Bytter feminister etternavn?

Tja, jeg har bestemt hvilken landsdel vi bor i, så jeg syns jeg har kommet ganske bra fra det, totalt sett.

Polyanna skrev:

Hun hevner seg når jeg ler, da, og insisterer på å kun kalle meg Fru Siviløkonom Polymannens fornavn Polymannens etternavn.

Jeg husker jeg som barn tok inn posten til besteforeldrene mine, og fant et brev fra slottet adressert til herr og fru direktør *morfars navn*. Jeg syntes det var skikkelig teit og gammeldags, særlig fordi de ble invitert på grunn av mormor og ikke morfar. Slottet er vel ikke akkurat fremskrittets spydspiss, men jeg lurer på om de fortsatt adresserer brev på samme måte? *sporer av*

rine skrev:

Begge deler er jo greit? Jeg stiller bare spørsmålstegn ved at det, hvis det bare er det praktiske aspektet som gjelder, nesten alltid er mannens navn som blir valgt til etternavn for hele familien.



Det er praktisk, ja, men igjen: Hvorfor aldri kvinnens etternavn?

Vi diskuterte kort navneproblematikken da vi giftet oss (på bakgrunn av det udiskuterbart praktiske med felles navn) og mannen mente at det ikke var aktuelt for han å skifte til mitt navn. Da var det i grunn ganske innlysende for meg at jeg heller ikke skulle "gi meg" og skifte til hans. Jeg mener at damer som lar mannen slippe unna med at "det er uaktuelt å bytte navn" indirekte har latt han bestemme.

I vårt tilfelle handler det om hvor vi bor. Hadde vi bodd et nøytralt sted ville nok temaet vakt mer debatt. Da hadde jeg muligens byttet rekkefølge og tatt hans navn som mellomnavn. Evt at begge gjorde det slik. Barna har begge navnene slik jeg har.

rine skrev:

Begge deler er jo greit? Jeg stiller bare spørsmålstegn ved at det, hvis det bare er det praktiske aspektet som gjelder, nesten alltid er mannens navn som blir valgt til etternavn for hele familien.

Eller at det tydeligvis er en enorm skjevfordeling av fine etternavn på menn og kjedelige etternavn på damer.

rine skrev:

Jeg tror både du og jeg vet at det med navnebytte handler om langt mer enn om at "av og til lar man den andre parten bestemme, altså ." Når damer som bruker ukesvis på bestemme seg for farge på soveromsgardinene og på å avgjøre hvor sofaen bør stå, lett som en plett lar mannen bestemme at de skal gi opp navnet som de har levd med i 30 år og ta hans, så sier vel det alt, i grunn.

Mens noen diskuterer det jo ikke en gang. Vi har jo snakket om dette de siste dagene nå, for jeg følte plutselig at kanskje jeg burde ha snakket om det den gang da. Jeg var (er) mer sånn:

- Mine barn skal ikke døpes
- ok
- 'Jeg vil ha barn før jeg gifter meg'
- ok
- Vi gifter oss neste juli
- ok
- Jeg kommer til å ta ditt navn
- ok

Han bruker ikke ressurser på mer enn han føler for, og tydeligvis var dette noe han ikke ville bruke noe energi på.

Jeg definerer ikke meg selv som feminist, og jeg byttet ikke etternavn når jeg giftet meg.

Mitt navn er mitt navn, og Vesla har mitt som eneste etternavn (annen far enn ektemann) og Junior har begge våre navn.

Hvorfor skulle jeg bytte navn - både mitt og hans har slektshistorisk betydning, og jeg orker ikke tanken på å begynne å skifte pass, bankkort, førerkort etc....

Floksa skrev:

I vårt tilfelle handler det om hvor vi bor. Hadde vi bodd et nøytralt sted ville nok temaet vakt mer debatt..

Så da sier du at mannen din gladelig hadde tatt ditt navn om dere hadde bodd et annet sted?

Tallulah skrev:

Eller at det tydeligvis er en enorm skjevfordeling av fine etternavn på menn og kjedelige etternavn på damer.

Det kan se slik ut ja.

Dronningen skrev:

Mens noen diskuterer det jo ikke en gang. Vi har jo snakket om dette de siste dagene nå, for jeg følte plutselig at kanskje jeg burde ha snakket om det den gang da. Jeg var (er) mer sånn:

- Mine barn skal ikke døpes
- ok
- 'Jeg vil ha barn før jeg gifter meg'
- ok
- Vi gifter oss neste juli
- ok
- Jeg kommer til å ta ditt navn
- ok

Han bruker ikke ressurser på mer enn han føler for, og tydeligvis var dette noe han ikke ville bruke noe energi på.

