Å snakke i forsamlinger

Som flere har sagt- øving gjør mester 😉

Klarer meg som regel ok når det gjelder å snakke med en forsamling,
men liker ikke å ta ordet dersom jeg ikke føler meg forberedt.

Å holde en tale for venner og familie er for meg mye være enn å snakke om en faglig ting i en mye større forsamling.
Men dette har jo med følelser og påvirkning fra publikum å gjøre.
Det er forferdelig vanskelig å prate når man er rørt

Jeg har ikke flust av erfaringer, men så lenge jeg har fått forberedt meg synes jeg det er helt greit. Er litt spent før jeg skal i ilden og så er jeg veldig fornøyd med meg sjøl etterpå.

Jeg har ikke problemer med å holde mindre eller større foredrag, men jeg forbereder meg og kjenner at jeg er spent i forkant.

Jeg blir nervøs før jeg skal snakke i forsamlinger eller presentere noe, men jeg gjør det og er veldig fornøyd etterpå.

Men før, så er jeg like nervøs som om jeg skulle ha vært hos tannlegen

Fikk "skravlepris" på jobben til sommer'n for andre gang. Tør jeg nevne at jeg var på jobb kun 4 uker?

Ja, jeg liker å ta ordet i forsamlinger, gjør meg ikke en døyt å snakke foran et stort publikum, syntes det var utrolig gøy å være toastmaster og liker å holde taler. Jeg forbereder meg godt, men orker ikke å følge et manus, er litt mer av typen som vet hva jeg skal si, men tar det litt på sparket for å få inn litt mer "snert" i taler o.l.

Jeg synes det går helt greit stort sett, men jeg blomstrer ikke i rampelyset slik enkelte ser ut til å gjøre. I min jobb må jeg ofte snakke foran en forsamling, så det er jo greit at jeg ikke får helt kramper ved tanken.

Jeg har siden jeg var 14 år vært aktiv i en eller annen form for foreningsliv, og har vært med på endel taleteknikk og presentasjonskurs. Og ikke minst har jeg fått praktisert det jeg har lært.
Jeg er, som noen har fått med seg, glad i å prate , og dersom det er stoff jeg har kunnskap om og brenner litt for synes jeg det er bare gøy.
Å være møteleder er også en opplevelse som absolutt er positiv, men det er viktig å ha sovet litt og vite sånn noenlunde hva tema for dagens debatt er...

Jeg prøver å forberede meg godt; skriver gjerne innledning og avslutning ned, og synes stikkord fungerer best underveis. Både for å holde tråden og for å ha mulighet for noen avsporinger.
Har stått foran speilet og brukt video i forberedelsene, men det hender fremdeles at sommerfuglene danser.
Spesielt når jeg ber om ordet i en større debatt og det er ti stykker foran meg på talelista.......

Men det er bare trening som hjelper, lykke til.

Jeg må si at jeg er ikke overbegeistret for å snakke i store forsamlinger. Jeg kan godt rekke hånden i været å kommentere ting eller spørre om noe, men å stå lengst der fremme med alles øyne på meg får meg til å få gåshud 😮

Jeg hater det. Det vil si, jeg hater perioden opp mot jeg skal gjore det. Jeg kaldsvetter, det svartner for meg, jeg får pusteproblemer og jeg blir redd for å kaste opp. Men når jeg først kommer i gang blir jeg rolig og alt går greit. Allikevel kvier jeg meg for å gjøre det, men tenkte jeg skulle ta et Ta ordet-kurs gjennom skolen. Det er bare noe som kom helt plutselig. Dvs. ikke helt plutselig, men etter en ekstremt stressende periode på jobben.

Å snakke til forsamlinger sånn i forbindelse med jobb gjør meg ingenting, eller i andre sammenhenger der jeg er forberedt.. Jeg er heller ikke redd for å ta ordet på f.eks kurs o.l... Men sånn i mer privatesammenhenger med masse folk som jeg ikke kjenner kan gjøre meg litt sjenert i starten... Selv om dem jeg kjenner godt aldri ville funnet på å kalle meg sjenert..

Ja, jeg synes det er helt greit å snakke i forsamlinger, uansett setting.

Det er som regel noe av det verste jeg vet, med mindre det er en liten, kjent forsamling, og jeg er 100% trygg på det jeg snakker om. Jeg har ekstremt lite erfaring med det, så det har vel noe med det å gjøre.

Teofelia skrev:

Den typen "guddommelig inspirert tale", som hovedpersonen alltid lirer av seg spontant og på et øyeblikks inspirasjon i siste akt i Hollywood-filmer er bare filmtriks. Folk flest kan ikke snakke godt i forsamlinger (om de er aldri så mye inspirert) uten å forberede seg.

Synes Bridget Jones' lille "tale" til Mark helt på slutten av ener'n er et veldig godt eksempel på akkurat det motsatte av sånne filmtriks.

Jeg har ikke problemer med dette. Gjør det ganske mye i jobben (foreleser en del), og har ellers holdt både taler og foredrag uten at det plager meg noe særlig. Så lenge jeg er forberedt og trygg på det jeg skal si.