Bergensskolen strammer inn permisjonsreglene

rine skrev:

Er det ikke også en trend i samfunnet at de lange fredagskøene av folk som skulle på høttah nå i større grad er om torsdagene, forresten? Er det det man kaller ubekvem arbeidstid?

Flåseri om ubekvem arbeidstid ødelegger for deg her, synes jeg.

Trenden med hytten på torsdag henger i så fall godt sammen med kunnskapsbedriftene, der man ikke er så avhengig av faste arbeidstider som at jobben faktisk blir gjort.
HP-sjefen skrev bra om det her: http://tinteguri.com/2013/01/28/1274/

Mange konsulenter i kunnskapsbedrifter kunne nom fint avspasert nok til at lærerstanden ble flau, men det funker ikke slik i den bransjen.

rine skrev:

Jeg føler at jeg har argumentert godt i mange andre skoleferie-tråder, så jeg gidder ikke å skrive de lengste innleggene her, (jada, jeg vet at jeg startet tråden... ) men jeg synes nå virkelig nokon har argumentert godt.
Og selv om ikke læreren trenger å repetere juleverkstedet, så er det uheldig at halve klassen er borte de dagene det er størst fokus på sosialt samvær. Hvis foreldre flest synes slike ting er uviktige, synes jeg heller man skal gå over til et 100 % faglig fokus i skolen.

For å være litt snipete: jeg hadde spontanovulert av glede om lokalskolen hadde gått opp til 50% faglig fokus. 100%? Oh, bring it!

rine skrev:

Er det ikke også en trend i samfunnet at de lange fredagskøene av folk som skulle på høttah nå i større grad er om torsdagene, forresten? Er det det man kaller ubekvem arbeidstid?

Det er jo de med fleksejobber det. Som kan jobbe fra hytta i stedet. De har jo ferie når de vil, så det har vel lite med saken å gjøre.

Åh, det glemte jeg å skrive:

Jeg synes jeg og alle som er enige med meg skriver veldig godt altså. Hurra for oss!

Den siste om høttah og torsdag var unødvendig, rine. Det er nok av folk som vi er helt avhengige av som har helt udiskutabel ubekvem arbeidstid. Brannfolk, politi, leger, sykepleiere og annet helsepersonell, prester, folk i varehandelen, i oljå og sikkert en haug andre som jeg ikke husker akkurat nå som jobber når andre har fri. Som i sommerferien og julaften og lørdag kveld og søndag morgen og om natten mens andre sover. Disse folka kan ikke ta fri når alle andre har fri og de har ikke mulighet til ovale helger eller å hive på et par avspaseringsdager for å kunne ta lang påskeferie.
Folk med ubekvem arbeidstid har kompensasjonsfri, men det er jo lite trøst i å ha fri tirsdag formiddag hvis du har lyst til å være sammen med familien din.
jeg skjønner veldig godt at for folk som jobber i på arbeidsplasser som er åpne 24/7/365 ønsker å beholde en ordning hvor de kan be barna fri når de selv har fri. det er nemlig slik at ferieavviklingen styres av arbeidsgiver og selv om man har krav på å ta ut hovedferie mellom 1. juni og 1. sept eller noe sånn, så kan man risikere å måtte legge ferien utenfor skoleferien. Men når det har blitt slik at det er horder av barn som er borte mye mer enn skoleferien, så skjønner jeg at det må strammes inn. Bare så synd at det går ut over de som har et reelt behov for å ta ut ferie utenom skoleferien.

Jeg skjønner at svake ungdomsskoleelever eller elever på VGS sliter mer når de får mye fravær, men jeg skjønner ikke at dette ene og alene kan skyldes de to ukene de eventuelt var på Kreta og studerte Knossos. Jeg skjønner i hvert fall ikke at det at jeg tar ut min datter, som foreløpig bare går i tredje klasse og stort sett henger godt med, ut av skolen på feire skal ha noen innvirkning på dropouten på videregående.

