Bergensskolen strammer inn permisjonsreglene

Zulu skrev:

Jeg synes like lite at lærere skal organisere og administrere skolen som jeg synes at leger skal administrere og organisere sykehusene.

Nei, men jeg synes det er superviktig at lærere er store premissleverandører når man skal endre regelverket i skolen på akkurat samme måte at helsepersonell skal ha masse å si når det gjelder organisering av helsevesenet, og politifolk for politiet.

Det er de som jobber som i stor grad må være med å tenke ut løsninger som er pragmatiske istedetfor at man får helt håpløse løsninger som hverken er nyttige for brukerne av systemet (elever/pasienter/eh.. tyvene?) eller de som jobber der.

En lærer har fri de fleste dagene elevene har fri. Folk flest har fem uker ferie. Og ikke nødvendigvis anledning til å ta alle de fem ukene i skoleferien. For landet stenger ikke ned ni uker om sommeren, høst-, jule, -vinter og -påskeferie. Det handler ikke ene og alene om å ha billig ferie, men også om å ha ferie sammen som familie.

Jeg er virkelig ikke tilhenger av at skolen skal ha frivillig oppmøte, eller at hvem som helst kan ta ferie når som helst. Men at det må hensyntas at vi nå har et samfunn hvor stort sett både mor og far jobber, og ikke minst hvor 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse og man ikke lengre nødvendigvis er to som deler byrden, det synes jeg viktig. Og mine unge rer heldigvis så store at jeg ikke trenger å bekymre meg for stengt Sfo i hele juli. Men jeg ser jo at det kan bli et problem for noen. Jeg forstår argumentet om at unger skal ha fri noen uker sammenhengende hver sommer, men det kunne man fint løst uten å stenge Sfo helt i fire uker hver sommer. Valgfrihet.

Meissa skrev:

Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet.

Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.

Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.

http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Enhet%20for%20skole/Sorli%20skole/Informasjon/Alvorlig%20skolefravaer_veileder%20for%20forebygging%20og%20oppfolging.pdf

I vedlagte skjermdump frå denne pdf-en kan du sjå ein figur som illustrerer det eg prøver å få fram.

Esme skrev:

Nei, men jeg synes det er superviktig at lærere er store premissleverandører når man skal endre regelverket i skolen på akkurat samme måte at helsepersonell skal ha masse å si når det gjelder organisering av helsevesenet, og politifolk for politiet.

Det er de som jobber som i stor grad må være med å tenke ut løsninger som er pragmatiske istedetfor at man får helt håpløse løsninger som hverken er nyttige for brukerne av systemet (elever/pasienter/eh.. tyvene?) eller de som jobber der.

Det trur eg du har veldig rett i.

Det jeg syns er litt interessant er at turnusarbeideres manglende mulighet til ferie sammen med barna brukes som argument for at regelverket i Oslo og Bergen er for strengt, når realiteten er at ordlyden i Oslos retningslinjer er at det normalt ikke skal gis fri til ferier. Det eksempelet du brukte ovenfor, Esme, er både av rektor på min skole og områdedirektør i området skolen hører til brukt som et eksempel på når permisjon skal gis. Fordi man ser at barn har behov for å være sammen med foreldrene på ferie.

Innstrammingen er ment å ramme den ferien som kunne vært tatt på andre tidspunkt, ikke for at turnusforeldrene skal få mindre tid med barna sine. Men jeg skjønner også at de går ganske hardt ut, nettopp for å få folk til å skjønne at her er det et reelt problem man må få bukt med, nemlig fraværsproblemet.

nokon skrev:

Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.

Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.

http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Enhet%20for%20skole/Sorli%20skole/Informasjon/Alvorlig%20skolefravaer_veileder%20for%20forebygging%20og%20oppfolging.pdf

I vedlagte skjermdump frå denne pdf-en kan du sjå ein figur som illustrerer det eg prøver å få fram.

Men fram til nå har ikke ferieturer vært å regne som ureglementert fravær. Vet man da noe om sammenheng mellom de som søker om fri en uke og det å droppe ut av skolen på videregående?

nokon skrev:

Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.

Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.

http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Enhet%20for%20skole/Sorli%20skole/Informasjon/Alvorlig%20skolefravaer_veileder%20for%20forebygging%20og%20oppfolging.pdf

I vedlagte skjermdump frå denne pdf-en kan du sjå ein figur som illustrerer det eg prøver å få fram.

