Er en kvinne en eiendel fordi hun blir fulgt til alters av sin far?

Kanne skrev:

Jeg tenker som Gaia, siden tradisjonen er importert og har den ikke samme symbolverdi som den hadde hatt om det var en urgammel tradisjon i Norge. Symbolverdien blir rett og slett utvannet.



En importert tradisjon vil alltid være nettopp det. Etterhvert glemmer man kanskje at den er det, men den er det likefullt.

Hvem er det som bestemmer slike ting, lurer jeg på? er det en tradisjonsnemd et sted?

Eller kan man få lov å gjøre ting som føles betydningsfullt og fint for en selv på ens egen bryllupsdag, uten å bli anklaget for å være tankeløs og undertrykket i etterkant?

Esme skrev:

Altså jeg synes det er helt greit at folk tar den helt ut på bryllupet sitt, det er nå en eller et par ganger i livet og de aller fleste har überharry bryllup uansett. Ufattelig kitsch greie, men sikkert arti for den som liker sånt.

Jeg synes du har mildnet veldig nå i barselperioden. Ref navnetråden også. Søt, er du.

MinaX skrev:

Jeg sier visst både ned til alteret og at et hus brenner opp.

Huff da! Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå med deg, men kanskje det går bra. Du kan trøste deg med det.

LilleBulla skrev:

Hvem er det som bestemmer slike ting, lurer jeg på? er det en tradisjonsnemd et sted?

Det er da vel ingen som bestemmer slikt, men hvis tradisjonen er av tysk opphav så er den det. Selv om man bruker den i Norge. Vi kan si det er en gammel tradisjon i Norge, og i mange tilfeller har man også glemt opphavet og går ut fra at det er en norsk tradisjon. Jeg mener uansett at man skal velge å gjøre akkurat som man ønsker så lenge det ikke går utover andre. Det var vel svar på det andre spørsmålet ditt (og er for øvrig sagt før også).

LilleBulla skrev:

Eller kan man få lov å gjøre ting som føles betydningsfullt og fint for en selv på ens egen bryllupsdag, uten å bli anklaget for å være tankeløs og undertrykket i etterkant?

Selvfølgelig! Allikvel bør man da klare å se at tradisjonen kan ha en symbolverdi som ikke nødvendigvis er den man ønsker. Det går faktisk ann å bevisst velge å overse det også. I motsetning til Mim synes jeg ikke det er rart å gjøre i det hele tatt.

Kanne skrev:

Det er da vel ingen som bestemmer slikt, men hvis tradisjonen er av tysk opphav så er den det. Selv om man bruker den i Norge. Vi kan si det er en gammel tradisjon i Norge, og i mange tilfeller har man også glemt opphavet og går ut fra at det er en norsk tradisjon. Jeg mener uansett at man skal velge å gjøre akkurat som man ønsker så lenge det ikke går utover andre. Det var vel svar på det andre spørsmålet ditt (og er for øvrig sagt før også).

Ja, det skjønner jeg, men hvem bestemmer at det er veriløst for oss fordi det opprinnelig er tysk? eller amerikansk?

Kanne skrev:

Selvfølgelig! Allikvel bør man da klare å se at tradisjonen kan ha en symbolverdi som ikke nødvendigvis er den man ønsker. Det går faktisk ann å bevisst velge å overse det også. I motsetning til Mim synes jeg ikke det er rart å gjøre i det hele tatt.

Det klarerer jeg faktisk helt fint å se. Jeg mener det samme som jeg uthevet, nemlig at dersom man ser bort fra det, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke fatter bæret. Bare at man syns noe annet var viktigere denne dagen. F.eks valgte jeg min fars følelser fremfor kvinnekamp. det var et riktig valg for meg.

LilleBulla skrev:

Ja, det skjønner jeg, men hvem bestemmer at det er veriløst for oss fordi det opprinnelig er tysk? eller amerikansk?

Jeg ser ikke at noen har kalt det verdiløst. Det har bare blitt fortalt at det slett ikke er den lange tradisjonen i Norge, som det virker som mange tror det er. Verdiløst er det vel heller ikke, selv om tradisjonen ikke er norsk. Jeg oppfatter det imidlertid som at vi ofte glemmer symbolverdien i tradisjoner vi importerer. Dette er et godt eksempel sådann.