Jeg ser at lærene sliter pga av alt dette med vurderinger ogsånn, men jeg tror de angriper feil ku og jeg tror ikke dette vil gi dem den respekten de fortjener. Jeg er ganske sikker på at forskning, trass i det nokon sier i denne tråden, forteller at det er flere årsaker til at folk dropper ut av vgs og havner på trygd enn at de dro på sydenferie en gang i året når de gikk på barneskolen. At ungdomsskolelever og VGS elever har mye fravær bunner rett og slett i andre problemer og da er det synd og gre alle over en kam med rigide regler som ikke er meningsfulle for noen (andre enn de med flink pike syndrom på FP).

Når det gjelder dette med økonomi som jeg var inne på tidligere i tråden så skal ikke jeg si mer om det fordi jeg alltid blir så uendelig trist på FPs vegne når jeg deltar i tråder som omhandler familier som ikke tjener like godt som det som er gjengs her inne.

Meissa, jeg tror du tar feil angående lønnsnivå. Men noen er flinkere til å sette sammen ferier enn andre, og noen syns ferier i eget land og naboland er like bra som to uker på resort i syden.

nokon skrev:

Men det har eg då verkeleg ikkje sagt heller. Eg har sagt at det er veldig mange som ikkje kan lese når dei begynner på yrkesfag på vidaregåande og då er toget gått, dei har så lite sjølvtillit og så lite tru på at dei skal klare å fullføre, at dei ramler av lasset når det blir stilt krav til dei. Dette er eit samfunnsproblem. Viss ein verkeleg vil ha barna sine inn i det systemet med utdanning og jobb som samfunnet vårt har som ideal, handler det om å forebygge.

...men hvem har ansvaret når ungen ikke lærer å lese? Min datter gikk halvveis ut i tredje klasse uten å lære noe særlig i det hele tatt. Det stod ikke på innsatsen i hjemmet. Og datteren min var i ferd med å få et fryktelig anstrengt forhold både til skole og læring. Så flyttet vi til USA. Og jenta lærte å lese og skrive på et fremmed språk. Fordi skolen ikke bare sa "hun er nok ikke skolemoden" og "vi utreder ikke noe før i 5. klasse", men grep fatt i problemene og satt inn tiltak. Om man må gå fire år på skole før noen gidder å sjekke om du har dysleksi, da er det kanskje ikke så rart at man mister alt som er av lærelyst.

Forøvrig hadde de samme problemet i USA også mht folk som tar laaaange ferier og hadde innført fem dager fri etter søknad. Ut over det ble man kalt inn til møte med rektor. Og var man borte mer enn 10 dager ventet familiedomstolen.

Jeg er ellers enig med Katta. Skolesystmet er ikke tilpasset at to foreldre jobber. Jeg synes også at fleksibel høst- og vinterferie burde prøves ut. Alle kan ikke ta fri i skoleferiene. Det er jo ikke sånn at låt stenger disse dagene, og noen må jobbe for at andre skal ta fri.

Her er Sfo stengt hele juli. Noen barnehager stenger også hele juli. Eller krever minst to uker smmenhengende ferie i løpet av sommeren. En 6-åring (eller enda ungre barn) kan ikke være alene hjemme. Så kommer høstferie og juleferie og påskeferie i tillegg. Er man to så kan man jo dele ferien mellom seg. Det er selvfølgelig trist, men ingen katastrofe at man ikke får ha ferie hele familien samlet. Er man alene, sliter man mer. Jeg er ledig glad for at mine unger var så store at eldstemann faktisk kan være hjemme med yngstemann da jeg ble alene.

Ja. Og så synes jeg man bør ha baller nok til å straffe dem som faktisk lager problemet, i stedet for å lage regler som rammer absolutt alle. Slå ned på familien som reiser til hjemlandet på ferie og ikke får med seg når skolen starter ("Lise", really?). Og si nei til de som tror sydenferie er en menneskerett og eneste alternativ til telttur. Men ha forståelse for de som jobber turnus/lå syke hele sommeren/skal på den ENE turen i løpet av hele skoleløpet (man vet jo hvem de er, de som yter og følger opp, og de som ikke gjør det).

