Hvordan forholde seg til "vanskelige" elever i klassen

Polyanna skrev:

Og noen ganger ER det foreldrene. Det er ikke SÅ overraskende at bøllas foreldre også er noen bøller som degger for ungene sine, men kjører som svin på skoleveien, parkerer hensynsløst, oppfører seg uhøflig på foreldremøter og ellers er ufyselige...

Ikke sant?
Jeg er forøvrig rørende enig med det du skriver i tråden.

Polyanna skrev:

Nei, det syns jeg ikke. Men hvorvidt man skal sende sitt eget barn "i krigen" for dette andre barnet kommer kanskje litt an på hvor sårbart eller sterkt ens eget barn er.

Jeg er veldig enig i dette. Snuppa er en frøken med ben i nesa. Hun setter klare grenser for seg selv og andre. Derfor har jeg forsiktig oppmuntret henne til å inkludere barnehagens "bråkmaker" i leken. Hun har empati nok til å forstå at det må være tøft å alltid stå på utsiden.

Jeg tror ikke at jeg hadde kommet med samme oppmuntring om vi hadde hatt et sartere barn.

Det ser ikke ut til å hjelpe nevneverdig, men de er veldig små enda. Det resulterer visstnok som regel i at bråkmakeren må tas ut av leken fordi han blir fysisk mot de han leker med ganske umiddelbart når han ikke får viljen sin.

Snuppa har begynt å planlegge bursdagen sin. Hun har fortalt meg at denne lille fyren må få komme med begrunnelsen: "For ellers slår han meg, mamma". Jeg gjorde det klinkende klart at det ikke var et gyldig argument. Denne karen faller naturlig utenfor alle grupper som det er logisk å invitere med den plassen vi har til rådighet, så han blir ikke invitert.

Jeg synes det er vanskelig å kreve at barn SKAL like å leke med hvem som helst. Ulike barn leker på ulik måte, og hvis det er barn som ikke fikser de sosiale kodene og gang på gang ødelegger etablert lek, så synes jeg det er vanskelig å bare kreve at "de får finne seg i det" og alltid ta NN med allikevel, uansett liksom. Hvis ett barn har en atferd som gjør det vanskelig for barna rundt å få til en god lek, kan et krav om at NN alltid skal være med, stigmatisere NN enda mer, og gjøre h*n til et problem.

Jeg har krav om at Storesøster ikke skal holde noen utenfor. Vi har snakket mye om det å ikke ha noen å leke med, og det å få "nei" når man spør om å være med. Hun har selv vært oppgitt og sår over å alltid måtte være på parti (to og to) med en venninne som ikke er så flink fysisk (overvektig) når de leker i friminuttene. Ingen av de andre velger henne, og Storesøster har ikke samvittighet til å velge annereledes. Jeg er selvsagt stolt av henne for valget hun gjør, men skjønner at hun synes det er frustrerende og litt urettferdig...