Er det galskap å sette fire barn til verden?

Galskap er det ikke, men for egen del er det uaktuelt med flere enn 2. Så når nr 2 kommer er vi ferdige, iallefall med egne barn. Kunne nok tenkt meg å være fosterhjem om noen år, men det får vi tenke på da.

Hvis det er galskap å få fire barn, så er i allefall jeg klin gærn 😛
Neida- så lenge man har tid og ressurser til å følge opp de barna man får, så må jo folk selv få bestemme hvor mange som er perfekt for seg selv 🙂
Vi har fire barn, og sannsynligvis kommer det ikke flere, men skulle underet skje, at det ble en (eller to) til, så anser jeg det ikke som noen katastrofe, heller tvert om 😀

Skremmern skrev:

Han er på ingen måte unik som kommer med en slik kommentar. Synes folk som vurderer mer enn to barn får høre den stadig vekk, jeg. Spesielt hvis man har en gutt og ei jente fra før, da blir det sånn "Huh? Et barn til? Men dere har jo en av hver? "

Ja, den fikk vi høre flere ganger.

Ville gjerne hatt et barn til jeg.

Madam Mim skrev:

. Det virker som om folk har et instenst behov for å gjøre egne valg til standard for andre, slik som hun jeg overhørte på en buss i Bergen, som menete at 33 var absolutt maksgrense for å få barn, selv hadde hun nemlig vært 33 år. Har man lyst på 4 barn, tid til dem, kapasitet, interesse, plass og ressurser så er det bare å kjøre på.

da er jeg innafor. Er 33 når nr 4 kommer.

Nei. Jeg synes ikke det er galskap. Men jeg er muligens splitter pine gal, siden jeg har 5 selv. Ikke er jeg et overskuddsmenneske. Jeg er ikke engang spesielt glad i barn. Altså utover det "vanlige". Jeg kunne f.eks. aldri ha tenkt meg å jobbe i barnehage.

Min motivasjon for å få barn har vært den samme som de fleste andres. Bare at jeg har følt det flere ganger. En annen ting som er en fordel er jo at jeg allikevel aldri har vært særlig opptatt av det man kanskje må forsake. Hyppig barnevakt og uteliv er liksom ikke min greie. Det var det heller ikke før jeg fikk barn.

Det som er litt dumt i vårt tilfelle er jo at vi har et barn som på grunn av sin ADHD kan gi folk som ikke har så mye greie på ADHD inntrykk av at vi har mer enn vi klarer. Altså at de tolker symptomene hans som manglende oppdragelse, hyperaktiviteten som at han ikke får nok oppmerksomhet pga. antall søsken etc. Folk tolker i grunnen veldig mye når man velger å få mange barn. Bare et helt vanlig trassanfall i offentlighet fra en 2-åring som ikke får viljen sin kan visst tolkes dithen at man har tatt på seg for mye.

Derfor har det for oss vært viktig å vite med oss selv at vi gjør en god jobb selv om vi har et barn som ikke alltid fungerer som en PR-kampanje for god oppdragelse. Fra folk som har greie på vanskene hans får vi jo også gode skussmål.

Forøvrig har vi også erfart hvilken positiv effekt det å ha mange søsken har for en gutt som ham. Han har bl.a. sluppet unna mye av ensomheten mange med ADHD sliter med og det er mye sosial læring i det å skulle fungere sammen med flere søsken i det daglige.

LilleRosin skrev:

Jeg er litt overrasket over at så mange får negative kommentarer. Enten beveger jeg meg i et beskyttet miljø, eller så er jeg utstyrt med selektiv hørsel.

Man hører det man vil høre.

Nei, det er ikke galskap å ønske seg/sette fire barn til verden.
Kan likevel skjønne at det høres både vilt og utenkelig ut for mange.
Jeg har fått mange snodige spørsmål i årenes løp, men kan ikke akkurat si at jeg har tatt meg nær av det, eller blitt irritert.

Nei, så lenge du har overskudd, omsorgsevne og økonomi nok til å ta deg av nr 4 på en like bra måte som nr 1,2 og 3, så hvorfor ikke?

Jeg kjenner faktisk fler jenter som har fått nr 4 nå i det siste.

LilleRosin skrev:

Jeg er litt overrasket over at så mange får negative kommentarer. Enten beveger jeg meg i et beskyttet miljø, eller så er jeg utstyrt med selektiv hørsel.

Tja. For min del handlet det nok litt om hvor følsom jeg selv var også. Jeg fikk mine 5 i de usikre 20-årene der jeg tilla andres meninger altfor stor vekt. Nå gjør jeg ikke det og synes heller ikke at jeg får så mange kommentarer.

