Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

Jeg tror ikke at de som ikke kommer på foreldremøtene er syke alle sammen - men jeg vet ikke hvem som er syke og hvem som ikke er det, så jeg prøver å ikke bli irritert. Men det er så godt som aldri noen som sier fra på forhånd (selv om vi ber om det), og det irriterer jeg meg kraftig over.

Darth skrev:

Leirskolen skal strengt tatt være gratis - inklusive transporten. Er den ikke gratis så bør man presse rektor ganske kraftig på det.

Ja, og hvis foreldregruppa hadde protestert, så måtte man jo leid inn transport. Det var nok foreldre som meldte seg frivillig, så det ble ikke noen issue. Transporten hadde i såfall blitt puttet inn i et allerede presset skolebudsjett.

Zoë skrev:

Billa, slike foreldre har jeg truffet på flere ganger i årenes løp (hvorfor skulle det ikke også finnes slike?) og jeg nevner det som en del av det store bildet - og slett ikke som hele. Foreldre (og folk) flest er verken albuende sutrere eller unnasluntrere - det vanligste er at folk bidrar litt her og der og ikke har annen motivasjon enn å bidra og å gjøre noe meningsfullt for seg selv og felleskapet i samme slengen.

Pøbelsara, fadderordning høres genialt ut.

Javel, da har du truffet dem flere ganger. Jeg tror allikevel de er sjeldne, og at det nok er flere av av typen "stirre i gulvet i håp om at noen andre melder seg", eller "ikke møte overhode til møter hvor slike valg skal tas" 😉

Billa skrev:

Ja, og hvis foreldregruppa hadde protestert, så måtte man jo leid inn transport. Det var nok foreldre som meldte seg frivillig, så det ble ikke noen issue. Transporten hadde i såfall blitt puttet inn i et allerede presset skolebudsjett.

Det er lite jeg misliker mer enn når lærere/skoleledere drar det kortet om det pressede skolebudsjettet. I mine øyne er det bare tøys. Hvis man har bestemt at elevene skal på leirskole så betaler man det det koster og holder kjeft - foreldre skal ikke ha dårlig samvittighet for at de ikke tar seg fri fra jobb for å kjøre ungene til og fra leirskole.

Det jeg er litt opptatt av er hvordan man skal klare å involvere en større andel av foreldregruppa, generelt sett. For det handler jo om å få med alle barna, mest av alt. Jeg tror ikke det er tidsnød eller sykdom som er hovedårsaken til at mange står på siden av det som skjer i skole- og organisasjonslivet.

Darth skrev:

Det er lite jeg misliker mer enn når lærere/skoleledere drar det kortet om det pressede skolebudsjettet. I mine øyne er det bare tøys. Hvis man har bestemt at elevene skal på leirskole så betaler man det det koster og holder kjeft - foreldre skal ikke ha dårlig samvittighet for at de ikke tar seg fri fra jobb for å kjøre ungene til og fra leirskole.

Det jeg er litt opptatt av er hvordan man skal klare å involvere en større andel av foreldregruppa, generelt sett. For det handler jo om å få med alle barna, mest av alt. Jeg tror ikke det er tidsnød eller sykdom som er hovedårsaken til at mange står på siden av det som skjer i skole- og organisasjonslivet.

At skolebudsjettene er presset er ikke bare tøys, men det er klart, hvis ikke det var mange nok som kunne kjøre, så måtte man organisert ting annerledes.

Billa skrev:

At skolebudsjettene er presset er ikke bare tøys, men det er klart, hvis ikke det var mange nok som kunne kjøre, så måtte man organisert ting annerledes.

Det er feil utgangspunkt synes jeg. Skolen bør ikke spørre om dette i utgangspunktet ved å henvise til skolebudsjettet. Det bør settes av penger til det, ikke presenteres for foreldre at det er skolebøker eller leirskoleskyss for å sette det på spissen.

Billa skrev:

Javel, da har du truffet dem flere ganger. Jeg tror allikevel de er sjeldne, og at det nok er flere av av typen "stirre i gulvet i håp om at noen andre melder seg", eller "ikke møte overhode til møter hvor slike valg skal tas" 😉

Her har jeg ikke noen statistikk å skilte med, så sannelig om jeg vet. 😉

Ikke at det er så innmari viktig heller - hele poenget mitt var å belyse denne evige problemsitillingen med noen flere nyanser.

