Sitron
32k innlegg
Det er irrelevant hva du tror du ser i ettertid.
Sitron skrev:Det er irrelevant hva du tror du ser i ettertid.
lykkeliten02 skrev:Det er sikkert variasjoner innenfor den norske kirke, avhengig av personer som "opptrer", slik er det sikkert hos dere også.
Nabbe skrev:I alle fall moskeen "jeg går i" i den grad jeg går dit (men er der ofte ved skolebesøk, og jeg reiser også ut på skoler og holder foredrag, har vel vært i alle klasser fra første klasse til tredje videregående pluss i paneldebatter på høyskoler) har som policy ved skolebesøk at vi absolutt ikke sier "det er sånn", det instruerer ofte skolen om på forhånd også, at vi skal snakke "nøytralt" om islam, eller si "vi muslimer".
Det er kjempegøy å reise rundt på skoler 😀 Jeg har undervisningsopplegg hjemme tilpasset 1-3 klasse, 4-6 klasse, 7-10 klasse og til videregående skole.
Lionking skrev:Takk. Jeg synes det er fint å se at ikke alle deltar i "hylekoret" her inne. 😉
Jeg bidrar gjerne med litt folkeopplysning. Endringene i opplæringsloven kom så tidlig som i 1969. Etter dette har det ikke vært skolens oppgave å forkynne eller fremme kristen tro. At det likevel ofte forekom utover på 70- og 80-tallet må nok tilskrives at skole og kirke tradisjonelt har hatt veldig tette forbindelser i vårt land. De fleste vil vel vite at norsk skolevesen nettopp sprang ut av at kirkens dåpsopplæring (konfirmasjonsundervisningen) stilte krav om at barna kunne lese og skrive? De kristne formålsparagrafene som til nå har vært bevart for skoler og barnehager har hatt liten eller ingen praktisk betydning, men en annen sak er om de ikke burde vært fjernet eller endret av symbolske årsaker. Et offentlig oppnevnt utvalg (Bostad-utvalget) her nettopp foreslått dette.
Så til det det denne diskusjonen dreier seg om. Opplæringsloven er ikke til hinder for at kirken kan invitere skolene til julegudstjenester o.l, og skolene kan innarbeide dette i undervisningsopplegget til barna. Forutsetningen er at det gis fritaksrett og at det arrangeres et alternativt opplegg for de som ikke skal delta. Skolen har plikt til å informere foreldrene om fritaksretten og gi dem anledning til å melde fra til skolen om de vil at barna skal benytte seg av denne. Det skal heller ikke være tvil om at det er kirken, og ikke skolen, som arrangerer gudstjenesten - en rollefordeling som både den lokale kirke og skole må ta ansvar for i planleggingen av gudstjenesten.
Det var de tørre fakta: Så et lite spark. 🙄
Det virker som om mange her inne har fullstendig angst for at barna deres noen gang skal komme i befatning med alt som smaker av kristen tro. Det har jeg vanskelig for å forstå. Tatt i betraktning all informasjon og påvirkning som barna våre til daglig bombarderes med, enten det er gjennom TV, internett eller andre medier, skulle jeg tro at en skolegudstjeneste er temmelig uskyldig. Eller for å si det på en annen måte: Jeg foretrekker faktisk at barna mine får høre at Adam og Eva var de første menneskene på jorda fremfor at den eneste referanserammen skal være en frisørsalong. 😀
lykkeliten02 skrev:Nei, jeg hadde ikke livssynsundervisning, faget het kristendom på barneskolen, og religionsundervisning på på videregående, hvis jeg ikke husker feil Men det var et par stykker i klassen som hadde. Det så jeg ikke helt vitsen med, vi hadde jo rimelig nøytral og variert religionsundervisning. Vi leste blant annet Narnia og tolket symbolikken i bøkene over til kristendommen og vi konsentrerte oss i hver periode om en av de andre religionene spesielt. Men det var nok overvekt kristendom, uten forkynning.
glitterchick skrev:Da tror jeg du hadde ganske spesiell kristendomsundervisning på åttitallet, fordi den var ikke slik på de fire barne- og unbgdomsskolene jeg gikk på, ei har jeg hørt om andre som har hatt kristendomsundervisning slik du skisserer her.
glitterchick skrev:Da tror jeg du hadde ganske spesiell kristendomsundervisning på åttitallet, fordi den var ikke slik på de fire barne- og unbgdomsskolene jeg gikk på, ei har jeg hørt om andre som har hatt kristendomsundervisning slik du skisserer her.
lykkeliten02 skrev:Mulig, er fra utkanten av Oslo og lærereren var ikke personlig kristen. 😉
Jeg husker ikke på ungdomskolen, men på videregående het det ikke kristendom. Nå i 2007 regner jeg ihvertfall med at undervisningen er nøytral uten forkynning, selv om det er større vekt på kristendom enn andre religioner, som tross alt utgjør en stor del av landets historie og har hatt påvirkning på store deler av samfunnet.
bina skrev:Jeg tror at du husker feil. Jeg er litt eldre enn Lykkeliten, men også jeg husker veldig godt at kristendomsundervisningen hadde "Andre religioner" som egne tema.
glitterchick skrev:På videregående hadde vi det slik du skisserer, faget het religion. På en diger ungdomsskole midt på Oslos østkant, med 50% elever som ikke var fra Norge hadde vi det ikke sånn. Der var kristendomsundervisningen dønn kristen.
I 2007 skal selvsagt KRL-faget være nøytralt og forkynnelsesfritt, desverre opplever mange at det ikke er det.
lykkeliten02 skrev:Det regner jeg faktisk med at man har kvittet seg med i løpet av årene. Tror ikke det er så mange "gamle og nazi-religiøse" lærere igjen.
glitterchick skrev:Som medlem i humanetisk forbund ser jeg stadig fortvilte leserinnlegg og artikler om foreldre som opplever forkynnelse også i dag. Så det er ikke borte, desverre. Tror du kan ha rett i at det skjer mer på mindre steder, det er min opplevelse også. På den store Osloskolen hadde de i allefall livssyn som et alternativ til den svært kristne kristendomsundervisningen, det var det ikke på den bittelille bygdeskolen jeg gikk på i Oppland.
Line* skrev:Om man er ateist, misjonerer man det da? :uvitende:
Altså: Argumenterer man for at det ikke er noe å tro på, etc?
I tilfelle ser jeg ikke forskjellen på ateistiske foreldre og kristne/muslimske eller andre for den saks skyld...
Logg inn for å svare i denne tråden.