Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet

Det er ikke nødvendigvis sånn at en mann som banker barna sine, også banker kona. Det er ikke alltid sånn at han banker alle barna, heller, bare for å gjøre det ekstra komplisert å eksistere.

Og vold er mer enn "banking".

Maverick skrev:

Tja, det kan nok godt hende. Og noen ganger så blir mødre dømt mye hardere for å ikke stoppe vold, enn de som utøver volden. Som her. Fordi de er mødre.

Man må sette riktig hale på riktig gris. Ikke tro at mødre ikke utøver vold. Og heller ikke tro at det er noen andre enn den som utøver volden som har hovedansvaret for at vold utøves.

Dette!
«Vi» vet ingen ting om hva mor lever med. Og å spekulere i det er en uting.
Hun er _ikke_ tiltalt, så noen har gjort en vurdering av det og konkludert med at hun ikke er en del av det. Det er alt vi trenger å vite.

Niobe skrev:

Om hun kjenner på noe som helst ansvar, skvis, dårlig samvittighet, kvaler, så er hvert fall bryllupsrose-skryt på sosiale medier fullstendig umusikalsk. Det er støtte til Gjert.

Eller et desperat forsøk på å vise omverden at det er bedre nå, at alt er fint, at han har sluttet nå. Hun har fortsatt en mindreårig boende hjemme.

Zulu skrev:

Eller et desperat forsøk på å vise omverden at det er bedre nå, at alt er fint, at han har sluttet nå. Hun har fortsatt en mindreårig boende hjemme.

Eller så har hun ikke kontroll selv på hva som legges ut i sosiale medier.

Det er dumt å spekulere. Og jeg er veldig enig i det som sies om at kvinner dømmes hardere. Men det er også slik at kvinner dømmes mildere fordi man har vanskeligere for å se for seg en voldsutøvende mor enn en far, og lettere bortforklarer det med at hun også blir utsatt for vold. Det er også skummelt.

Vi hadde et tilfelle i familien hvor mor mishandlet barna, og der ble far dømt hardt for å ikke å ha grepet inn. Den dag i dag treffer jeg med jevne mellomrom folk som forsvarer henne, ikke helt tror at hun kunne slå og mishandle barna, og om noe skjedde så var det sykdommen, det var ikke henne som person. Jeg forstår godt at det er enda vanskeligere for menn å stå fram med mishandling i hjemmet. Og helt uten å forsvare det å ikke gripe inn så tror jeg ikke vi som ikke har opplevd det kan være i nærheten av å forstå mekanismene som gjør at en ikke klarer å bryte ut.

Jeg mener virkelig ikke å spekulere, tillegge, forsvare eller klandre noen for noe som helst. Jeg er nok preget av å være drittlei og skuffet av foreldregenerasjonen generelt, og er sånn sett glad for alle som klarer å stå frem og får lov til å fortelle hvor bedritne foreldre som finnes.

Jeg tenker at det ikke er riktig å tenke at voldsofre agerer med fornuft og rasjonalitet. Vold gjør at du agerer med på instinkt enn på fornuft. Du blir «trent» til å agere slik at voldsutøver ikke skal bli sint. Det er ikke en rasjonelle for-og-mot-vurdering, det er ren refleks. Og ofte en av grunnene til at voldsofre ikke drar. Klart, det er også rasjonelt farlig å dra fra en voldelig partner, men også om det kan gjøres trygt, så er alle instinkter tunet inn på å «ikke gjøre ham forbanna», og da blir det å reise, helt utenkelig.

Og så er «vold i nære relasjoner» en kategori for seg selv, med god grunn. Det er vold fra noen du også er glad i, som også er glad i deg. Som også er en du står nær. Som Henrik sier i intervjuer: han savner også faren sin. Det virker helt sprøtt, men er ganske vanlig.

