Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

rine skrev:

Er det ikke også helt irrelevant for de som har barn i samme klasse at man er aktiv i fotball eller korps utenfor skolen? En eller annen gang i løpet av skoletiden bør man også stille som klassekontakt, synes jeg, med mindre det er rift om denne jobben, da kan man selvsagt få slippe.

Personlig så ser jeg det som min plikt/oppgave å bidra med mitt både på skole og fritidsaktivitet. Men ikke nødvendigvis samtidig. Jeg har gått av etter tre år i FAU på skolen, men er aktiv i organiseringen rundt korpset til pøbelprinsessen. Hun går på en aktivitet til, men der er det ingen foreldreoppgaver.

pøbelsara skrev:

Personlig så ser jeg det som min plikt/oppgave å bidra med mitt både på skole og fritidsaktivitet. Men ikke nødvendigvis samtidig. Jeg har gått av etter tre år i FAU på skolen, men er aktiv i organiseringen rundt korpset til pøbelprinsessen. Hun går på en aktivitet til, men der er det ingen foreldreoppgaver.

Nei, selvsagt ikke samtidig. Jeg stiller jo heller ikke opp hvert år, noen år er mer hektiske enn andre, men det å konsekvent aldri stille opp på skolen fordi man er aleneforelder, har et barn som er en veldig aktiv sjakkspiller eller at man har "vegring" synes jeg ike holder mål. Det er vel ingen som forventer at man er aktiv i fotballen/korpset/FAU _hvert_ eneste_ år man har barn som går på skolen.

rine skrev:

Jeg skrev at hun er gift (og det er hun) for å slippe "Har du tenkt på at hun kanskje er alene med barna!!"-arguementet. :vært lenge på FP:

Selv om jeg ikke automatisk synes at det å være aleneforelder (noe de færreste faktisk er, de har jo helt fri annenhver uke, ganske mange) er en vaksine mot å stille som klassekontakt o.l.

Min vara til FAU er alene med 3 barn, hun sitter i rullestol. Det ene eller det andre utelukker tydeligvis hva hun får til, og jeg har aldri dårlig samvittighet for å spørre henne når jeg ikke kan.

rine skrev:

Først: Vi må skille mellom FAU og klassekontakt. Noen av klassekontaktene sitter i FAU, men dette er gjerne de som virkelig er engasjerte (jeg ofte ser ting for mye fra skolen sin siden til at jeg kan være med i FAU ) og jeg skjønner godt at ikke alle har overskudd eller interesse for å være med her. Her snakker man jo om noen møter hvert halvår, vil jeg tro. I tillegg bør man tørre å ta ordet, både opp mot skoleledelse og andre foreldre. En klassekontakt, slik jeg er vant til det, organiserer en aktivitet for klassen en gang i halvåret. Det burde være overkommelig for de fleste å f.eks sende ut mail om karneval, snakke med skolen om å få låne rom, be hver familie ta med et fat med mat til koldtbord og egen drikke. Dette koster jo ikke mer en en halvtime på å forfatte og sende ut mail og å stille litt på forhånd for å organisere bord og stoler. Alle er såklart med på å rydde.
Dette bør flere enn en knapp halvpart av foreldrene være i stand til, selv om jeg skjønner at det- statistisk sett- er en eller to foreldre i hver klasse som har såpass store helseplager at de ikke kan klare å påta seg slike ting. Problemet er jo at det er langt flere en disse 1-2 som sitter og ser tomt ut i lufta for 5. år på rad når klassekontakten skal velges.

Hos oss er en klassekontakt en som blir kontaktet ang. mobbesaker i klassen, misnøye med lærere/læringsmiljø (midt i kryssilden mellom foreldre og skole), ureglementert oppførsel av andre slag. De har relativt stor belastning til tider. Jeg er ikke egnet til slikt, og kommer derfor ikke til å melde meg som klassekontakt. Jeg er heller ikke egnet til å arrangere overnattingstur for 50-60 11-åringer, jeg ville grue meg dager og uker i forveien. Jeg er ikke redd for arbeidsbelastningen, det er arbeidstypen jeg ikke klarer å håndtere. Så la meg jobbe i kulissene med andre ting uten at jeg skal ha dårlig samvittighet for ikke å påta meg akkurat den oppgaven, altså. Det å være foreldre betyr ikke at man automatisk blir skikket til å håndtere alle slags situasjoner, men å ikke klare å håndtere alle slags situasjoner betyr ikke at man ikke er skikket til å være forelder!

Jeg tenker at hvis man har et opplegg gående som er såpass ambisiøst at man ikke greier å rekruttere folk til å gjøre de nødvendige arbeidsoppgavene, så bør man kanskje se på om man må legge ned. Hvis man har en klasse hvor ingen foreldre er villige til å arrangere sosiale arrangement, så må man innse at det ikke blir noen sosiale arrangement. Synd, men sant.