Joda, jeg har forståelse for at det er vanskelig når unger er borte. Det er vel akkurat det samme problemet når unger er borte på grunn av sykdom også. Og ja, jeg er klar over at det kommer på toppen av ferier.

Forøvrig har jeg tatt en unge ut EN hel dag de tilsammen 11 årene jeg har hatt barn på skole, så jeg snakker ikke for min syke mor. Jeg synes bare det er fjollete system som straffer alle fordi noen ikke kan oppføre seg.

Jeg synes skolen er viktig, jeg synes det skal være regler for fravær. Men ikke sånne "nei samma faen, så lenge ikke en nær slektning er død. Og til og med da skal vi se at du sørger skikkelig, og du skal reise med dårlig samvittighet, vel vitende om at ditt barns fravær ødelegger både klassemiljø og andres læring". Satt på spissen

Stråmenn? Ikke mer enn at det hevdes at flertallet som er i mot ordningen ønsker seg billig sydenferie.

Forøvrig har jeg selv en jobb med frihet under ansvar. Null stempling og null spørsmål så lenge jobben blir gjort. Å si at man må være på skolen absolutt alle dager for å bli et menneske som tar ansvar og fungerer i arbeidslivet mener jeg at er feil. Jeg tror at det er minst like viktig å lære at man har ansvar for å gjøre det man skal uavhengig av om noen står over oss. Neida, jeg er fremdeles for minst mulig fravær.

Jeg tror at elevene har for mange rettigheter og for få plikter.

Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men synes å ha lest at hovedproblemet med fravær på vgs handler om skulk, ikke om søkte planlagte ferieturer på en uke. Det var påpekt at elever lyver på seg sykdom for å få gyldig fravær.

Jeg tror ikke man får bukt med dette problemet ved å stramme inn overfor dem som kommer med velbegrunnede søknader og skriver under på å følge opp arbeidet den uken de er borte.

Tallulah skrev:

Meissa, jeg tror du tar feil angående lønnsnivå. Men noen er flinkere til å sette sammen ferier enn andre, og noen syns ferier i eget land og naboland er like bra som to uker på resort i syden.

Eh? Hva mener du egentlig? Tror du der er billigere å feriere i Norge enn å dra på charterferie? Festlig. Dette utsagnet viser jo bare litt av problemet jeg tenker på.

Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:

- Dra på hyttetur (har dere sjekket priser på hytter i sommerhalvåret? Det er ikke stor forskjell fra hotell, men herlighet man forurenser i det minste ikke like mye som når man flyr. Man trenger ikke bil engang. Det finnes alltids buss. Den går nok ikke så ofte og korresponder aldri, men man har jo med soveposer til hytteturen allikevel så det går nok bra)
- Kjøp campingvogn og dra til Sverige Kjempebillig!
- Dra på telttur (man må selfølgelig ha telt til en familie på fem, men det kan man ønske seg i julegave hos sin rike onkel. Soveposer er oppskrytt. Vi måtte ha takboks til bilen for å få plass til alt, men andre folk som tjener dårlig har sikkert en suv og slipper å bruke tre tusen på en sånn)
- La vær å dra på ferie. Har man ikke råd så har man ikke råd. Own it! Det er karakterbyggende å være eneste unge i klassen som ikke har vært noe sted i ferien.

And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også? 😛

Esme skrev:

Men uansett må lærerne være i spissen på å prøve å utforme gode løsninger som kan fungere i skolen, og være noenlunde tilpasset alder til barna.

Jeg synes like lite at lærere skal organisere og administrere skolen som jeg synes at leger skal administrere og organisere sykehusene.

pøbelsara skrev:

Den siste om høttah og torsdag var unødvendig, rine. Det er nok av folk som vi er helt avhengige av som har helt udiskutabel ubekvem arbeidstid. Brannfolk, politi, leger, sykepleiere og annet helsepersonell, prester, folk i varehandelen, i oljå og sikkert en haug andre som jeg ikke husker akkurat nå som jobber når andre har fri. Som i sommerferien og julaften og lørdag kveld og søndag morgen og om natten mens andre sover. Disse folka kan ikke ta fri når alle andre har fri og de har ikke mulighet til ovale helger eller å hive på et par avspaseringsdager for å kunne ta lang påskeferie.
Folk med ubekvem arbeidstid har kompensasjonsfri, men det er jo lite trøst i å ha fri tirsdag formiddag hvis du har lyst til å være sammen med familien din.