Det er selvfølgelig alvorlig når en elev får et så stort fravær at det ender opp i skolevegring, men jeg føler at vi er veldig langt i fra dette når det gjelder vårt barn. Når man har barn/ungdom som passer inn i denne modellen så må vel helt andre tiltak inn enn å nekte dem å dra på ferie.

Jeg skjønner for all del lærernes frustrasjon når det gjelder tilrettelegging rundt enkeltelevers fravær og jeg mener at dette bør foreldre gjøre mest mulig selv og jeg er helt enig i at elever, særlig i undomsskolen og VGS bør få flere plikter enn det ser ut som de har idag.

Jeg tenker at vi alle har rammer i livet vårt som vi er nødt til å innrette våre liv mer eller mindre etter. Vi har en jobb vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har en utdannelse vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har et bosted vi har valgt mer eller mindre selv. De fleste jobber har både fordeler og ulemper; det være seg arbeidsmengde, lønnsnivå, ferieordninger, fleksible løsninger eller mangel på sådan.

Innenfor de rammene vi har i våre liv, tenker jeg at vi er nødt til å finne ut hvordan ting kan bli best mulig. Av og til kan rammene endres, av og til kan man velge å forsake mye for å velge å endre rammer. Av og til velger man å beholde de rammene man har. Det er også et valg.

Jobbsituasjon og skole er for meg slike rammer. Skolen er et sted barnet er hver dag. Da har jeg resten av dagene å planlegge ferien til. Så setter jobbsituasjonen andre rammer, så da får man finne den løsningen som er best gitt begge disse betingelsene. For meg har aldri skolerammene vært justerbare. Jeg synes ikke det er opplagt at de skal være det.

I tråden her høres det ut som om man nærmest er ofre for egne valg - ofre for ubekvem arbeidstid, for dårlige ferieordninger, for manglende fleksibilitet, men de fleste av oss er fullt oppegående og må kunne være ansvarlig for dette selv.

Jeg valgte som 19-åring bort legeyrket fordi det er lite familievennlig. Jeg klarer ikke synes veldig synd på dem gikk inn i det med åpne øyne og nå synes det blir for lite ferietid i skoleferiene. Da jeg hadde en toåring gjorde jeg et nytt valg som gav meg mer tid med barna, mye lavere lønn, null status, men mer mening i mitt eget liv. Selv om feriebudsjettet mitt hadde vært mye høyere om jeg ikke gjorde det valget.

I mitt hode må man selv kunne ta grep dersom den totale situasjonen er slik at man mener man ser barna for lite, man kan ikke vente at samfunnet skal fikse det for en med all verdens fleksible ordninger og spesialtilpassede ferieløsninger.

apan skrev:

Jeg tenker at vi alle har rammer i livet vårt som vi er nødt til å innrette våre liv mer eller mindre etter. Vi har en jobb vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har en utdannelse vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har et bosted vi har valgt mer eller mindre selv. De fleste jobber har både fordeler og ulemper; det være seg arbeidsmengde, lønnsnivå, ferieordninger, fleksible løsninger eller mangel på sådan.

Innenfor de rammene vi har i våre liv, tenker jeg at vi er nødt til å finne ut hvordan ting kan bli best mulig. Av og til kan rammene endres, av og til kan man velge å forsake mye for å velge å endre rammer. Av og til velger man å beholde de rammene man har. Det er også et valg.

Jobbsituasjon og skole er for meg slike rammer. Skolen er et sted barnet er hver dag. Da har jeg resten av dagene å planlegge ferien til. Så setter jobbsituasjonen andre rammer, så da får man finne den løsningen som er best gitt begge disse betingelsene. For meg har aldri skolerammene vært justerbare. Jeg synes ikke det er opplagt at de skal være det.

I tråden her høres det ut som om man nærmest er ofre for egne valg - ofre for ubekvem arbeidstid, for dårlige ferieordninger, for manglende fleksibilitet, men de fleste av oss er fullt oppegående og må kunne være ansvarlig for dette selv.