Det er vel ganske mange som kan si at de ikke er egnet til å megle i konflikter eller arrangere større tilstelninger. Jeg vil egentlig tro at de fleste ikke synes de er egnet til den typen arbeid. Av og til er det snakk om å ta rollen også og gjøre det beste man kan ut av den. Klart vi er forskjellig sammenskrudd, jeg tar fredsmekling og politisk arbeid når som helst fremfor juletrefest, men begge deler bør være mulig å gjennomføre for normale foreldre, ellers har man lagt for mye inn i oppgaven.

Jeg tenker at klassekontakt klarer alle å være, det er faktisk ikke store jobben, iallefall ikke her. Jobben er å skrive referat fra foreldremøtet, få et par kakebakere til åpen dag, og ellers er det ikke så mye. Her er det enn så lenge sånn at man også havner i FAU, enten som vara eller som representant.

Her er klassekontaktene de samme som er i fau, jeg synes vi har mye å gjøre i fau i grunn.

Chablis skrev:

Her er klassekontaktene de samme som er i fau, jeg synes vi har mye å gjøre i fau i grunn.

Sånn er det her også.

Jeg tenker som flere av de andre her, deriblant, Pøbel, Polyanna og Tallulah. Jeg engasjerer meg fordi jeg mener at det er viktig å bidra, fordi jeg ønsker at barna mine skal ha et best mulig tilbud og fordi ting ikke gjør seg selv. Jeg engasjerer meg definitivt ikke for å realisere meg selv, selvom verv kan være viktige og meningsfulle.

Jeg har ikke oversikt over alle verv andre foreldre har, folk har jo verv i idrettslag, korps og andre asktiviteter i tillegg til skoleverv. Men, det er ofte de samme som går igjen (av det jeg kan se). Jeg vet ikke hva folk har av grunner til å ikke engasjere seg, men jeg tror definitivt at flere kunne om de hadde villet. Å engasjere seg og delta fordrer ofte at man må nedprioritere noen annet. Jeg må innrømme at jeg undrer meg over at det tidvis og til blant noen eksisterer en motvillighetskultur mot å engasjere seg. Om flere hadde engasjert seg ville det blitt flere til å dra lasset og mindre på hver enkelt.

rine skrev:

Er det ikke også helt irrelevant for de som har barn i samme klasse at man er aktiv i fotball eller korps utenfor skolen? En eller annen gang i løpet av skoletiden bør man også stille som klassekontakt, synes jeg, med mindre det er rift om denne jobben, da kan man selvsagt få slippe.

Jeg synes ikke det er irrelevant. Jeg tenker at man på et eller annet nivå bør bidra; men at ikke alle trenger å bidra innenfor alle aktivitetene/klassene ungene er på.

Jeg er gjerne klassekontakt. Sånn tidsmessig er det mye mindre belastende enn å være fotballtrener. Da synes jeg det er helt OK at noen som liker å trene ungene gjør det, og dropper klassekontaktjobben.

Jeg vet ikke om jeg har dannet meg noe inntrykk av om alle bidrar like mye eller ei, men jeg føler at folk i hovedsak er flinke til å bidra (bortsett fra i sameiet jeg var styrer i der vi bodde før).

Nå har jeg kun barn i barnehage og på fotball og/eller turn, og på grunn av et travelt år (husbygging, akutt syk og pleietrengende mamma som trengte hjelp til å organisere flere flyttinger, oppussing og ombygging av huset, firmaet hennes og alt hun drev, etc + baby i hus nå) har vi ikke fått bidratt så mye som vi vanligvis ville ha gjort. Men jeg er med i SU i åpen barnehage, og nå nylig AU i barnehagen. I tillegg er vi med på å organisere utleie av klubbhuset (i reserve) gjennom idrettslaget, men det har vi enda til gode å få forespørsler om. Både fotballen og turnen er foreldrebasert, og vi kommer helt klart til å melde oss til tjeneste senere dersom anledningen skulle by seg, men per nå ser det greit ut.

I tillegg har jeg vært fullmektig for noen papirløse flyktninger med det ansvar det innebærer å organisere reiser til nye avhør/botiltak, få tak i div papirer, omgjøringsbegjæringer, osv, men jeg måtte si fra meg oppgaven da jeg rett og slett ikke hadde tid til å tilbringe en hel dag i telefonkø til UNE/UDI, organisering, etc som etter hvert ble en fulltidsjobb samtidig som jeg hadde 3 barn hjemme og jobbet halv stilling natt og besøkte og ordnet for mamma flere timer hver dag. Det var en veldig spennende oppgave, men waaay tidkrevende. Har imidlertid dårlig samvittighet for å ha latt dem i stikken, men jeg hadde virkelig ikke tid og sånn føler jeg at det fortsatt er (selv om vi er ferdige med husbyggingen og ombyggingen av huset til mamma, men så er det ikke lenge før jeg må klargjøre huset hennes for salg og det vil kreve mye rydding av loft, etc).

Har litt småverv/ressursroller i frivillige organisasjoner sånn ellers også, men ikke mer enn at det krever noen møter hist og pist.

Når det gjelder de som ikke kan/ønsker å bidra er det egentlig ingenting jeg irriterer meg over med mindre det fører til mye merarbeid for de som ellers trår til en del allerede. Mest av alt tenker jeg at det er dumt for dem at de ikke får ta del i settingen rundt barnas/egne hverdagsmomenter i like stor grad, men dette vil jo være avhengig av eksakt hva man bidrar til som frivillig.

Chablis skrev:

Her er klassekontaktene de samme som er i fau, jeg synes vi har mye å gjøre i fau i grunn.

Sånn er det her også. Og vi har små klasser, så de aller fleste må stille i løpet av den tiden de har barn i skolen, en gang per barn. Vi sitter to år på rad. Det er selvsagt noen som ikke vil av ulike grunner, og jeg må innrømme at jeg skjønner ikke helt greia. En eller annen gang i løpet av sju skoleår bør man klare å finne litt tid, med mindre det er helt spesielle grunner bak.

Jeg stilte for eksempel ikke som klassekontakt før ungene var store nok til å være alene hjemme mens jeg var på FAU-møtene. Nå er de det, og da er det min tur.

Jeg sitter i fotballstyret dordi jeg er leder for en stor fotballcup. Jeg har også to oppgaver på håndballen. For det ene laget er jeg lagkontakt og for det andre laget er jeg arrangementsansvarlig. I fjor var jeg trinnkontakt og i løpet av mai arrangerte jeg 17. mai på to skoler og en fotballturnering.

Når det gjelder FAU velger jeg å holde meg borte fra det i og med at jeg jobber som skoleleder og gjerne treffer skoleledelsen på barnas skoler i jobbsammenheng. Driftsstyret har jeg ikke lov til å sitte i.

Her hvor vi bor møter jeg stort sett de samme familiene i ulike verv. En utfordring vi har er at vi bor i et veldig flerkulturelt område. Kanskje må vi tenke litt annerledes for å få med oss flere. På fotballaget til mellomste er det gjort et stort arbeid med å få med alenemødrene uten bil på kamper. Disse stiller også opp på dugnader osv. Da kan gjerne jeg ha et verv fordi det er mye hjelp å få.

Men, nå sier jeg stopp. Lederjobb og studier gjør at jeg ikke har kapasitet til å følge opp mer dette året (og forhåpentligvis totalt tre år om jeg kommer inn på videre studier).

Kirsebær skrev:

Nå har jeg ikke verv, ikke er jeg foreldrekontakt, eller med i idrettslag eller noe, men har vært det alle år tidligere.
Godt med en pause.

Jeg glemte at jeg sitter i styret i velforeningen.
Forholdsvis nyoppstartet, så vi har da litt å gjøre der også. Men det er mest gøy.

Jeg har ingen verv. Jeg skulle ønske jeg hadde det, men med mine tre, og eldstemann med Asperger, har jeg ingen overskudd. Jeg bidrar dog med baking til alle aktiviteter som trenger det - gjerne med doble porsjoner. Baking er lett forenelig med hjemmekontor, så jeg får hjulpet litt.

Pga helseutfordringer har jeg ingen sånne verv nei.
Men jeg har stilt opp med både en og tre kaker hver gang det har vært spørsmål om det, det er det eneste jeg har mulighet til.
Og det handler overhodet ikke om motvilje, og selv om jeg er ganske åpen om sykdom er det jo mange som ikke er det.
For meg er det en stor seier bare å klare å stille opp på foreldremøter eller kjøre til kamper og til og med være tilstede.

Nei, ikke på fritidsaktivitetene, ut over dugnader som kommer både titt og ofte. Jeg er i FAU-systemet på 3. Året.

Jeg har vært to runder i FAU/SU i barnehagen. Jeg ikke tidligere hatt noe verv på skolen, men har bidratt med andre ting. Siden jeg ikke har meldt meg som klassekontakt eller FAU-representant i den andre skoleårene, meldte jeg meg til FAU for Storebrors klasse for dette året. Litt fordi jeg følte jeg "burde", men aller mest fordi jeg ønsket det. Jeg må engasjere meg, det er mine barn og nærmiljøets barn det gjelder.

Mannen min er fotballtrener og har vært det noen år. Jeg ser at han har et helt annet forhold guttene i Storebrors klasse enn det jeg har.

(Jeg har to verv i jobbsammenheng og. Det foregår mest på dagtid, men fra tid til annen er jeg på samlinger.)

Jeg er sekretær i fau på femte året, og sitter i styret i borettslaget. Stiller som frivillig på "klubben" når jeg har anledning og er med og organiserer innsamling for tv-aksjonen lokalt. Tidligere har jeg vært trinnkontakt i begge storungenes klasser, og drevet barneteatergruppe, men det ble for mye. Mannen sitter i fau på ungdomsskolen. Neste år grubler jeg på å studere ved siden av jobb, og da må jeg kutte alle verv for å få tida til å steike til.

Vi har bare barnehagebarn, men jeg har sittet i brukerråd og mannen i foreldreutvalget. Det er sikkert 50-60 unger i barnehagen og absolutt ingen ville stille til brukerråd så vi ble sittende i to år. Jeg skjønner det faktisk ikke.