Ikke nødvendigvis. Ikke når det betyr at du kan gi barnehagebarnet en ekstra fridag og droppe SFO for skolebarnet slik at hun kan komme hjem i ett-tida. Mange som jobber turnus kan gjøre det minst én gang i uka. Og når den tirsdags formiddagen faller i høstferien eller vinterferien, kan skolebarnet være hjemme hele dagen, når nabobarnet med 8-4-foreldre må på SFO. Jeg har sagt det før, men i vår familie gjør en turnusarbeidende forelder at vi knapt har sykt-barn-dager på jobb, begge barna har hatt deltids barnehageplass og lite behov for SFO. Det er ikke nødvendigvis slik at turnusarbeid er lite familievennlig.

Jeg har fulgt diskusjonen uten å si noe før, så jeg har ikke helt kontroll på hvem som har sagt hva eller mener hva, bare for å ha det sagt.

Jeg tror rett og slett at skoleverket trenger, som alle andre bransjer å innordne seg den samfunnsstrukturen som har endret seg kraftig det siste tiåret.

Myndighetene legger til rette for både privat næringsliv (spesielt servicenæring) og offentlige tjenester skal være mer tilgjengelig for folk flest når det passer dem.
Det innebærer at radiologisk avdeling på sykehuset kjører kveldsåpent, at min lokale Prix åpner 07 og at menneskene i dette landet får kulturopplevelser i fleng til en hver tid. Det innebærer at noen har ferie 1 uke i juni og 2 i august.
For å bemanne disse tilbudene trengs det mennesker. Mennesker som har barn i barnehager og på skoler, noe som igjen fører til at den tradisjonelle 8-16 verden ikke lenger er det som er det vanligste familiemønsteret.

Det er ikke lenger slik at fellesferien er det som allmenngyldig at helgen starter fredag kl 16 og ender mandag kl 08.

Disse menneskene som jobber hele juli og annenhver helg trenger også å feire, sørge og feriere i lag med sine familiemedlemmer.

Når man da i tillegg leser innlegg på forum, reportasjer og annet om fortvilede foreldre som føler at skolen ikke møter sitt barns behov for læring eller sosiale behov må man jo spørre seg om organiseringen pr. i dag er det optimale, eller om mer fleksibilitet og individuelle tilpasninger hadde gjort mestringen bedre.

Jeg vet ikke om det er uvitenhet fra en del i denne tråden eller om det er arroganse som gjør at det hevdes, men i det virkelige livet er ikke 3-4 ukers sammenhengende ferie og helgefri noe som er selvskrevet for størstedelen av innbyggerne i dette landet.

Meissa skrev:

Jeg skjønner at svake ungdomsskoleelever eller elever på VGS sliter mer når de får mye fravær, men jeg skjønner ikke at dette ene og alene kan skyldes de to ukene de eventuelt var på Kreta og studerte Knossos. Jeg skjønner i hvert fall ikke at det at jeg tar ut min datter, som foreløpig bare går i tredje klasse og stort sett henger godt med, ut av skolen på feire skal ha noen innvirkning på dropouten på videregående.

Jeg ser at lærene sliter pga av alt dette med vurderinger ogsånn, men jeg tror de angriper feil ku og jeg tror ikke dette vil gi dem den respekten de fortjener. Jeg er ganske sikker på at forskning, trass i det nokon sier i denne tråden, forteller at det er flere årsaker til at folk dropper ut av vgs og havner på trygd enn at de dro på sydenferie en gang i året når de gikk på barneskolen. At ungdomsskolelever og VGS elever har mye fravær bunner rett og slett i andre problemer og da er det synd og gre alle over en kam med rigide regler som ikke er meningsfulle for noen (andre enn de med flink pike syndrom på FP).

