Har du angret på noe du har kvittet deg med?

En liten spin off fra CD-tråden min. Er det noe du har gitt vekk, kastet eller solgt som du har angret skikkelig på i ettertid?

Ja. Jeg har solgt en bil, som jeg fortsatt savner stort sett hver dag, selv om det er 4 år siden jeg solgte den.

Nei, det tror jeg jammen ikke har skjedd.

Jeg er litt for rask til å kvitte meg med klær. Klassiske bukser som er blitt litt trange feks og da jeg så tok av 12 kg måtte jeg kjøpe nytt. Hadde også ei kul skinnbukse for 10 år siden som jeg skulle ønske jeg bare hadde lagt på loftet. Men det er ikke verre enn som så 😉

Jeg har en gang angret på at jeg ga bort creme brulee-brenneren...

Ja, en kjole jeg solgte til morgana ...
Ellers har jeg egentlig ikke et spesielt nært forhold til ting bortsett fra plater og bilder (både fotografier og malerier).

Acsa skrev:

Jeg har en gang angret på at jeg ga bort creme brulee-brenneren...

Men den fikk jo et fint nytt hjem hvor den er verdsatt! 😀

Jeg er forøvrig litt bitter for en kattetunika som jeg ikke kjøpte av Canisa.

Ja. Flotte design-kjøkkenblus, ovn og emhette, vår første felleskjøp da vi fikk vores første felles leilighet. Brukt i to skarve år. Vi hadde flyttet rundt en god stund, og bodde fortsatt i personalebolig mens tingene vores stod lagret i Danmark. Svigermor maste, om ikke svigerinnen (som akkurat var flyttet fra sin kjæreste og hans hus) kunne få dem til sin nye leilighet. Til sist sa vi OK, og Dibmann var så generøs at han sågar GA dem bort. Året etter kjøpte vi hus, hvor vi manglet... ja, akkurat.

Nå halv vi halvdårlig IKEA utstyr, mens svigerinnen forlengst er flyttet fra leiligheten med det fine design-utstyret.

Ja, to CD-er som jeg solgte i 1994. Nirvanas Nevermind og Dire Strates On Every Street.
Det er ikke det at jeg liker noen av disse platene særlig godt (joda, jeg liker Dire Strates, men hadde hørt meg lei på plata da jeg solgte den -såpass at jeg er lei sangene på den enda), men jeg gremmes fremdeles over at jeg solgte dem.

Dette er et ikke-problem for meg merker jeg. :kaster altfor lite:

Jeg er også veldig lite sentimental i forhold til å kaste/selge/gi bort, men den bilen glemmer jeg aldri.

Jeg blir knyttet til småstein. You do the math.

Nei, det tror jeg faktisk ikke.

Det hender, men jeg fortsetter å kaste.

Jeg er egentlig så flink til å kaste ting.

Nei, jeg har aldri savnet noe jeg har kvittet meg med - og jeg kaster hardt og nådeløst.

Min kjære guttunge på 6 likner på sin far, derimot, så der er det en hard kamp uansett hva som skal i søppelbøtta.

Det eneste jeg er litt trist for er at mor min kvittet seg med to dukker jeg ikke kunne leve uten da jeg var barn. De hadde det vært litt hyggelig å ha i dag, men jeg klarer meg fint.

Det kjære, ustemte pianoet som jeg arvet fra mine besteforeldre.
Vi hadde bare ikke plass til det her.

Ingenting, men mannen påstår at han angrer på at jeg fikk lov til å kaste platespilleren fordi han vil spille LP-en med Lille, snille, farli', brille grumfedyret (eller noe sånt).

Har du ikke brukt det på 1 år (da får man med sesongvariasjonen) så kommer du ikke til å angre - det er i hvert fall mitt motto. Jeg er god på å kaste. Det er i hvert fall sånn jeg rydder.

Nei. Bortsett fra huset vi bodde i før, men det sto i feil by dessverre. Men jeg er ganske dårlig på å kaste. Vi har fulle boder og skap for å si det sånn....