nettopp det at mannen min er en fyr som synes det er helt naturlig å ta sin kones navn er en av grunnen til at kona hans valgte å bli kona hans.

Harriet Vane skrev:

Kudos, emm!

Masse masse kudos!

Jeg dreit også på draget da jeg giftet meg første gang, jeg var 22 år og et nek, så jeg tok hans i tillegg. Mitt forsvant i løpet av måneder, det skrumpet inn til initial og dermed var det vekk. Det var en befrielse å kvitte seg med navnet hans og jeg har vært helt klar på at jeg ALDRI skal skifte navn igjen. Jeg er min egen og jeg har min (adoptiv-) fars navn fordi han har valgt meg, selv om min mors pikenavn er mye fiiinere.

Jeg hadde lyst til at ungene skulle hete Lord Petersdatter Vane til etternavn, men i ørska etter fødsel ga jeg meg og de deler etternavn med resten av den håndfullen som har hans navn. Men eldste bruker i tiltagende grad mitt etternavn, ikke farens/sitt eget.

Jeg synes du er UTROLIG nedlatende mot de som velger noe annet enn deg!
Jeg giftet meg ung, yngre enn deg, men noe nek var jeg absolutt ikke. Jeg byttet etternavn helt frivillig, har aldri angret og kommer aldri til å skifte. Han hadde kulere etternavn enn meg, så derfor ble det hans og ikke mitt på oss begge. Fordi vi ville hete det samme, romant..., unnskyld: gammeldagse som vi er.

Jeg hadde et -sen-navn som ingen klarte å skrive riktig, så jeg tok mannens enklere -sen-navn og det var en lettelse. Kan telle på ei hånd de gangene jeg har måttet bokstavere dette navnet. Men jeg var ung og sikkert et nek. Dog feminist.

Jeg synes det er en økende tendens til barneflokker med ulike etternavn (annenhver unge for eksempel) eller navn satt sammen med bindestrek. Det siste kan være en fin løsning, men ofte synes jeg det blir veldig tungt. Når man har hvert sitt lange -sen-navn blir det ikke veldig mye bedre av å sette dem sammen med bindestrek i midten. Da synes jeg faktisk det er en beder tanke å tenke rasjonelt rundt neste generasjons behov for et greit etternavn. Gitt at man synes at en familie skal ha samme etternavn er det ikke et poeng for likestilling at alle kvinner skal stå steilt på at det må bli deres navn. Poenget må vel være at man går inn i en diskusjon der man stiller likt? For min del var det en selvfølge da vi giftet oss. Når vi da endte med hvert vårt navn var det helt klart et utslag av tradisjon. Hadde vi greid å bli enig om ett navn hadde det faktisk vært uttrykk for det motsatte for vår del.

Olifant skrev:

Det blir jo et lite paradoks at dersom mannen hadde hatt et uvanlig / spesielt /vakkert navn og jeg hadde hatt et kjedelig -sen navn og jeg hadde byttet så hadde jeg ikke vært like god feminist?

Nå svarer jeg ikke bare deg men alle som har nevnt noe om dette.

Og det som er, er jo at dersom noe ikke har en "standard" kjønnspreferanse så er det fordeling 50-50.

Og så er det de som følger kjønnspreferansene, og så er det de som faktisk utgjør de 50 % som hadde gjort det også på tvers av kjønnspreferansene dersom det hadde vært motsatte etternavn hos han og henne.

Men jeg synes at man fordummer påvirkningen til kjønnsrollene når man tar det ned på individnivå.

Jeg er veldig likestilt, det vil jeg si. Jeg lever i et ekteskap som er temmelig likestilt, jeg tjener mer enn mannen min og jeg jobber i et mannsdominert yrke. Jeg gjør mange valg på tvers av kjønnsrollene. Men noen av valgene gjør jeg kjønnstradisjonelt. Noen av disse igjen fordi det var et frivillig valg, noen av disse fordi jeg blir påvirket.

Alle blir påvirket av kjønnsroller. Det er ikke noe vits i å tenke noe anna. Men det er klart at så lenge at når 90% av kvinnene tar mannens etternavn så er det klart noe påvirkning der av kjønnsroller.

Esme skrev:

Nå svarer jeg ikke bare deg men alle som har nevnt noe om dette.

Og det som er, er jo at dersom noe ikke har en "standard" kjønnspreferanse så er det fordeling 50-50.

Og så er det de som følger kjønnspreferansene, og så er det de som faktisk utgjør de 50 % som hadde gjort det også på tvers av kjønnspreferansene dersom det hadde vært motsatte etternavn hos han og henne.

Men jeg synes at man fordummer påvirkningen til kjønnsrollene når man tar det ned på individnivå.