Når det gjelder dette med økonomi som jeg var inne på tidligere i tråden så skal ikke jeg si mer om det fordi jeg alltid blir så uendelig trist på FPs vegne når jeg deltar i tråder som omhandler familier som ikke tjener like godt som det som er gjengs her inne.

Det er i tredje klasse barna lærer dei grunnleggjande ferdigheitene dei treng for å klare seg godt seinare.

Det er ikkje snakk om deg og ditt barn, det er snakk om ein tredjedel av elevane i Norge.

Både Thomas Nordahl og Hattie si forskning viser at foreldre si haldning til skulen er det viktigaste kriterieriet for å fremme læring. Sjølvsagt er det 200.000 individuelle grunnar til at 200.000 elevar ikkje har fullført vidaregåande dei siste ti åra, men dette er ein av dei.

Som lærar med ei gjennomsnittslønn i ein familie med gjennomsnittleg økonomi, kan eg ikkje reise på dyre feriar kvart år. Eg kan heller ikkje reise på ferie andre tider enn i skuleferien. Eg kjøper ikkje argumentasjonen om at det er synd på meg av den grunn.

Meissa skrev:

Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:

And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også? 😛

Du går i FP-fellen. Mange på FP har høy utdannelse, mange på FP tjener godt, mange på FP har partner som tjener godt, mange på FP liker å strikke, mange på FP trener masse, mange på FP har små barn, mange på FP har store barn. Det er ikke alle som har alt, langt derifra.

Helt ærlig Meissa, nå synes jeg du sutrer. Jeg tror du tar feil når du tar utgangspunkt i at de som har prøvd å komme med råd og tips til alternativer til sydenferier i tidligere tråder tjener så mye bedre enn deg, at det er rådgivning ala "la dem spise kake" folk her inne driver med, det er det jo ikke. Jeg tipper at de fleste her inne har ganske gjennomsnittlige lønninger og skisserer ting de pleier å gjøre om de ikke har penger/lyst til å dra til syden. Å være den eneste som ikke har vært i syden er vel neppe noe som utløser en livskrise, her snakker vi ilandsproblematikk på høyt nivå.


Sånn ellers er jeg enig med Esme og entourage. Vi har heldigvis fantastisk flotte besteforeldre som kan stille opp som turoperatører,barnehage og barnevakter når det kniper, men vi får jo ikke den tiden med barna tilbake og de ser betydelig mindre til pappaen sin enn de aller fleste barn jeg kjenner. Det er mye mer urettferdig enn for dyre ferieturer i fellesferien.

Esme skrev:

Åh, det glemte jeg å skrive:

Jeg synes jeg og alle som er enige med meg skriver veldig godt altså. Hurra for oss!

Eg veit ikkje kor mange gonger eg har sagt det, men eg synest verkeleg at du, Katta og Guava argumenterer godt. De har fått meg til å få opp augene for aspekt ved denne problemstillinga som eg ikkje har sett før. Men eg er ikkje einige i at løysningane de skisserer er easi-pisi å gjennomføre. Eg har stild fleire spørsmål som ikkje har blitt besvart, til problemstillingane de reiser.

Meissa skrev:

Eh? Hva mener du egentlig? Tror du der er billigere å feriere i Norge enn å dra på charterferie? Festlig. Dette utsagnet viser jo bare litt av problemet jeg tenker på.

Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:

- Dra på hyttetur (har dere sjekket priser på hytter i sommerhalvåret? Det er ikke stor forskjell fra hotell, men herlighet man forurenser i det minste ikke like mye som når man flyr. Man trenger ikke bil engang. Det finnes alltids buss. Den går nok ikke så ofte og korresponder aldri, men man har jo med soveposer til hytteturen allikevel så det går nok bra)
- Kjøp campingvogn og dra til Sverige Kjempebillig!
- Dra på telttur (man må selfølgelig ha telt til en familie på fem, men det kan man ønske seg i julegave hos sin rike onkel. Soveposer er oppskrytt. Vi måtte ha takboks til bilen for å få plass til alt, men andre folk som tjener dårlig har sikkert en suv og slipper å bruke tre tusen på en sånn)
- La vær å dra på ferie. Har man ikke råd så har man ikke råd. Own it! Det er karakterbyggende å være eneste unge i klassen som ikke har vært noe sted i ferien.