Det som er litt kjipt er jo at jeg innbiller meg at jeg i gravid tilstand nok blir mer sårbar igjen og da kan det nok oppleves vanskeligere i de månedene. Ikke det at jeg har noen umiddelbare planer om flere barn, altså. Men jeg tror nok at det for min del hadde mye med hvor mye jeg registrerte også.

Jeg ser jo også på en del mailinglister og fora for familier med mange barn at de blir voldsomt fornærmet over ting jeg nok heller ville ha trukket på skuldrene av. Og jeg ser jo også at jeg med årene har blitt flinkere til å skille mellom oppriktig nysgjerrighet og fornærmelser.

Nå som jeg har vært fembarnsmor og jobbsøker har jeg forøvrig merket at antall barn nok kan vekke noe skepsis i den sammenheng.

Skremmern skrev:

Dere som snakker om galskap. Er det tanken om fire barn som er galskap, eller tror dere seriøst at dere ikke hadde hatt ressurser for å takle fire barn?

Jeg tror ikke jeg har helse og overskudd til det. Jeg orker ikke tanken på et nytt risikosvangerskap, en babytid med kolikk og uten mulighet til å amme, nok et barn med refluks og ikke minst det faktum at jeg har en stoffskiftesykdom som gjør at jeg i perioder er trøttere enn andre, mye hodepine etc etc. I tillegg takler jeg søvnmangel ekstremt dårlig (også pga sykdommen). Og så har man det faktum at de skal føles opp etterhvert, det er flere foreldremøter, fritidsaktiviteter o.l. Det er flere klær å vaske og vi burde nok flyttet hvis vi skulle hatt tre barn eller mer.

I dag, for eksempel, har jeg bare orket å lage middag etter jobb og deretter ligge på sofaen. Det er sjelden jeg ligger på sofaen ettermiddagstid, men jeg er glad jeg har en mann som har tatt seg av de to barna våre i dag. Tenk om jeg hadde hatt fire! Jeg tok en rask sjekk av leksene til eldstjenta, men kjenner at jeg ikke fulgte henne opp slik jeg burde akkurat i dag.

Jeg må forresten understreke at jeg ikke mener at folk er gale som får fire. Men jeg beundrer dem som klarer og det hender jeg misunner dem det overskuddet de antakelig (som regel) er i besittelse av.

Skremmern skrev:

Jeg tror muligens du (med flere) undervurderer dere selv, dere hadde sikkert klart det, men at det medfører en del arbeid er vel ikke til å stikke under en stol.

Ja, som jeg skriver så hadde jeg jo klart det om de først var der. Men at jeg vil være en bedre mor med færre barn er det ingen tvil om.

For MEG er det galskap med mer enn de to jeg har, så det er jo klart at jeg synes 4 virker helt vanvittig. Men hva andre gjør bryr jeg meg lite om. Jeg er bare lykkelig at det ikke er meg.

Jeg tror også jeg ville klart det om jeg måtte, men jeg er ikke villig til å prøve...

Nei, jeg kan ikke skjønne hva som skulle være så gæærnt med det? Folk må da gjøre sine valg i forhold til hvilket liv de ønsker seg. Jeg kjenner noen som har 9 barn, og det synes jeg nok er mye, men jeg ville ikke kalle det galskap.

Jeg vil vel kanskje ikke kalle det galskap, jeg er full av beundring overfor dem som har kapasitet og overskudd til det.

Selv er jeg yngst (attpåklatt) i en familie med syv barn, så jeg synes det er mange fordeler med mange barn, både for foreldrene og barna.
Når det er sagt, skjønner jeg ikke hva damene i familien min er lagd av, som har hatt overskudd til disse familiene sine:
Vi er syv, en annen familie i nær slekt har åtte og atter en annen har elleve.
Når vi da legger til at de er av den "gamle" generasjonen som oppdro ungene selv mens mennene forsørget familien, så skjønner jeg at de har hatt nok å henge fingrene i.

Syns ikke det er galskap.

Ja, på generelt grunnlag synes jeg at det galskap å få mange barn. Både personlig og sett i forhold til de globale utfordringene verden står ovenfor idag.
Så kan man jo diskutere hvor grensen går for hva som er mange barn ...

Anne C skrev:

For MEG er det galskap med mer enn de to jeg har, så det er jo klart at jeg synes 4 virker helt vanvittig. Men hva andre gjør bryr jeg meg lite om. Jeg er bare lykkelig at det ikke er meg.

Her kan jeg skrive under helhjertet.

Nei, galskap er det ikke, men jeg er fornøyd med de tre vi har. Hadde det kommet en til (med storken), så hadde vi klart med det også.

Javisst er det galskap - herlig galskap er det!:D

:gal firebarnsmamma: