Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

Hos oss velges FAU og klassekontakter for seg. Klassekontaktens jobb er å koordinere sosiale ting og være kontaktperson mot klassestyrer, FAU-representanten sitter i FAU. Klassekontaktene velges for et år av gangen, FAU-representantene for to.

Jeg har vært FAU-rep i noen år, og vært sånn "ordne-fikse"-forelder, og nå orker jeg ikke, men er trygg nok på egne begrunnelser for hvorfor nok er nok til at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig over hva andre evt. måtte tenke om at jeg ikke melder meg til en damned shit lenger.

Og klarte å ikke få dårlig samvittighet over å krysse av for nei på om foreldre kunne være med i støtteapparatet på eldstemanns fotballag.

Du trenger jo ikke ha dårlig samvittighet maverick. Det er ikke i alle perioder det passer lik godt heller.Akkurat derfor så synes jeg at de fleste bør bidra når de kan sånn at det kan gå på omgang.

Jeg har sittet i FAU i bhg i 4 år. Nå tar jeg ett års pause før de to minste begynner på skolen og jeg stiller som klassekontakt elns enten for dem eller eldste. Neste år blir det uansett 17. mai arrangement, for da går eldste i 4. klasse. Samboeren min er trener på håndballen for de to minste. Jeg synes det ser ut som om man velger seg en arena å engasjere seg på.

Maverick skrev:

Jeg har vært FAU-rep i noen år, og vært sånn "ordne-fikse"-forelder, og nå orker jeg ikke, men er trygg nok på egne begrunnelser for hvorfor nok er nok til at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig over hva andre evt. måtte tenke om at jeg ikke melder meg til en damned shit lenger.

Og klarte å ikke få dårlig samvittighet over å krysse av for nei på om foreldre kunne være med i støtteapparatet på eldstemanns fotballag.

Dette blir litt som vaksinedebatten. Om alle som har kapasitet og mulighet gjør en innsats kan de som av ulike grunner ikke kan la være uten å skulle få noe dårlig samvittighet.

Mine hjertesukk over folk som ikke stiller opp har ingen konkrete mottakere, eller dreier seg om konkrete personer. Det dreier seg om en motvillighetskultur som jeg gjerne skulle sett endret.

Mannen og jeg har diverse verv og jeg tenker vel egentlig at det vel så mye handler om at vi er mennesker som liker den typen bidrag. Jeg har alltid hatt verv, det være seg i studietiden, på jobb eller nå som jeg har barn.

Noen kan nok oppleve meg som en person som er ganske "frempå" på verv-fronten, fordi jeg rett og slett ikke gidder å sitte i to minutters dundrende stillhet og så "motvillig" rekke opp hånden fordi "ingen andre vil". Jeg har i forkant bestemt meg for om jeg vil stille, hvis det er noe å stille til. Og hvis jeg vil stille gir jeg beskjed med en gang. Og både mannen og jeg er nok av typen som tenker at skal man først sitte i FAU eller være trener, kan man like gjerne være FAU-leder eller lagleder. All in, lissom.

Når det er sagt så tenker jeg ikke ille om foreldre som ikke orker å "stille opp", da er det heller min oppgave å dra med andre og engasjere. Det kan være mange grunner til at man ikke orker ansvaret, men med ansvaret ligger også ansvar for å delegere oppgaver. Og det er jeg ganske god til. 😉 Det er usedvanlig hvor flinke folk er til å stille opp, bare de får beskjed om hva konkret som skal gjøres. Og jeg tror man tjener vel så mye på å dele ut oppgaver, som å be folk om å melde seg.

Og så er det jo ikke sånn at alle må gjøre noe hele tiden for at det skal gå rundt. Klassekontakt en gang eller to gjennom skoletiden, trener eller oppmann eller noe en gang eller to, loppemarkedsgeneral en gang. Om alle (mange) gjorde det så ville man vært plenty dekket og alle hadde fått en for innafor miljøet på skole eller i lag.

Ellers er vi flinke til å oppfordre folk til å stille i forkant av foreldremøter, men vil samtidig ikke at det skal være "rigget" - folk må kunne få melde seg uten å stille til kampvotering mot noe som virker som en foretrukken kandidat, liksom. Men to av klassekontaktene som sitter nå stilte etter forslag fra meg, på innsalgspoenget "siden dere er nye på skolen så er det jo en flott mulighet til å bli kejnt med mange!! ". Virket det.

Tallulah skrev:

Mine hjertesukk over folk som ikke stiller opp har ingen konkrete mottakere, eller dreier seg om konkrete personer. Det dreier seg om en motvillighetskultur som jeg gjerne skulle sett endret.