Litt Ref Høibys eks, som de første dagene etter hendelsen dro til leiligheten med ham, snakket med ex-svigermor og på mange måter fortsatte i relasjonen. Til hun nå fink besøksforbud. Der virker merkelig, men er vanlig, tror jeg.

Niobe skrev:

Jeg mener virkelig ikke å spekulere, tillegge, forsvare eller klandre noen for noe som helst. Jeg er nok preget av å være drittlei og skuffet av foreldregenerasjonen generelt, og er sånn sett glad for alle som klarer å stå frem og får lov til å fortelle hvor bedritne foreldre som finnes.

Ja. Det er jeg helt med på. Og jeg har et håp om at Ingebrigtsen-barnas historiefortelling åpner noen øyne her og der og kan gjøre det lettere å gjenkjenne denne dynamikken fremover. Jeg har ikke sett denne serien på NRK, men leste en kommentar om at når man ser den etter å ha lest beretningene, opplever man situasjonene helt forskjellig. Og at kanskje litt kollektiv trening av evnen til å oppdage slikt kan gjøre livet lettere for noen barn i de neste generasjonene. Og partnere.

Jeg lurer på om nettopp det at de har så mange barn i veldig stort aldersspenn kan være en måte å kontrollere henne på. Og så tror jeg man skal være oppmerksom på at det er handlingen å gå som gjerne er den mest risikable. Det er gjerne da kvinner og barn ender opp med å bli drept. Da kan det nok ofte føles enklere å bli. Selv om mange "små" traumer over tid gjerne blir verre enn det ene store.

Dersom det ikke var mekanismer som fikk voldsoffer til å bli, enten det er fysisk eller mentale, så hadde ikke folk blitt i sånne forhold. Og ting vi tenker er selvsagt, som omsorgsfordeling er ikke like selvsagt når du gjerne har blitt manipulert til å tro at du aldri kommer til å se barna dine igjen dersom du går.

Igjen; skulle ønske vi sluttet å snakke i absolutter. Manipulert vs med på det, gå vs bli osv.

Jeg har vokst opp i en liknende situasjon, og det er veldig mye en forelder kan gjøre som ikke innebærer å sette seg selv i livsfare ved å gå, eller gå i mellom. Det er den beskrevne mangelen på omsorg og omtanke jeg reagerer på her, også etter at alt dette har kommet frem.

Eg trur det er heilt umogleg å førestille seg korleis det er å leve under eit slikt regime, viss ein ikkje har opplevd det. Det er enormt mange kvinner som ikkje klarer reagere adekvat overfor voldelege menn, enten det er dei sjølv eller barna eller begge som blir utsett for vold. Det er ganske sterke og komplekse mekanismer som slår inn og som gjer at ein blir fanga i ein heilt forskrudd familiedynamikk.

For meg blir det veldig feil å forsvare Tone med at ho er eit offer. Men det blir like feil å klandre henne for at ho er så passiv som ho er. Begge deler blir for enkelt. Det er ei smørje av makt, manipulering, kontroll, frykt, avhengigheit, skuldkjensler ... you name it.

Eg håper alle involverte får den hjelpa dei treng. Og at foreldelsfristen kan diskuterast. Det tar i snitt 17 år for ein person å tørre å fortelje om ein del av dei tinga som Kristoffer beskriv i intervjuet. Og då burde foreldelsefristen vore det dobbelte. Minst.

Det burde ikke være noen foreldelsesfrist på vold i nære relasjoner. Særlig ikke mot barn.

Input skrev:

Det burde ikke være noen foreldelsesfrist på vold i nære relasjoner. Særlig ikke mot barn.

Nei, det er jo en skandale at det er gjeldende praksis.

Jeg tror det er mye sant i denne kommentaren om hvorfor konflikten ble tvunget ut i offentligheten etter bruddet med trenerfaren.

https://www.aftenposten.no/sport/meninger/i/o3kwQ7/gjert-ingebrigtsen-nektet-aa-gi-seg

Jeg får ikke lest kommentaren i Aftenposten, men Tone har vært gift med Gjert siden hun var 18 år. Det er hele voksenlivet og det får meg til å tenke på hva dette gjør med et menneske, hvordan bildet av volden blir og grenser forskyves.