Jeg ble fulgt ned kirkegulvet av min far. Tror ikke jeg hadde gjort meg så mange tanker om betydning ol i forkant. Gjorde det jeg trodde var vanlig og tradisjonelt. Syns det var koselig og pappa var enormt stolt. Han fulgte meg ikke helt opp til mannen og jeg følte aldri at jeg ble overlevert på noen måte. Jeg legger ikke så mye i det, på samme måte som jeg ikke legger så mye i hvor vi giftet oss. Jeg er ikke kristen, mens mannen har sin barnetro. Han ville gifte seg i kirken og da var det greit for meg. Det viktigste for meg var å gifte meg med den jeg elsker.

Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over artikkelen i Aftenposten i dag, som viste, blant annet, at det å bli fulgt av sin far først ble vanlig på 60-tallet. Jeg har i min naivitet trodd at dette var en gammel tradisjon.

Det er en god stund siden jeg giftet meg, og hadde vi giftet oss i kirken hadde jeg sikkert gått opp kirkegulvet med min far uten å problematisere det noe særlig. Jeg synes likevel at det er ganske rart med alle de her som går så ekstremt i forsvar. Det er helt greit å velge det man selv synes er fint. Men man kan være klar over at det er en rar tradisjon likevel. Og at den er grunnlagt i et kvinnesyn vi ikke lenger liker i dag. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Det finnes veldig mange skikker og tradisjoner rundt omkring i verden, og vi velger selv ut hvilke vi vil følge. Jeg har mer lyst til å følge tradisjoner som kommer fra mine kulturer, det er de jeg er oppvokst med, og det er de jeg føler tilknytning til. Om noen har lyst til å følge amerikanske bryllupstradisjoner, fint for dem. Er begrunnelsen at de syns det er fint, koselig osv; så kjekt da. Men jeg må få lov til å stusse hvis de sier det er fordi de vil være gammeldagse og tradisjonelle. For det er jo ikke en gammel tradisjon i norske familier.

Det er litt forskjell på å servere fars hjortegryte til middag, etter en oppskrift som har vært i familien i uminnelige tider, og å lage paella etter ei oppskrift man fant på nettet. Den forskjellen ligger ikke i kvaliteten, men i hva som ligger bak valget.

Blå skrev:

Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over artikkelen i Aftenposten i dag, som viste, blant annet, at det å bli fulgt av sin far først ble vanlig på 60-tallet. Jeg har i min naivitet trodd at dette var en gammel tradisjon.

Det er en god stund siden jeg giftet meg, og hadde vi giftet oss i kirken hadde jeg sikkert gått opp kirkegulvet med min far uten å problematisere det noe særlig. Jeg synes likevel at det er ganske rart med alle de her som går så ekstremt i forsvar. Det er helt greit å velge det man selv synes er fint. Men man kan være klar over at det er en rar tradisjon likevel. Og at den er grunnlagt i et kvinnesyn vi ikke lenger liker i dag. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Men det er jo egentlig det jeg prøver å si og. Det at man har valgt det samme som "røkla" behøver ikke bety at man er en tankeløs sau.

Jeg har egentlig ikke tenkt over dette før, men nå fikk jeg en liten vekker. Hadde jeg giftet meg nå, ville jeg blitt fulgt opp av min mor, evt. min mann. Eller alene, men da hadde jeg vel svimt av i skrekk.

Esme skrev:

Det er jo faktisk ikke en norsk tradisjon dette. Folk må gjøre hva de vil, men faktum er jo at de som gjør dette følger romantiske filmer fra USA mer enn en norsk tradisjon.

Regner ikke med at du har juletre heller?

Som jeg nevnte tidligere, så ante jeg ikke at dette var en nyere tradisjon og gjorde det jeg trodde var vanlig. Vi valgte dog norsk (en lokal) brudemarsj og enkelt bryllup uten løfter, gjentakelse og kyssing. Ikke noe amerikainspirert tull, og jeg tror det er mange som meg. Hadde jeg skulle gifte meg i dag, etter 10 års samliv og to barn - hadde det nok blitt litt annerledes.

