Julegudstjeneste i skolen

guniss skrev:

Og det vet man at det blir i et kirkebesøk før jul gjennom skolen?

guniss, en andakt beregnet på barn er også forkynning.

guniss skrev:

Og det vet man at det blir i et kirkebesøk før jul gjennom skolen?

Nå har ikke jeg gått på ungdomsskolen de siste 10 årene, men da jeg gikk der ble det det. Kanskje det er forandret? Jeg går ut i fra at evangeliene fortsatt blir lest som juleevangelier, jeg går ut i fra at det fortsatt blir fokusert på at "et barn ble født i Betlehem", og jeg går ut i fra at presten ikke innleder setningene med "i kirken tror vi..."

Dessuten er jeg rimelig bombesikker på at den egentlige opprinnelsen til jula ikke blir belyst nevneverdig, og derfor stiller jeg meg mye mer negativ til kirkebesøk i jula enn ellers.

guniss skrev:

Og det vet man at det blir i et kirkebesøk før jul gjennom skolen?

Det er liksom det kirken gjør da.

safran skrev:

guniss, en andakt beregnet på barn er også forkynning.

Jeg har ikke vært på kirkebesøk/gudstjeneste for skolebarn noen gang, bortsett fra da jeg var barn selv, men det husker jeg ingenting av. Så derfor spør jeg.

Jeg vet bare at de besøkene jeg har vært med på gjennom barnehagen stort sett er kaos - og litt synging. Jeg har aldri opplevd det forkynnende.

alfaCharlie skrev:

Næh, tror du?

Jeg lurer på om du har misset litt poenget. Det er ikke fordi jeg er vettskremt for at ungene mine skal bli kristne jeg ikke vil at de skal være med på gudstjenester i skolens regi, det er fordi jeg ikke vil at det skal være en del av undervisningen for mine barn. Altså, jeg gjentar meg selv her, tro blir fremstilt som sannhet.

No veit ikkje eg kor gamle dine barn er, men kvifor kan du ikkje ta deg ein liten prat med dei kvelden før skulegudstjenesta og seie noko sånt som "Høyr her barn, under gudstjenesta i morgon kjem presten til å snakke om Gud og Jesus og evig liv og sånt. Presten trur at det han snakkar om er sant, men det kan han eigentlig ikkje vite heilt sikkert. Han velger å tru på dette, men dåkke kan velge å tru noko heilt anna." Og så forklarer du forskjellen på tru og sannhet.
Eg ser eigentlig på det å omgås veldig kristne folk med litt sære meiningar som eit lite sosial-antropologisk studium. Syns det er interessant å erfare ein kultur og tenkemåte som er såpass fjernt frå min eigen. Og eg vil gjerne at mine barn også skal oppleve at folk er forskjellige og at nokon trur på det som andre ser på som eventyr. Sålenge eg samtidig forklarar dei mitt syn på saka og at dei ikkje skal tru på alt dei får høyre syns eg det er heilt greit at dei får servert historier om at Gud skapte verden på sju dagar og slikt.

guniss skrev:

Jeg vet bare at de besøkene jeg har vært med på gjennom barnehagen stort sett er kaos - og litt synging. Jeg har aldri opplevd det forkynnende.

Når man formidler julebudskapet så er det per def. forkynning, selv om du kanskje ikke tenker på det på den måten. Man må ikke nødvendigvis stå og verbalt fordømme alle som ikke tror for at det skal kalles forkynning.

Simone skrev:

No veit ikkje eg kor gamle dine barn er, men kvifor kan du ikkje ta deg ein liten prat med dei kvelden før skulegudstjenesta og seie noko sånt som "Høyr her barn, under gudstjenesta i morgon kjem presten til å snakke om Gud og Jesus og evig liv og sånt. Presten trur at det han snakkar om er sant, men det kan han eigentlig ikkje vite heilt sikkert. Han velger å tru på dette, men dåkke kan velge å tru noko heilt anna." Og så forklarer du forskjellen på tru og sannhet.
Eg ser eigentlig på det å omgås veldig kristne folk med litt sære meiningar som eit lite sosial-antropologisk studium. Syns det er interessant å erfare ein kultur og tenkemåte som er såpass fjernt frå min eigen. Og eg vil gjerne at mine barn også skal oppleve at folk er forskjellige og at nokon trur på det som andre ser på som eventyr. Sålenge eg samtidig forklarar dei mitt syn på saka og at dei ikkje skal tru på alt dei får høyre syns eg det er heilt greit at dei får servert historier om at Gud skapte verden på sju dagar og slikt.

Nå er ikke mine barn i skolealder ennå, men jeg kommer ikke til å la de være med på noen skolegudstjeneste hvis de ikke selv har et uttrykt ønske om det.

At jeg skal fortelle at presten fremstiller noe som sannhet som han ikke kan vite, blir helt feil i mine ører. Gudene vet (haha) at jeg har noe erfaring fra diverse kristne miljøer, og jeg foretrekker at kunnskapen om de forskjellige trosretningene kommer fra nøytrale parter, med omvisning i kirker, synagoger og moskéer utenom gudstjenester, for så å la de velge selv, og da selvfølgelig også være med på gudstjenester, møter o.l. når de er gamle nok til å forstå at det kan være andre krefter en pur godhet bak de fromme ansiktene.

Bibelsk historie er det fullt mulig å lære uten å være på gudstjenester, og jeg går ut i fra at man nok kan få litt oversikt over Koranen også uten å nødvendigvis konvertere til Islam.

safran skrev:

Når man formidler julebudskapet så er det per def. forkynning, selv om du kanskje ikke tenker på det på den måten. Man må ikke nødvendigvis stå og verbalt fordømme alle som ikke tror for at det skal kalles forkynning.

Mulig.
Men med all informasjon barna får i dag, om de ulike religionene. Både på skolen og ellers i medienes verden (og fra de foreldrene som ønsker bidra) - så tror jeg ikke at det blir sett på som den "eneste sannhet"fra barna sin side heller. Men kanskje som en opplevelse/informasjon om tradisjonsarv og kultur også?
Som sagt så er det helt greit at noen ønsker at barna ikke skal delta på dette, og jeg er for skille stat/kirke, mot forkynning i skolen etc. Men akkurat dette betyr ikke så mye for meg, enda iallefall.

alfaCharlie skrev:

Nå er ikke mine barn i skolealder ennå, men jeg kommer ikke til å la de være med på noen skolegudstjeneste hvis de ikke selv har et uttrykt ønske om det.

Men det er vel vanskelig å uttrykke ønske om noe man ikke har erfart?
Hva om barna dine vil dra fordi feks vennen drar? Er det greit da?

guniss skrev:

Mulig.
Men med all informasjon barna får i dag, om de ulike religionene. Både på skolen og ellers i medienes verden (og fra de foreldrene som ønsker bidra) - så tror jeg ikke at det blir sett på som den "eneste sannhet"fra barna sin side heller.

Nå tror jeg du overvurderer barns evner. Det at presten (og altfor mange lærere) står og forteller at slik hendte det, slik er det - det er stor forskjell fra det å formidle at "slik gjør muslimene det". Et av virkemidlene er selvsagt at man med den største selvfølgelighet skal besøke kirken klassevis og høre på en prest som forteller om hvordan det er.
De trenger ikke si rett ut "dette er sannheten".

guniss skrev:

Men det er vel vanskelig å uttrykke ønske om noe man ikke har erfart?
Hva om barna dine vil dra fordi feks vennen drar? Er det greit da?

Når barna mine er store nok til å bestemme over seg selv i den grad, er det helt greit for meg, som tidligere skrevet. Religion (og religiøs påvirkning) er ting jeg ser på som viktig og noe man må ha tenkt godt igjennom. Jeg kommer heller ikke til å la ungene mine dra på raves (hvis det finnes fortsatt) og drøye fester bare fordi vennene deres skal. Heller ikke ekstreme politiske arrangementer.

alfaCharlie skrev:

Næh, tror du?

Jeg lurer på om du har misset litt poenget. Det er ikke fordi jeg er vettskremt for at ungene mine skal bli kristne jeg ikke vil at de skal være med på gudstjenester i skolens regi, det er fordi jeg ikke vil at det skal være en del av undervisningen for mine barn. Altså, jeg gjentar meg selv her, tro blir fremstilt som sannhet.

Det hadde jeg fått med meg. Jeg ser at quoten kanskje ble en smule feil. Det var mer for å illustrere ditt poeng om at ulike mennesker har ulik tro og ulike sannheter. I kirka i dag var det barn fra mange forskjellige religioner, men det var også barn som ikke var med. Det respekterer jeg helt og fullt og mener at de skulle hatt et godt tilbud på skolen - noe de ikke har der jeg jobber. Det er en av de tingene jeg håper at ordner seg når skolen får ny ledelse. Hos oss går det ikke ut noe brev om fritak eller tilbud om aktiviteter på skolen (noe som er rart på en skole med nærmere 50 nasjonaliteter representert). Når vi ikke har et tilbud på skolen er det mange som velger å holde barna hjemme denne dagen og de går dermed også glipp av avslutningen med klassen som er etterpå.

Selv om jeg personlig mener at barn ikke tar skade av et besøk i kirka eller moskeen må det alltid være foreldrene som tar avgjørelsen for barna sine, ikke jeg som lærer. Religion er touchy enten man er troende eller ikke. Jeg opplever ofte at barna blir betatt av det jeg forteller og lurer på om de kan bli kristne, eller hinduer (alt etter som hvilken religion vi snakker om). Svaret mitt er da at det må de snakke om hjemme - nok en gang foreldrenes ansvar/valg.

safran skrev:

Nå tror jeg du overvurderer barns evner. Det at presten (og altfor mange lærere) står og forteller at slik hendte det, slik er det - det er stor forskjell fra det å formidle at "slik gjør muslimene det". Et av virkemidlene er selvsagt at man med den største selvfølgelighet skal besøke kirken klassevis og høre på en prest som forteller om hvordan det er.
De trenger ikke si rett ut "dette er sannheten".