Hvorfor skulle han bruke ressurser på å diskutere når du allerede har sagt at du vil ta hans navn?

Floksa mener kanskje at de bor på en gård der familien også har navnet fra?

Jeg skiftet navn sånn at ungene skulle få kortest mulig navn.
*Praktisk anlagt*

rine skrev:

Så da sier du at mannen din gladelig hadde tatt ditt navn om dere hadde bodd et annet sted?

Det vet jeg ikke, men jeg hadde nok ikke tatt hans like selvfølgelig, i allefall ikke i den rekkefølgen jeg har det nå.

Polyanna skrev:

Tja, jeg har bestemt hvilken landsdel vi bor i, så jeg syns jeg har kommet ganske bra fra det, totalt sett.

Du vant.

Mannen og jeg er skjønt enige om at vårt eget navn er det fineste.

I Italia, der svigerfar kommer fra, er det slett ikke vanlig at damene skifter navn, der beholder alle sine egne etternavn. Og min mor angret som en hund på at hun tok min fars navn da de giftet seg. Så det var slett ingen selvfølge at jeg skulle ta mannens navn da vi giftet oss. Men jeg gjorde det rett og slett fordi det passet best i vår situasjon. Hadde han hatt et norsk navn og jeg ikke kom fra en drittslekt og mislikte etternavnet mitt intenst, hadde han nok tatt mitt navn. Han er svært lite tradisjonell av seg, for å si det sånn. Hadde det ikke vært økonomiske issues med i bildet, hadde han foretrukket å være hjemmeværende med barna mens JEG jobbet (det hadde forsåvidt også jeg foretrukket).

rine skrev:

Hvorfor skulle han bruke ressurser på å diskutere når du allerede har sagt at du vil ta hans navn?

Du skrev at folk lett som en plett lar mannen bestemme at de skal bytte navn. Det hørtes bare så veldig generaliserende ut.

Jeg kunne vel så gjerne ha informert om at jeg kom til å beholde mitt navn. Fortsatt mitt valg.

Tallulah skrev:

Eller at det tydeligvis er en enorm skjevfordeling av fine etternavn på menn og kjedelige etternavn på damer.

Eller gifter vi oss fortsatt oppover? Selv er jeg så likestilt med komisk likt etternavn som samboer.

Lavender skrev:

Eller gifter vi oss fortsatt oppover? Selv er jeg så likestilt med komisk likt etternavn som samboer.

Jeg også, det er av typen Haugen-Hagen. Så vondt vil jeg ikke barna mine.

Kirsebær skrev:

Jeg stemte "Nei, men det kan bli aktuelt i framtiden"

Hvis det plutselig dukker opp et navn som betyr noe for meg, så kan jeg liksom ikke garantere for at jeg blir hetende Kirsebær Likør resten av livet.

Jeg syns det er en romantisk tanke at ektefeller heter det samme og at barna også får det navnet.
Nå er jeg ferdig med å få barn, og Poden har sin pappas etternavn, så det er mulig jeg blir værende Frøken Likør også. Hvem vet.

Kirsebær skrev:

Nå vurderer jeg selvsagt å bytte navn til Kirsebær Superblomst.

Har du ombestemt deg?

Candy Darling skrev:

Jeg også, det er av typen Haugen-Hagen. Så vondt vil jeg ikke barna mine.

Min har jo fått en fin -dal-berg.

Lavender skrev:

Eller gifter vi oss fortsatt oppover? Selv er jeg så likestilt med komisk likt etternavn som samboer.

Nja, jeg tror ikke akkurat det er slik at de peneste navnene er høyere opp i klassesjiktet.

Etter gjengse definisjon er nok mannen i huset feminist og han byttet etternavn.
For meg var det uaktuelt å bytte fra mine to )mors og fars etternavn) relativt uvanlige navn til mannens -sen navn. Vi likte begge tanken på å ha samme navn og da ble det altså til at han byttet.

Det blir jo et lite paradoks at dersom mannen hadde hatt et uvanlig / spesielt /vakkert navn og jeg hadde hatt et kjedelig -sen navn og jeg hadde byttet så hadde jeg ikke vært like god feminist? For oss handlet det om et ønske om å ha samme navn og hva vi endte opp med handlet altså ikke om hvem sitt navn det var, men hvilke navn vi ønsket å videreføre. Når det er sagt tror jeg kanskje det hadde vært vanskelig for meg å endre nesten uansett hva mitt navn var, nettopp fordi jeg ikke ønsker å følge tradisjonen av kvinner som tar sine menns navn.

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Den tanken kan man jo anerkjenne, selv om man står for sitt eget navnevalg - litt som Poly gjør.