Å bli ferdig med barn

apan skrev:

Ja, og nå har den faktisk gått seg til slik at du og Mim har blitt samme person . Hva blir det neste, at du og jeg er enig i alle tråder?

Du skal ikke se bort i fra det.

Alfa skrev:

Eg er motsett av deg, Line*. Eg ser føre meg at det vil vere veldig trist å vere 42-43 og ikkje ha born i huset.

Jeg har barn i huset. Når JEG ønsker det. Barnebarn. 😉

Men nå var jeg mange år alene med mine, da. Og har nok fått "kvota mi" som sagt.
Jeg synes det er deilig å være i 40-årene og ikke være sliten småbarnsmor.
Jeg kan rett og slett unne meg å være egoistisk.
Jeg klarer ikke å forestille meg å ha fulltidsansvar for små barn lenger.

LilleRosin skrev:

Jeg leste "kroppen min kler nok ikke flere graviditeter", og ble sånn passelig . Hvem f** er det som kler så gudsjammerlig mange graviditeter lizzom (ikke jeg...).

Og en ting til: Jeg er på ingen måte ferdig med barn. De er og bir mine barn nå også. Jeg er ferdig med å lage dem, lære dem opp, ha det fulle og hele ansvaret for mat, klær, hygiene, fritiden deres, etc.

Jeg har MASSE glede av begge mine døtre, begge mine svigersønner og begge mine barnebarn.
Og forhåpentlig, joa det er det, er det gjensidig.

Men nå er det mest på mine premisser.
Det betyr ikke at jeg ikke er mamma lenger, og er her for dem 24/7. 🙂
Det er bare det at de ikke trenger meg 24/7...

Jeg har ikke lest hele tråden, og gjør som Line* og svarer fra egen erfaring.

Jeg har fire forholdsvis tett, men to og to er veldig tette. Det er 16 mnd mellom de to eldste, født 07.99 og 11.00, så ble det 4 år mellom nr 2 og nr 3, nr 3 er født 10.04. Mellom de to yngste er det 15 mnd, nr 4 er født 01.06. Så mellom en'ern og fir'ern er det nøyaktig 6 1/2 år.
Det er til tider hektisk, men jeg ser (stortsett) bare fordeler med å ha dem tett. Føler ikke at jeg har mistet babytiden med noen av dem. Og for første gang kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er ferdig, og det føles godt. Følte meg ikke ferdig etter jeg fikk tre'ern, men mannen mente vi var HELT ferdig da, men slik ble det ikke;)
De store er flinke til å hjelpe til når vi ber om det, men vil ikke gi dem for mange og store oppgaver enda, de er jo fortsatt små de også. Men vi har gode rutiner og de har sine egne daglige gjøremål i husholdningen.

apan skrev:

Dersom jeg har mulighet skal jeg vel hjelpe barna mine litt økonomisk ved behov, men jeg håper da inderlig de flytter ut for å studere, og jeg kommer ikke til å finansiere øl og kebab og skolebøker og kaffe for dem, det får de betale selv, slik jeg gjorde, stortrivdes med og lærte mye av. Litt sponsing av en flybillett i ny og ne og mye stell og omsorg fra mor i feriene skal vi nok få til.

Det var ikke akkurat det jeg mente jeg ville hjelpe med heller, men fy flate det er mye hjelp i å få husleia betalt og mat på bordet. Alt annet får de stå for selv. (sånn tenker jeg ihvertfall nå) Velger de å studere et annet sted så har jeg ikke samme mulighet til å hjelpe til, ihvertfall ikke med de to eldste siden jeg fortsatt kommer til å ha en del utgifter på de minste. Jeg vil selvfølgelig ikke presse de inn i noen av yrkene de kan få av å studere her. Jeg klarte meg også selv, men jeg tror ikke jeg hadde blitt noe dårligere til å håndtere økonomien min om jeg hadde fått hjelp.

Line* skrev:

Tro meg, det er rart når de flytter. Men veldig, veldig deilig også.
Man får liksom "kvota si" etterhvert, og man venner seg sakte men veldig sikkert til at de er mindre og mindre hjemme.
Så kommer barnebarn, og man setter STOR pris på at de kommer, like fullt er det faktisk deilig når de reiser igjen også.

Jeg er ikke nærheten av å ha fått kvota mi enda med en snart 13 åring i hus.

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Lærlingen på såvidt tre har den siste tiden daglige små nyhetssnutter til meg som begynner med "Mamma, når jeg blir voksen snart skal jeg ..."

3barnsmor skrev:

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Håper jeg også får gleden av å bli ung bestemor, er jo sjans for det siden jeg fikk første da jeg var 20. Samtidig er han gutt, og de er jo gjerne litt eldre når de får barn...

Balansekunstneren skrev:

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Lærlingen på såvidt tre har den siste tiden daglige små nyhetssnutter til meg som begynner med "Mamma, når jeg blir voksen snart skal jeg ..."

Så trist å lese at du ikke kan få flere barn(?)

Balansekunstneren skrev:

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Ja, du er helt rett. Ikke i at du er usaklig, men at man er heldig som kan få barn i det hele tatt.

