Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

Madam Mim skrev:

Jeg synes det er voldsomt å kreve at de skal være lykkelige.

Jeg er enig med Mim, lykkelig er temmelig definisjonsløst, og jeg tror på mange måter det er enklere å kreve eller ønske seg konkrete ting fra barn. Eksempelvis, forskjellen mellom: "Dere må rydde etter dere!" og "Du må legge legoen inn i esken igjen nå, fordi jeg ser at du har sluttet å leke med den." Jeg tror det blir det samme med å ønske seg en fremtid for barna, et konkret mål som Mim beskriver blir lettere å oppfylle for barna og lettere målbar også for de voksne.

Hvis jeg skulle ønske meg en fremtid for barna mine, så tror jeg det å låne Bob Dylans ord, er det som best beskriver det for meg.


May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

Berglijot skrev:

Jeg tror vi legger ulike ting i det å være lykkelig.

Hæ? Hva er lykkelig om ikke lykkelig, liksom? Altså at de skal være
lykkelig~lig a2 1 heldig; gledelig; gagnlig den l-e vinner / ha en l- hånd med det en gjør / en l- start 2 som kjenner lykke; glad, som er preget av lykke et l- menneske / et langt og l- liv / være l- over utfallet / prise seg l- være glad og takknemligKan man forlange av et menneske at de skal være preget av lykke, være glade og takknemlige hele tiden? Aldri oppleve noe trist, gå uskadet og uberørt gjennom verden. Ikke se sorg, sult eller nød, og i så fall tydeligvis ikke la seg berøre av det. Kjenne på at de skuffer sin mor om de ikke er happyhappyhappy?

Jeg synes i hvertfall det er helt umulig å skulle kreve det av et annet menneske. Jeg tror snarere man skal kreve av dem at de blir i stand til å takle å IKKE være lykkelige.

Jeg er lykkelig, det betyr ikke at jeg befinner meg i en euforisk tilstand hvor alt er fryd og gammen. Jeg har gode og mindre gode dager, men på det jevner er lykkefaktoren høy. Jeg har en flott mann, jeg har tre flotte unger, vi har mange gode stunder sammen, god økonomi, ett godt hjem, familie og venner som vi setter pris på og som setter pris på oss. Jeg trives ikke fantastisk i jobben, men jeg har flotte kollegaer og det gjør arbeidsdagen god. Jeg har en kropp som ikke er på lag med meg, men den duger stortsett og jeg kunne jo vært mye sykere. Vi reiser vi voksne alene og hele familien og trives godt sammen.

Slik jeg ser det er jeg fornøyd og lykkelig. Ikke kontunierlig, bevares, men på det jevne. Jeg lar meg berøre av ting som er vondt, jeg engasjerer meg for andre, men likevel synes jeg at lykkefaktoren er høy i livet mitt og det er jeg takknemmelig for.

Jeg synes ikke at man må påberobe seg 100% suksessfaktor for å si at man er lykkelig. Lykjke kommer i blaff, som mennesker, i ting man gjør og gjennom det å være sammen med mennesker som gir deg noe godt.

Berglijot skrev:

Jeg er lykkelig, det betyr ikke at jeg befinner meg i en euforisk tilstand hvor alt er fryd og gammen. Jeg har gode og mindre gode dager, men på det jevner er lykkefaktoren høy. Jeg har en flott mann, jeg har tre flotte unger, vi har mange gode stunder sammen, god økonomi, ett godt hjem, familie og venner som vi setter pris på og som setter pris på oss. Jeg trives ikke fantastisk i jobben, men jeg har flotte kollegaer og det gjør arbeidsdagen god. Jeg har en kropp som ikke er på lag med meg, men den duger stortsett og jeg kunne jo vært mye sykere. Vi reiser vi voksne alene og hele familien og trives godt sammen.

Men det er jo mange som har det som deg (flott mann, flotte barn, god økonomi og grei jobb) som ikke er lykkelige? Folk som er deprimerte og suicidale har også ofte flotte folk rundt seg. Jeg tror at lykke er noe som ikke kan "tvinges frem" av en ytre "setting" - uansett hvor flott den "settingen" er.

Tja. Diskusjonen dreide seg vel forsåvidt om egenskaper og adferd, ikke følelser. Og jeg står for at det er skikkelig hardt psykisk press overfor barn å avkreve dem lykke. det er jo kjempefint at dere er skikkelig lykkelige, men hva om et av barna dine ikke er det, da er de jo skikkelig mislykkede, er de ikke? Ikke bare har de det dårlig, de har skuffet deg også?