Jeg er veldig likestilt, det vil jeg si. Jeg lever i et ekteskap som er temmelig likestilt, jeg tjener mer enn mannen min og jeg jobber i et mannsdominert yrke. Jeg gjør mange valg på tvers av kjønnsrollene. Men noen av valgene gjør jeg kjønnstradisjonelt. Noen av disse igjen fordi det var et frivillig valg, noen av disse fordi jeg blir påvirket.

Alle blir påvirket av kjønnsroller. Det er ikke noe vits i å tenke noe anna. Men det er klart at så lenge at når 90% av kvinnene tar mannens etternavn så er det klart noe påvirkning der av kjønnsroller.

Men tar 90% mannens etternavn? Jeg har ikke sett noe statistikk på det, men det passer bare så innmari dårlig med folk jeg kjenner.

Katta skrev:

Men tar 90% mannens etternavn? Jeg har ikke sett noe statistikk på det, men det passer bare så innmari dårlig med folk jeg kjenner.

Statistikken er visst 20/80, så vidt jeg husker. (Altså at 80 % av gifte damer tar mannens navn.)

Og nei, det er ikke jevnt fordelt i befolkningen, så det er fullt mulig at ikke 80 % av de du omgås, Katta, har byttet etternavn.

Teofelia skrev:

Og nei, det er ikke jevnt fordelt i befolkningen, så det er fullt mulig at ikke 80 % av de du omgås, Katta, har byttet etternavn.

Blant de jeg omgås vil jeg anslå at ca 40% har tatt mannens navn, ca 20% har tatt kvinnens navn og 30% har hvert sitt. Og 10%-ish har funnet et helt annet navn de har blitt enige om. Av mine studievenninner har hele 0% byttet etternavn, mens flere har menn som har byttet.

Jeg er litt overrasket over at det er så høyt som 20/80% faktisk. Og selvfølgelig har det med tradisjoner å gjøre. Jeg vet ikke om jeg synes det er den viktigste tradisjonen å komme til livs, men valgfrihet skal man selvfølgelig ha også her.

Fra artikkelen "Likestillingens siste skanse" (navnet passer jo utrolig godt til diskusjonen vår da) hos SSB. Det er ti år gamle tall. Jeg skal se om jeg finner noe nyere.

Jeg ser at jeg var litt upresis: det er 20 % som beholder eget navn og bare det. 80-prosenten er en kombinasjon av "tatt mannens navn i tillegg" og "endret til nmannens navn", men i mitt hode er det det samme, om man har lagt til mannens navn som siste navn.

Jeg er litt overrasket over den lave prosenten med nytt felles navn også. Er det bare ungene de gir sånne tunge bindestreknavn til da?

Esme skrev:

Men det er klart at så lenge at når 90% av kvinnene tar mannens etternavn så er det klart noe påvirkning der av kjønnsroller.

Selvfølgelig. Selv tok jeg mannens etternavn. Det føltes ikke som det var et "kjønnsrolle"-valg der og da. Det føltes bare voksent og hyggelig og praktisk. Grunnen til at det føltes voksent var jo såklart fordi det var en kjønnsrolle, det passet inn i et mønster som var kjent for meg. I retrospekt er det jo kjempeenkelt å se hva jeg gjorde. Men ikke der og da. Kanskje særlig fordi jeg opplever meg selv som så likestilt, og har en mann som ikke forventer at jeg tar hans navn, eller tar hele foreldrepermisjonen etc.

Dette er de nyeste tallene jeg finner på SSB, men jeg tror ikke det har skjedd veldig store endringer de ti siste årene, kanskje med unntak av at det muligens har økt en liten anelse på dem som har laget nytt, felles navn.

Katta skrev:

Jeg er litt overrasket over den lave prosenten med nytt felles navn også. Er det bare ungene de gir sånne tunge bindestreknavn til da?

Jeg tror som sagt at dette er en ganske ny trend, som kanskje ikke hadde tatt av i 2004.

Teofelia skrev:

Jeg tror som sagt at dette er en ganske ny trend, som kanskje ikke hadde tatt av i 2004.

Det er definitivt en ny trend, det er vel først de to siste årene jeg har sett mye av det.

Mor til barn med tungt bindestreksnavn. Come On! Det får være måte på hva man skal disse.

Bytter feminister etternavn?

Ja. Naturligvis.

Katta skrev:

Jeg er litt overrasket over den lave prosenten med nytt felles navn også. Er det bare ungene de gir sånne tunge bindestreknavn til da?

Neida!

Tallulah skrev:

Mor til barn med tungt bindestreksnavn. Come On! Det får være måte på hva man skal disse.

Nei, tydeligvis ikke.
Hilsen gammeldags, romantisk nek.