Jeg våger meg på å svare etter å ha lest bare førstesiden. 🙂

Vi har tre relativt tette, og det har både fordeler og ulemper. Når alle er såpass små så er det for eksempel ingen som har en ordentlig forståelse av å vente på tur. Det blir intenst og kaotisk og av og til rett og slett uhåndterbart når alle trenger deg umiddelbart samtidig. Samtidig så er det en fin dynamikk i en "flokk" med tre. De får litt flere å spille på seg i mellom.

Men jeg tror kanskje at om jeg skulle ha fire, og hadde godt med tid, så ville jeg valgt to kull a to barn. Særlig om du nyter småbarnsårene. Da har du også to store barnevakter til de to små. :lur:

Jeg ønsket å bli ferdig med å tenke på graviditet, svangerskap, være gravid, gjennomgå IVF osv osv, rett og slett fordi jeg etter mange år som prøver var veldig forsynt av den tilværelsen, og ville ha kroppen min tilbake uten at noen andre skulle ha førsterett på den. Deretter tenkte jeg at det kan være greit å ha barn som gjennom oppveksten er nokså like i alder og hva de mestrer, slik at vi i større grad kan gjøre ting sammen som familie, uten at vi har flere barn med veldig ulike behov. Når det er sagt er jeg selvsagt klar over at tett i alder ikke behøver å bety like interesser.

Jeg synes ikke "det å bli ferdig med spebarnstiden" er noe negativt. Det er selvsagt en hyggelig og koselig tid, men kan være ganske krevende, og jeg har all mulig forståelse for at det er noe mange ønsker å bli ferdig med.

Rypejenta skrev:

Ja, men no er de voksne. Hadde de/dere like god kontakt når dere var barn? Jeg sier hva jeg og mange jeg kjenner har erfaring med, ikke hva fasiten er for alle andre.

Det er litt tidlig å si, men det mer enn aner meg at hos oss komme nummer 1 og 3 til å være de med tettest forhold. De har rett og slett en veldig god kjemi.

Takk for "kosen" og kommentarer, M&M 🙂

Jeg burde holdt meg unna denne tråden, jeg så tittelen og ante hva som kom til å skje. Så bare for ordens skyld, jeg synes det er helt forståelig og legitimt å diskutere og vurdere dette. Å lese gjennom var min variant av å pirke på sårskorpe, fordi jeg fremdeles jobber med å forsone meg med å bli ettbarnsmor. Eventuelt får jeg skaffe meg en ny mann med små barn 😎

kal jeg bidra litt med egen erfaring så har jeg alle varianter i omgangskretsen, inkl

• de som begynte tidlig med tette barn og nå er "ferdig"
• de som er nesten "ferdige" (og bruker fritiden sin som sjåfører i skytteltrafikk mellom treninger, vennebesøk etc)
• de som er i 30-årene med tette små,
• de som er i 30-årene med "utette" barn
• de over 50 med barn i småskolen

Alle sammen synes de har det fint og ser mange fordeler med å ha det slik de har det, og noen få ulemper. De minuskommentarene jeg hører mest er de som ikke hadde trodd søskensjalusi skulle bli så stort problem mellom tette barn, og de som mimrer nostalgisk over alt de glemte å nyte i travel småbarnstid.

3barnsmor skrev:

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Det er virkelig et privilegie.

3barnsmor skrev:

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Det kan egentlig slå ut begge veier. Unge besteforeldre kan jo være nettopp i den fasen at de gleder seg over at ungene har flyttet ut, og at de endelig har råd og mulighet til å bruke fritiden sin på seg selv. Da tenker jeg ikke på at de ikke sitter barnevakt, det kan man ikke forvente, men at de ikke er hjemme i helger og ferier, og bruker mye av fritiden sin på hobbyer og egne venner.

Bokormen skrev:

men at de ikke er hjemme i helger og ferier, og bruker mye av fritiden sin på hobbyer og egne venner.

Det gjelder faktisk en del gamle, pensjonistbesteforeldre også. 😉

Rypejenta skrev:

Jeg har lyst til at ungene skal få glede av hverandre også. , og jeg vil ikke spre den over mange år.

Ungene kan definitivt ha glede av hverandre selv om det er fire år eller så mellom dem. Det er fire år mellom mine to, og de har begge to veldig stor glede av hverandre. Det er nydelig å se de sammen. Selv har jeg en bror som er to år eldre og en søster som er fire år yngre. Jeg krangla så busta føyk med min bror, mens det var mye mer fred og fordragelighet mellom min søster og meg.

Jeg kommer aldri til å bli ferdig med barn, men ferdig med å få dem, blir jeg nok en gang.

Her er ønsket om fler større en sjansen til å få det til, så vi håper det skjer. Samme når. Det er mulig savnet etter fler blir mer merkbart når man ikke helt klarer lage dem på egenhånd, hvem vet? Jeg skulle gitt mye for fler barn, og misunner virkelig de som "bestiller" barn når de vil ha dem og blir gravide omtrent når mannen ser dem nakne. Det hadde vært noe det.

Samtidig har jeg verdens to skjønneste små troll, og jeg nyter dem alt jeg klarer.

Men jeg vet at familien ikke er komplett enda.