And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også? 😛

Ferie er noko vi planlegg og sparer til og kanskje reiser på kvart tredje år. Dei andre åra klarer vi oss med korte turar til lånte eller leigde hytter eller campingplassar i Sverige. Vi har ikkje råd til å bu på femstjernes hotell i Syden kvart år, men eg synest verkeleg at vi har fine feriar likevel. Ferie for meg handler om å ha fri, vere saman med mine nærmaste og ha god tid til kvarandre.

Fravær og dropout har en klar sammenheng - men er det ene en følge av det andre? Jeg tenderer til å tro at begge deler har samme årsak: Det er de samme elvene som både dropper lekser, reiser på ferie, skulker, ikke møter til vurderinger og til slutt dropper ut. Og jeg tror årsakssammenhengen er at de kommer fra familie som ikke ser skolen som noe spesielt viktig. Den grunnholdningen fører til alt det andre.

Og noen familier virker ikke på nesten noen plan, og skolen blir en uvesentlig bagatell når livet ikke henger i hop generelt.

Men for meg som lærer, er feriefraværet et kjempeproblem. Sammen med fravær av diverse andre mer eller mindre tullete årsaker + uunngåelig fravær ved sykdom. Det krever tetting av hull til enhver tid, det krever tilrettelegging for elever som er borte et halvt gruppearbeid, det krever utsatte prøver og vurderinger, det krever sysselsetting av elever som ikke skal være med på forestilling pga ferie og dermed ikke kan ha en viktig rolle, osv, osv. Så jeg er glad for at det strammes inn. Men at det kommer til å ha en stor og viktig effekt på frafallet i videregående, er jeg skeptisk til. Kanskje hvis det gjenreiser respekten for skolen som en plikt og ikke bare en rettighet?

(Og jeg har 99% fokus på faglighet i timene mine og greier så vidt å komme gjennom mattepensum, så jeg skjønner ikke alle skolene i dette landet som tydeligvis stort sett har kosetimer og fjellturer. Har de samme pensum som vi?)

nokon skrev:

Det er i tredje klasse barna lærer dei grunnleggjande ferdigheitene dei treng for å klare seg godt seinare.

Det er ikkje snakk om deg og ditt barn, det er snakk om ein tredjedel av elevane i Norge.

Både Thomas Nordahl og Hattie si forskning viser at foreldre si haldning til skulen er det viktigaste kriterieriet for å fremme læring. Sjølvsagt er det 200.000 individuelle grunnar til at 200.000 elevar ikkje har fullført vidaregåande dei siste ti åra, men dette er ein av dei.

Som lærar med ei gjennomsnittslønn i ein familie med gjennomsnittleg økonomi, kan eg ikkje reise på dyre feriar kvart år. Eg kan heller ikkje reise på ferie andre tider enn i skuleferien. Eg kjøper ikkje argumentasjonen om at det er synd på meg av den grunn.

Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet og dårlige holdninger til skolen kan vel foreldre ha selv om de reiser på ferie i juli?

Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet.[/quote]

Nei, hovedproblemet er omfanget av alt fravær. Sykdom, ferier, langhelger, bursdager, bryllup, begravelser, tannlegetimer, legetimer, forsovelser, idrettsrelatert fravær, spilling med skolekorpset, turer til hjemlandet, osv.

Det samlede omfanget er så stort. Og da setter skolen i Oslo og Bergen inn tiltak på det de kan - som er det fraværet det søkes om. Man kan nesten ikke nekte legetimer og sykdom, så da blir det ferier, langhelger, turer til hjemlandet, osv som tas - for å få det samlede fraværet ned.