LilleBulla skrev:

Jeg syns ikke det er nødvendig å snu og vende på alt mulig heller, jeg da, selv om betydningen er endret eller blitt borte underveis, gir det oss trygghet og røtter å følge noen tradisjoner. Det er da mange som velger andre løsninger i forhold til bryllup og samliv, at jeg virkelig ikke ser problemet med at endel ser på det som viktig og godt å følge noen tradisjoner i forhold til det. det betyr ikke at man ikke kan reflektere over det.

Jeg ser heller ikke det store problemet med at far følger bruden opp kirkegulvet. Selv om det har en opprinnelig, symbolsk betydning, så legger vi noe annet i det i dag. Det er vel ikke den lille handlingen som egentlig får det til å skurre for meg.

Men vi har lagt vekk så mange av tradisjonene rundt, ekteskapet. Så hvorfor skal vi tviholde på noen små detaljer, som til overmål heller ikke er en så lang tradsjon? Hva med at tradisjonen at et bryllup var en feiring av at en ny familie skulle etablere seg? Hva med tradisjonen gifte seg før man flytter sammen, før man får barn og kanskje til og med før man har sex?

Jeg sier ikke at man burde holde på noen av de tradisjonene. Men det virker som om mange ønsker det gamle tradisjonelle bryllupet, der mannen frir og man blir gitt bort til mannen av far. Mens i praksis har man gitt tradisjonene på båten for lenge siden, med å flytte sammen og få barn lenge før man i det hele tatt har diskutert muligheten for å gifte seg... Og mange gir uttykk for at det hadde vært godt og trygt å få den etterlengtede formaliseringen av samlivet sitt. En langt dypere trygghet enn at far følger opp kirkegulvet. Da lurer jeg på hvor mye man egentlig har reflektert.

Maryan skrev:

Regner ikke med at du har juletre heller?

Så vidt jeg kan se så sier ikke Esme at man ikke kan gjøre dette fordi det er en amerikansk tradisjon, hun stadfester bare at det ikke er en norsk tradisjon.

Noen skal alltid finne på noe...🙄
Selvfølgelig er hun ikke det!!!

Jeg vil da si at det er norsk tradisjon å bli fulgt til alters av sin far. Vi kan da kalle noe for tradisjon som har pågått i 50 år, kan vi ikke det da?

Jeg, stakkars, har aldri blitt utsatt for særlig mange tradisjoner, og har måttet lære det meste fra filmer. Min mor giftet seg i rosa minikjole og pappa hadde langt hår, og ingen kirke var involvert. Så jeg lærte det meste om bryllup fra Steel Magnolia. Og tar derfor de amerikanske tradisjonene ganske alvorlig. Som i at jeg feirer Valentine's Day og Halloween, og drar ikke til fjells i påsken. Og giftet meg hvitt og med far som ledsager. Og tenkte at det var vel slik det skulle gjøres.

Madam Mim skrev:

For meg synes det helt fremmed å ikke tenke over betydningen av hva man gjør. Å bevisstløst gjøre ting fordi det bare er sånn er helt absurd i min verden.

Monsoon!

Iset skrev:

Jeg har egentlig ikke tenkt over dette før, men nå fikk jeg en liten vekker. Hadde jeg giftet meg nå, ville jeg blitt fulgt opp av min mor, evt. min mann. Eller alene, men da hadde jeg vel svimt av i skrekk.

Faren min fulgte meg til alters og det er helt, helt absurd i min verden å skulle frata ham den gleden bare fordi Noen mener det gjør meg til en eiendel. Jeg gjorde dette for faren min, uten å ofre noe annet en eneste tanke. Faren min vet godt hvem jeg er, hva jeg står for, hvilke verdier jeg har, og det er alt som betyr noe i denne sammenhengen. Jeg gjør en del lite gjennomtenkte ting, men akkurat dette, å la pappa følge med opp midtgangen stolt som en hane - dét var gjennomtenkt, det!