Enig. Selv om jeg må innrømme at det har noen konkrete personer i tankene. En i eldstes klasse sier åpenlyst at hun ikke gidder å være klassekontakt; "Nei, det får andre ta seg av, altså " og det har hun sagt før og etter hvert foreldremøte i åtte år nå. Full jobb, gift, sprek og rask og to ganske store barn. Jeg er ganske sikker på at hun tror det er noe vi andre gjør fordi vi brenner for oppgaven.

Åh, godt jeg ikke er gift da. Så kanskje jeg slipper skuling for at jeg ikke spretter opp og melder meg.

-ea- skrev:

Åh, godt jeg ikke er gift da. Så kanskje jeg slipper skuling for at jeg ikke spretter opp og melder meg.

Jeg skrev at hun er gift (og det er hun) for å slippe "Har du tenkt på at hun kanskje er alene med barna!!"-arguementet. :vært lenge på FP:

Selv om jeg ikke automatisk synes at det å være aleneforelder (noe de færreste faktisk er, de har jo helt fri annenhver uke, ganske mange) er en vaksine mot å stille som klassekontakt o.l.

-ea- skrev:

Åh, godt jeg ikke er gift da. Så kanskje jeg slipper skuling for at jeg ikke spretter opp og melder meg.

Du får det sikkert uansett om du høylytt proklamerer at andre får ta seg av det!

Motvillighetskultur ja.

Jeg er flink til å fikse, ordne og være med i styrer, mener jeg. Men å være med på noe i skoleregi har jeg skikkelig vegring mot. Ser de på meg som dårlig og lat mor av den grunn, så får de bare det. Jeg bruker tiden min i andre organisasjoner, men det vet kanskje ikke de på foreldremøtet.

Nå syns jeg du snurter unødvendig, -ea-.

-ea- skrev:

Jeg er flink til å fikse, ordne og være med i styrer, mener jeg. Men å være med på noe i skoleregi har jeg skikkelig vegring mot. Ser de på meg som dårlig og lat mor av den grunn, så får de bare det. Jeg bruker tiden min i andre organisasjoner, men det vet kanskje ikke de på foreldremøtet.

Jeg har selvsagt full respekt for de som har vegring.

Og, ja, selvsagt snakker alle om deg, det er nok full Fru Johnsen- stemning på foreldremøtene når ikke du er der.

kan man virkelig ikke snakke om dette uten at folk blir snurt? Det er jo en kjensgjerning at 1) ganske mange aktiviteter og organisasjoner fordrer et visst engasjement fra brukerne, og 2) at enkelte ikke stiller opp like mye som andre, selv etter at fra syke og svake og aleneforsørgere og de med sosial angst og hva har du er trukket fra.

Er det ikke også helt irrelevant for de som har barn i samme klasse at man er aktiv i fotball eller korps utenfor skolen? En eller annen gang i løpet av skoletiden bør man også stille som klassekontakt, synes jeg, med mindre det er rift om denne jobben, da kan man selvsagt få slippe.

Vi har rett og slett organisert klassekontaktvervet på omgang. Det fungerer det. Men da må terskelen være lav nok til at alle kan gjøre jobben. Hvis det er forventet at man skal "passe til jobben" i tillegg tror jeg nok at det medfører endel vegring i utgangspunktet.

Hos oss tror jeg det hadde funka dårlig å ta det på omgang. Hos oss har vi ganske stor innflytelse og dialog med skoleledelsen. Det er ikke bare kakebakerier og 17. mai.

Men vi har prøvd oss på litt omorgansiering i år, og håper arbeidsgruppene kan fenge fler enn dem engasjert i FAU.

Katta skrev:

Vi har rett og slett organisert klassekontaktvervet på omgang. Det fungerer det. Men da må terskelen være lav nok til at alle kan gjøre jobben. Hvis det er forventet at man skal "passe til jobben" i tillegg tror jeg nok at det medfører endel vegring i utgangspunktet.

Dette synes jeg er en helt utmerket ide. Å være klassekontakt burde alle klare uansett talent, synes jeg.

Vår klassekontakt tar initiativ til en sosial ting hvert halvår, av typen "gå felles tur i skogen med medbragt matpakke" etter skolestart hver høst og "vi møtes på skøytebanen/i akebakken med medbragt matpakke" etter jul. Ellers har den vi har nå organisert gave til avtroppende lærer for ferien i år. Ikke noe som krever hverken et voldsomt organisasjonstalent eller ekstrem ryddighet. Til og med jeg har klart det.