Jesper Juul har advart sterkt mot å kreve at ungene skal være lykkelige, og jeg er helt enig. Jeg ønsker et dugandes barn som er sterk nok til å håndtere opp og ned i livet.

Jeg tror at det å være lykkelig også kan være en egenskap. Du vet. Å se om glasset er halv-fullt eller halv-tomt. Det er tragisk mange som går gjennom livet uten å evne å verdsette det de har før de har mistet det.

Jeg tror at lykke er mindre avhengig av ytre omstendigheter enn det vi ofte tror.

Livet må ikke gå på skinner for at jeg skal kunne være lykkelig. Jeg kan ha dager som er ganske grå og triste, men allikevel klare å oppleve glimt av ren lykke.

him skrev:

Men det er jo mange som har det som deg (flott mann, flotte barn, god økonomi og grei jobb) som ikke er lykkelige? Folk som er deprimerte og suicidale har også ofte flotte folk rundt seg. Jeg tror at lykke er noe som ikke kan "tvinges frem" av en ytre "setting" - uansett hvor flott den "settingen" er.

For meg er ikke det å ha en flott mann som jeg trives med en ytre setting. For meg er ikke det å ha gode kollegaer som setter pris på meg en ytre setting. Det er mellommennesklige verdier, ikke stafasje. Jeg ser ikke på det å ha en kropp som fungerer greit eller å ha mange gode stunder og glede sammen med vår lille familie som en ytre setting.

Om jeg dro frem den flotte bilden (som jeg ikke har), det flotte huset (som jeg har, men jeg la vekt på ett hjem. Ett hjem er ikke ett hus.) de veloppdrgne barna i de vakre klærne (de kan oppføre seg, men de er heldigvis tre livlige individer) hadde jeg kun sett på ytre rammer. Men jeg gjør ikke det fordi jeg vet at utsida kan skinne selv om man er ulykkelig. Lykke er noe man er ikke har.

Madam Mim skrev:

Tja. Diskusjonen dreide seg vel forsåvidt om egenskaper og adferd, ikke følelser. Og jeg står for at det er skikkelig hardt psykisk press overfor barn å avkreve dem lykke. det er jo kjempefint at dere er skikkelig lykkelige, men hva om et av barna dine ikke er det, da er de jo skikkelig mislykkede, er de ikke? Ikke bare har de det dårlig, de har skuffet deg også?

Jesper Juul har advart sterkt mot å kreve at ungene skal være lykkelige, og jeg er helt enig. Jeg ønsker et dugandes barn som er sterk nok til å håndtere opp og ned i livet.

For meg er lykke en egenskap. En evne til å se at man har det godt og sette pris på det. Hva Jesper Juul mener er revnende likegyldig for meg så lenge jeg vet hva jeg mener.

Og jeg sa ikke at jeg er skikkelig lykkelig. Hvor tar du det ordet fra? Jeg sa at lykkefaktoren i mitt liv er høy på tross av det som ikke går på skinner.

Jeg synes at det er trist at noen tror at alt må stemme 100% i livet før man tør å si at man er lykkelig. Også tror jeg mange ikke tør å si at de er lykkelige av frykt for at andre skal tro at de mener at de er perfekte og at alt er 100%.

Berglijot skrev:

For meg er ikke det å ha en flott mann som jeg trives med en ytre setting. For meg er ikke det å ha gode kollegaer som setter pris på meg en ytre setting. Det er mellommennesklige verdier, ikke stafasje. Jeg ser ikke på det å ha en kropp som fungerer greit eller å ha mange gode stunder og glede sammen med vår lille familie som en ytre setting.

Beklager, feil ordbruk. La meg reformulere meg: Jeg mener at en flott mann og flotte barn er faktorer utenfor en selv og har ingenting med om folk er lykkelige eller ikke. Det jeg prøver å poengtere er at det er mange folk som ikke er lykkelige, selv om de er omgitt av hyggelige folk, i nære og fjerne relasjoner. Man kan utmerket godt være bånn ulykkelig selv om barna ens er de flotteste i hele verden.

Jeg er redd for at ungene mine skal bli rusmisbrukere, mobbeofre, anorektikere eller få andre psykiske plager. Ellers får de bli akkurat som de vil, så lenge de ikke bleker håret helt blondt. Jeg er vel i likhet med de fleste redd for at de ikke skal bli lykkelige.

him skrev:

Beklager, feil ordbruk. La meg reformulere meg: Jeg mener at en flott mann og flotte barn er faktorer utenfor en selv og har ingenting med om folk er lykkelige eller ikke. Det jeg prøver å poengtere er at det er mange folk som ikke er lykkelige, selv om de er omgitt av hyggelige folk, i nære og fjerne relasjoner. Man kan utmerket godt være bånn ulykkelig selv om barna ens er de flotteste i hele verden.