Mulig jeg overvurdere barnas evner.
Men jeg tror også julegudstjenestenes form for forknynnelse og påvirkning overvurderes, og betydningen dette har for barna. Iallefall om jeg tenker på meg selv.

Men om man besøker en moske, så vil vel det også der prates om det DE mener er sannheten, sånn som i krika?

alfaCharlie skrev:

Når barna mine er store nok til å bestemme over seg selv i den grad, er det helt greit for meg, som tidligere skrevet. Religion (og religiøs påvirkning) er ting jeg ser på som viktig og noe man må ha tenkt godt igjennom. Jeg kommer heller ikke til å la ungene mine dra på raves (hvis det finnes fortsatt) og drøye fester bare fordi vennene deres skal. Heller ikke ekstreme politiske arrangementer.

Men barn er jo ganske nysgjerrige. Og jeg vil tro at de kanskje er litt nysgjerig på hva det er som skjer under en gudstjeneste, særlig når det kanskje er noe mange av dem er med på. Og da bestemes det jo av foreldrene at de IKKE skal få denne erfaringen selv. Da blir de jo ganske gamle før de evt velger det? Og vet noe om hva som skjer i kirka under en gudstjeneste?

Jeg synes nok at det å dra på raves i "feil" alder kan være ganske mye farligere en en gudstjeneste før jul. Jeg tenker at om et barn i sen barneskolealder ønsker å delta, for å se hva det er, må jo det være greit, for å så kunne ta valget om dette føles ok eller ei?

guniss skrev:

Men barn er jo ganske nysgjerrige. Og jeg vil tro at de kanskje er litt nysgjerig på hva det er som skjer under en gudstjeneste, særlig når det kanskje er noe mange av dem er med på. Og da bestemes det jo av foreldrene at de IKKE skal få denne erfaringen selv. Da blir de jo ganske gamle før de evt velger det? Og vet noe om hva som skjer i kirka under en gudstjeneste?

Jeg synes nok at det å dra på raves i "feil" alder kan være ganske mye farligere en en gudstjeneste før jul. Jeg tenker at om et barn i sen barneskolealder ønsker å delta, for å se hva det er, må jo det være greit, for å så kunne ta valget om dette føles ok eller ei?

Selvfølgelig tror jeg ikke at en julegudstjeneste kommer til å gjøre at barna mine ender opp som fanatiske små krek.

Jeg kan love deg at jeg som 10-åring visste helsikes mye mer om bibelen, kristendom og religion enn mine jevnaldrende, tross at jeg ikke hadde vært med på noen julegudstjeneste. Antageligvis visste jeg mer enn læreren også.

Det er helt greit for meg at det er helt greit for deg, men du må skjønne at andre kan ha erfaringer som gjør at en gudstjeneste ikke bare er en gudstjeneste, og som gjør at religion kan være sabla skummelt.

Blånn skrev:

Det hadde jeg fått med meg. Jeg ser at quoten kanskje ble en smule feil. Det var mer for å illustrere ditt poeng om at ulike mennesker har ulik tro og ulike sannheter. I kirka i dag var det barn fra mange forskjellige religioner, men det var også barn som ikke var med. Det respekterer jeg helt og fullt og mener at de skulle hatt et godt tilbud på skolen - noe de ikke har der jeg jobber. Det er en av de tingene jeg håper at ordner seg når skolen får ny ledelse. Hos oss går det ikke ut noe brev om fritak eller tilbud om aktiviteter på skolen (noe som er rart på en skole med nærmere 50 nasjonaliteter representert). Når vi ikke har et tilbud på skolen er det mange som velger å holde barna hjemme denne dagen og de går dermed også glipp av avslutningen med klassen som er etterpå.

Selv om jeg personlig mener at barn ikke tar skade av et besøk i kirka eller moskeen må det alltid være foreldrene som tar avgjørelsen for barna sine, ikke jeg som lærer. Religion er touchy enten man er troende eller ikke. Jeg opplever ofte at barna blir betatt av det jeg forteller og lurer på om de kan bli kristne, eller hinduer (alt etter som hvilken religion vi snakker om). Svaret mitt er da at det må de snakke om hjemme - nok en gang foreldrenes ansvar/valg.

Åh. Da henger jeg med, vettu.

alfaCharlie skrev:

Det er helt greit for meg at det er helt greit for deg, men du må skjønne at andre kan ha erfaringer som gjør at en gudstjeneste ikke bare er en gudstjeneste, og som gjør at religion kan være sabla skummelt.

Det gjør jeg. Og som sagt mener jeg at skolen bør ha et alternativt tilbud. Men jeg må nå liksom bare holde diskusjonen varm da.

En ekte kverulant.

alfaCharlie skrev:

En ekte kverulant.

alfaCharlie skrev:

Åh. Da henger jeg med, vettu.

Du har vært ganske tydelig på meningene dine i denne tråden! 😉