Det er veldig bra at det kommer frem sånne saker slik at vi får øynene opp for hva som skjer mange barn, partnere og andre i nære relasjoner.

Og foreldelsesfrist på 10 år er jo fryktelig.

Det han sier om moren sin har jeg også ment i alle år.
Hun er sikkert like feig som min mor var.
Nå er min mor døde så jeg prøver alt jeg kan å ikke være bitter. Det er uansett for sent.
Min mor dro Gråtekortet, som jeg kaller det. Hver gang vi kom innpå oppveksten vår så begynte hun å gråte og klarte ikke å snakke om det. Så jeg har egentlig aldri hørt historien fra Hennes side/hennes unnskyldning..


Jeg har lest artikkelen og gjenkjente mye. Det kan virke rart for andre at familien fungerer i alle år til tross av det de skjulte.
Jeg ante ikke at det ikke var normalt å få fik, ris på rumpa ved å ligge over fanget med bar rompe og jeg fikk også like mye juling som broren min. Vi stod timesvis i et hjørne på rommet og fikk gå når faren vår fant ut at det var nok.
Faren vår lesset på mat på tallerken, middag, og vi fikk ikke gå ifra før vi hadde spist opp.

Jeg var 12 år før jeg snakkethøyt om hvordan vi hadde det hjemme. Ble virkelig forundret da jeg skjønte at ingen hadde det sånn. Så barn er utrolig trofaste mot sine.

Vet ikke helt hva de vil ha ut av dette. Er det penger/erstatning? Uansett hjelper ikke det en dritt for jævlig barndom og oppvekst.

Jeg har brukt hele mitt voksne liv på å være sterk, bite tenne sammen og se fremover og ikke dyrke historien min. Ingen bryr seg egentlig om det og skulle jeg latt være å jobbe og "gått på Nav så hadde det bare vært enda værre med dårlig råd oppå det hele.

Jeg synes det er enormt langt over streken å antyde at andre voldsofre står fram med historien sin fordi de vil ha erstatning. Det var vel i utgangspunktet ikke de som ønsket å snakke om dette heller. Det kan umulig være enkelt å stå i en slik situasjon når man er offentlige personer og ALLE snakker om og mener noe om din vonde historie.

Jeg tror man skal være ytterst forsiktig med å tenke at man forstår hvordan andre har det fordi man selv har hatt en tøff oppvekst. Kanskje forstår man litt og ja, jeg vil tro man skjønner mer enn de som ikke har opplevd slikt, men det er likevel viktig å huske at egne historier ikke nødvendigvis er de samme som andres. Det var en generell kommentar til mange innlegg her, og ikke myntet på noen spesiell.

Det der med erstatning er ein så drøy påstand at eg bare sitter og måper!

Heilt sidan bryllupet til Jakob har eg tenkt at det må vere noko alvorleg som ligg bak og at Gjert-Narve-supportarane har gjort det veldig vanskeleg for brødrene å navigere i dette. Det er Gjert som har pressa konflikta ut i det offentlege rommet.

Historia om Kristoffer som løper ned bakken med balltre og henter søstera er for øvrig godt kjend på ryktebørsen blant Sandnes-folk. Han blei observert og ryktet har gått sidan brødrene braut med faren. Eg skjønner at han vel å fortelje sin versjon, når den historia allereie er ganske offentleg i ein del kretser.

Karamell skrev:

Jeg tror det er mye sant i denne kommentaren om hvorfor konflikten ble tvunget ut i offentligheten etter bruddet med trenerfaren.

https://www.aftenposten.no/sport/meninger/i/o3kwQ7/gjert-ingebrigtsen-nektet-aa-gi-seg

Jeg må gjenta denne, tror jeg. Jeg tror ikke det handlet om erstatning!!