Zoë skrev:

Her har jeg ikke noen statistikk å skilte med, så sannelig om jeg vet. 😉

Ikke at det er så innmari viktig heller - hele poenget mitt var å belyse denne evige problemsitillingen med noen flere nyanser.

Jeg vil nå si at det er et betydelig større problem at folk ikke stiller opp, så jeg skjønner ikke helt viktigheten av denne "belysningen".

Jeg har vært Fau representant for begge i barnehagen. Baker ofte til tilstelninger i bhg og fritidsaktivitet og stiller på dugnad.

Jeg er lagleder for fotballaget til minsten. Det er alt jeg har for øyeblikket og vil heller ikke ha mer. Jeg har som regel ett eller annet verv, men sjelden mer enn ett. Jeg liker å være involvert i noe, men liker ikke å ha for mye ansvar, da føler jeg at jeg mister kontrollen og det er lett for at noe glipper. Går hele tiden med en følelse av at det er noe jeg har glemt.

Tallulah skrev:

Jeg vil nå si at det er et betydelig større problem at folk ikke stiller opp, så jeg skjønner ikke helt viktigheten av denne "belysningen".

Det er jeg helt sikker på at du har rett i. Men så har jeg vel ikke vektet det ene opp mot det andre heller?

Du skjønner ikke poenget med "belysningen" (hvorfor anførselstegnene, Tallulah?). Jeg kan ikke se for meg en eneste sak hvor det ikke er nyttig og relevant at saken belyses og nyanseres. Hver gang dette temaet bringes på bane, så er det alltid en evig klagesang fra folk som stiller opp mye over folk som aldri stiller opp. Jeg er lei av den ensidige fokuseringen, og kan ikke se en eneste god grunn til at jeg ikke skal kunne bringe andre perspekiver inn i debatten?

Jeg har jobbet som lærer i snart 20 år, og i tillegg alltid hatt frivillige verv både før barn og i kraft av å være forelder. I sum har jeg lang erfaring fra feltet. Det er ikke uvanlig at folk som selv er veldig ivrige på å ta på seg verv også er ganske ivrige på å beklage seg høylydt over alle som ikke stiller opp. Det synes jeg er noe ordentlig tøys all den tid de selv har et personlig utbytte av den jobben de gjør. Jeg er for tiden i styret i en lokalforening og det er vanskelig å få nye medlemmer inn i styret. Men jeg sitter i dette styret av egen interesse, jeg oppsøkte det på eget initiativ og jeg lærer masse og har stort, personlig utbytte av det - så for meg vil det være meningsløst å ergre meg over at andre ikke stiller når jeg selv koser meg med dette vervet. Kanskje andre ikke vil oppleve det like meningsfylt? Og er det ikke lurt at jeg og de andre i styret som liker dette gjrø jobben heller enn folk som ikke har noen spesiell interesse? Sånn tenker jeg det er med mange som er trenere for laget til barna sine også. De dekker et personlig behov og har stor glede av trenerjobben fordi de har en interesse for idretten og kan glede seg over barnas utvikling som følge av den innsatsen de legger ned. Hvorfor klage over at ikke veldig mange ønsker å gjøre jobben? Mange av foreldrene har ikke peil på sporten, treneregenskaper eller en egen glede av å lede et lag. Jeg savner at folk er ærlige på at de har utbytte av frivillighetsarbeidet sitt istedet for å surmulende å pusse på glorien mens de snakker misbilligende som "de som aldri stiller opp".

Når det gjelder dugnadsarbeid ser jeg annerledes på det - det er mer en plikt enn en glede (opplever jeg at folk synes), i tillegg til at det ikke forplikter utover den ene gangen en gang i blant, og da synes jeg det er mye viktigere at de aller fleste tar mål av seg å stille med en voksen i familien.

Jeg har ikke verv nå, men helten har opptil flere. Han er klassekontakt og i styret i både borettslaget og toerns fritidsaktivitet.

Zoë, enig med deg om egeninteressen ved å påta seg verv. Det er derfor jeg er i borettslaget og ikke idrettslaget. For eksempel.

Men, Zoe, det er jo grader av alt? Jeg er ikke med i styre og stell av ting kun fordi jeg synes det er så himla gøy, jeg har meldt meg fordi jeg vet at deg er viktig at noen stiller og fordi det er behov for folk, også valgte jeg det vervet jeg har fordi det var det mest interessante for meg. Mener du virkelig at det er verre å av og til tenke en bitteliten sliten og frustrert tanke om dem som ikke deltar, enn å faktisk lure seg unna? Og mener du virkelig at hvis man faktisk gjør sin forbannede voksenplikt og stiller opp på sin dyrebare fritid for å drive noe som er viktig for noen, så har man ingen rett til å mene at andre også bør delta etter evne hvis man tilfeldigvis skulle like noe av arbeidet det man har påtatt seg? Eller leker du bare litt fandens advokat i denne diskusjonen?

Det kom du meg i forkjøpet Pøbel.

Jeg stiller ikke i FAU fordi det er en stor interesse som beriker livet mitt. Det finnes veldig mange andre ting egoet mitt har mer lyst til. Men så er det slik at livet ikke bare består av det som er gøy og at enkelte ting gjør man fordi det trengs, fordi det er nyttig og fordi man ser verdien for samfunnet på sikt.
Alle som har et hurra-meg-rundt forhold til FAU kan få plassen min når det måtte være.

Guava skrev:

Det kom du meg i forkjøpet Pøbel.

Jeg stiller ikke i FAU fordi det er en stor interesse som beriker livet mitt. Det finnes veldig mange andre ting egoet mitt har mer lyst til. Men så er det slik at livet ikke bare består av det som er gøy og at enkelte ting gjør man fordi det trengs, fordi det er nyttig og fordi man ser verdien for samfunnet på sikt.
Alle som har et hurra-meg-rundt forhold til FAU kan få plassen min når det måtte være.

Just precis akkurat.

Jeg stiller i FAU fordi jeg syns det beriker livet mitt, jeg liker å ha godt innsyn og mulighet til å påvirke. Men jeg syns ikke det fratar meg retten til å synes at det er litt slitsomt at på en skole med over 500 elever er det tydeligvis kun 5-10 foreldre som syns det samme. Jeg syns heller ikke det at jeg liker å sitte i FAU gir andre retten til å snipe om at jeg albuer meg frem, og hevde at jeg baksnakker andre som ikke stiller opp. Slike kommentarer syns jeg fremstår som jantete. Vi må jo for all del ikke påta oss noen verv og faktisk like det!

Tallulah skrev:

Jeg stiller i FAU fordi jeg syns det beriker livet mitt, jeg liker å ha godt innsyn og mulighet til å påvirke. Men jeg syns ikke det fratar meg retten til å synes at det er litt slitsomt at på en skole med over 500 elever er det tydeligvis kun 5-10 foreldre som syns det samme.

Jeg tror ikke det stemmer - at kun 5-10 foreldre av 1000 potensielle bryr seg om hva som skjer på skolen. Da gjør man noe galt når man prøver å rekruttere. F.eks. hos oss - hovedsaklig rekrutterer man ved å si hvor lite jobb det er, det poengteres til det kjedsommelige. Bare et par møter i året, ikke noe stress. Jeg syns de burde ha solgt inn FAU og verv som klassekontakt på en helt annen måte, det er jo en fantastisk arena for dem som ønsker å påvirke f.eks. skolens ledelse. Jeg har sittet både i FAU og som klassekontakt flere ganger tidligere, og jeg har likt det - som Zoe sier, det gav meg noe selv, og jeg syns jeg holdt på med ting som var viktige for barna. Det jeg ikke likte så godt var de som ble med i FAU, men som ikke gadd å møte på møter, jeg tror man har mye å tjene på å rekruttere på en annen måte. F.eks. på foreldremøter - valget foregår ved at førstemann som melder seg blir klappet inn, og så er man ferdig med det valget. At det sitter folk i rommet som ikke tør å komme fram med sitt kandidatur på sparket, det tas ikke hensyn til.

Vi selger det ikke inn som "lite jobb", men at det gir en unik sjanse til å delta og påvirke. Men fortell meg gjerne hvordan de som ikke tør å melde sitt kanditatur kan hentes frem. I de fleste klassene er det ikke slik at det er noen som hopper på vervet, så det er plenty av tid til å melde seg.

Pøbel: mener du det er å lure seg unna å ikke ta verv? Eller snakker du om din dugnad?