Jeg valgte som 19-åring bort legeyrket fordi det er lite familievennlig. Jeg klarer ikke synes veldig synd på dem gikk inn i det med åpne øyne og nå synes det blir for lite ferietid i skoleferiene. Da jeg hadde en toåring gjorde jeg et nytt valg som gav meg mer tid med barna, mye lavere lønn, null status, men mer mening i mitt eget liv.

I mitt hode må man selv kunne ta grep dersom den totale situasjonen er slik at man mener man ser barna for lite, man kan ikke vente at samfunnet skal fikse det for en med all verdens fleksible ordninger og spesialtilpassede ferieløsninger.

Vet du, jeg blir helt matt av en slik argumentasjon. 🙄 Om ikke du eller jeg velger slike yrker vil det likevel være noen som gjør det og noen som MÅ ha det, og problemet er like full tilstede

Hva hver enkelt gjør og vurderer er strengt tatt ikke så interessant i denne diskusjonen, men samfunnsendringer og problemer i skolen knyttet til dette og fravær generelt er interessant.

Jeg for min del er glad for at ikke alle bare tenker på å ta valg som gjør at det å kombinere jobb og barn er uproblematisk, sånn at noen faktisk gidder å være leger og andre krevende yrker, og at det heller ikke er sånn at om man velge det, så må man også velge bort barn. Vi ønsker likestilling. Vi ønsker at kvinne skal prioritere karriere. Javel. Men da bør kanskje samfunnet også innrettes slik at man ikke må velge bort god lønn og spennende arbeidsoppgaver for å ha familie (og nei, jeg forsøker ikke å si at det ikke finnes famimievennlige jobber som både kan betale godt OG være spennende)

6. Oslostandard for vurdering av permisjonssøknader
Retningslinjene nedenfor sier noe om i hvilke situasjoner skolen kan innvilge permisjon, forutsatt at dette er forsvarlig, og i hvilke situasjoner skolen ikke skal innvilge permisjon.
Det skal i grunnskolen i Oslo ikke innvilges permisjon i perioder med forberedelser til, og gjennomføring av:
• Statlige kartleggingsprøver
• Nasjonale prøver
• Osloprøver
• Eksamener, muntlig og skriftlig
Det skal normalt ikke innvilges permisjon til ferie eller andre festpregede familiebegivenheter.
Det kan innvilges permisjon til familiebegivenheter av særlig sorgpreget karakter, for eksempel dødsfall eller begravelse. Dette gjelder også på dager der det gjennomføres prøver eller forberedelse til prøver.
Det kan innvilges permisjon når eleven er tatt ut til å delta ved idrettslig eller kulturell konkurranse/stevne på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det skal normalt ikke gis permisjon til treningssamlinger eller lignende.

Jeg synes det er tåpelig å gi idrett og kultur unntak når man sier nei til det meste utenom dødsfall og begravelse.

Guava skrev:

Men fram til nå har ikke ferieturer vært å regne som ureglementert fravær. Vet man da noe om sammenheng mellom de som søker om fri en uke og det å droppe ut av skolen på videregående?

Eg har i alle fall blitt kursa i at fullt uttak av gyldig fråver (10 dager) er ein risikofaktor. Det står litt om det i fokumentet eg lenka til over.

Ein elev som er borte 10 dagar vil ha 4 vurderingar å ta igjen. Det er mykje, dersom han har to prøver i veka i tillegg. Det kan føre til at ting hoper seg opp og blir uoverkommelig. I dei tilfella eg har jobba intensivt med einskildelevar for å lose dei gjennom eit semester, har i alle fall "Eg har for mykje å ta igjen"-tanken vore veldig sterk.

Apan - det var dagens beste innlegg!

Guava skrev:

Jeg synes det er tåpelig å gi idrett og kultur unntak når man sier nei til det meste utenom dødsfall og begravelse.

Heilt einig!

Milfrid skrev:

Jeg for min del er glad for at ikke alle bare tenker på å ta valg som gjør at det å kombinere jobb og barn er uproblematisk, sånn at noen faktisk gidder å være leger og andre krevende yrker, og at det heller ikke er sånn at om man velge det, så må man også velge bort barn.

Det er klart man ikke må det, men like fullt er det et bevisst valg, og jeg synes det er fascinerende at så mange mener at skolen skal tilpasse seg personlige valg man har gjort.

Forøvrig er det såvidt jeg vet påvist helt konkret sammenheng mellom fravær og graden av fullført/bestått.

Milfrid skrev:

Jeg for min del er glad for at ikke alle bare tenker på å ta valg som gjør at det å kombinere jobb og barn er uproblematisk, sånn at noen faktisk gidder å være leger og andre krevende yrker, og at det heller ikke er sånn at om man velge det, så må man også velge bort barn. Vi ønsker likestilling. Vi ønsker at kvinne skal prioritere karriere. Javel. Men da bør kanskje samfunnet også innrettes slik at man ikke må velge bort god lønn og spennende arbeidsoppgaver for å ha familie (og nei, jeg forsøker ikke å si at det ikke finnes famimievennlige jobber som både kan betale godt OG være spennende)

Kanskje alle med barn burde blitt lærere. Hvis ikke synes jeg det er legitimt å mene at skolen godt kan endres i takt med tiden og ikke leve i en tid hvor familier trenger potetferien for å høste årets avling.

Guava skrev:

Kanskje alle med barn burde blitt lærere. Hvis ikke synes jeg det er legitimt å mene at skolen godt kan endres i takt med tiden og ikke leve i en tid hvor familier trenger potetferien for å høste årets avling.

Det er en haug med andre yrker og arbeidsordninger som er helt kompatibelt med barns ferieordning, og det finnes også mange yrker der man selv kan ta grep (feks lønnsnedgang, reduksjon fra full stilling etc) for å få det til å gå rundt på en lettere måte. Ikke trenger det være kvinnen som tar slike grep heller, det kan like gjerne være mannen. Som flere påpeker i tråden, er det på ingen måte nødvendig at barn har fri hele høst- og vinterferien, så det er et rimelig dårlig argument for meg. Mine barn har sjelden hatt det selv om jeg er lærer, jeg pleier nemlig rette ca halve ferien.

Esme skrev:

Nei, men jeg synes det er superviktig at lærere er store premissleverandører når man skal endre regelverket i skolen på akkurat samme måte at helsepersonell skal ha masse å si når det gjelder organisering av helsevesenet, og politifolk for politiet.

Det er de som jobber som i stor grad må være med å tenke ut løsninger som er pragmatiske istedetfor at man får helt håpløse løsninger som hverken er nyttige for brukerne av systemet (elever/pasienter/eh.. tyvene?) eller de som jobber der.

Joda, jeg er enig i at meningen til "gutta/jentene på gølvet" skal tillegges stor vekt når strukturer, organisering og innhold skal endres. Men en debatt om hvordan skoleåret bør organiseres, må løftes høyere (og bredere) enn utdanningsmyndighetene fordi det henger så tett sammen med hvordan resten av samfunnet er organisert. Og akkurat der blir det spennende å se om den påtroppende regjeringen tør å ta tak i dette på nasjonalt nivå, og i så fall om de følger sine partikameraters innstramming i Oslo og Bergen.

apan skrev:

Det er klart man ikke må det, men like fullt er det et bevisst valg, og jeg synes det er fascinerende at så mange mener at skolen skal tilpasse seg personlige valg man har gjort.

Forøvrig er det såvidt jeg vet påvist helt konkret sammenheng mellom fravær og graden av fullført/bestått.

Det er vel heller et ønske om at skolen skal være tilpasset de øvrige behovene i samfunnet. Slik som at vi skal kunne ha leger, sykepleiere, prester og andre turnusarbeidende som greit kan kombinere jobb og familie.

Jeg er ikke helt sikker på at det ville vært kjempefruktbart om alle med krevende jobber gikk av sted og ble lærere istedet fordi det tydeligvis er så familievennlig. :dukker:

apan skrev:

Det er klart man ikke må det, men like fullt er det et bevisst valg, og jeg synes det er fascinerende at så mange mener at skolen skal tilpasse seg personlige valg man har gjort.

Forøvrig er det såvidt jeg vet påvist helt konkret sammenheng mellom fravær og graden av fullført/bestått.

Selvsagt skal den enkelte kunne ha meninger om utviklingen i samfunn og skole. Når samfunnet endrer seg er det sunt og bra komme med innspill på hva som kan gjøres for å tilpasse. I de fleste bransjer er brukeres meninger viktige. Er de ikke det i skolen?