Da ser vi ulikt på det. rett og slett.

Siri skrev:

Ellers får de bli akkurat som de vil, så lenge de ikke bleker håret helt blondt.

Jeg er mer redd for at de skal farge det svart. De er så bleike alle tre at de vil skremme fanden på bar mark om de blir svarthårede.

Berglijot skrev:

Da ser vi ulikt på det. rett og slett.

Bare for å være sikker på hva du mener: Du mener at hvis man har flotte folk rundt seg så kan man ikke være ulykkelig?

him skrev:

Beklager, feil ordbruk. La meg reformulere meg: Jeg mener at en flott mann og flotte barn er faktorer utenfor en selv og har ingenting med om folk er lykkelige eller ikke. Det jeg prøver å poengtere er at det er mange folk som ikke er lykkelige, selv om de er omgitt av hyggelige folk, i nære og fjerne relasjoner. Man kan utmerket godt være bånn ulykkelig selv om barna ens er de flotteste i hele verden.

Ja, men nå skrev jo Berglijot om relasjonene til de man har rundt seg? Og de er jo ikke noe bare utenfor en selv, men noe man i høyeste grad er en del av og påvirkes av?

AnnKi skrev:

at han får dårlig utviklede sosiale antenner

Uff ja, ikke minst. Men en kan jo få et godt liv uansett 😉

kie skrev:

Ja, men nå skrev jo Berglijot om relasjonene til de man har rundt seg? Og de er jo ikke noe bare utenfor en selv, men noe man i høyeste grad er en del av og påvirkes av?

Jeg tror at folk blir påvirket av alt som skjer rundt seg, men jeg tror ikke det er det som er avgjørende for hvilken sinnstemning man er i. Jeg tror feks ikke at det at man har flotte barn garanterer for lykke.

him skrev:

Bare for å være sikker på hva du mener: Du mener at hvis man har flotte folk rundt seg så kan man ikke være ulykkelig?

Jeg snakker om hvordan man har det sammen. At jeg trives godt med mannen min, altså har en god og trygg relasjon til ham. Jeg snakker om mellommennesklige verdier. Om mine foreldre som har stilt opp for meg hele livet og som jeg koser meg glugg ihjel med. Les, vi har det godt sammen. Jeg tror du leser noe annet enn hva jeg sier.

him skrev:

Jeg tror at folk blir påvirket av alt som skjer rundt seg, men jeg tror ikke det er det som er avgjørende for hvilken sinnstemning man er i. Jeg tror feks ikke at det at man har flotte barn garanterer for lykke.

Hva legger du i flotte barn, da? For meg er det en trygghet som gir meg lykkefølelse når jeg ser at ungene har det godt. At de trives i eget selskap. At de tilegner seg ny kunnskap med glede. At de har tillit til andre mennesker, både andre voksne og venner. At de ser sine sterke sider og vet å bruke dem. At de vet at de ikke kan være best i alt, men at man kan prøve på ting man ikke tror man mestrer.

Jeg snakker om hva det gir meg og hva jeg legger i tingene. At andre mener annet er helt greit så lenge de er voksne nok til å ha respekt for meg og mine meninger.

Him: dem låta av Dylan treffer en nerve hos meg, en av mine yndlingssanger!

Jeg forlanger ikke at barna skal være lykkelige hele tiden, jeg håper bare de blir lykkelige i sine valg. Det er ikke for meg det samme som å forvente de skal gå gjennom livet forskånet for alt vondt, det vet jeg at ikke går an. Å bli forskånet for alt vondt er nødvendigvis ikke noe man blir lykkelig av heller. Jeg ser bare hvor mye de store valgene i livet ofte kan avgjøre for hvordan livet vil bli. Jeg håper disse valgene vil gi dem mange gode dager.

Det er ingenting som garanterer lykke. Hverken materielle eller relasjonelle faktorer. Fint hus er materielt. Ville et mindre hus, et styggere hus eller en leilighet gjort noe med lykken din? Er lykke indrestyrt eller styrt av fargekodet familie, pene gardiner og en lekker bil? Måten du formulerer deg på, Berglijot, får deg til å virke overfladisk og krampaktig fasadefokusert. Du mener sikkert ikke det, men det er slik det du skriver virker. Sånn femtitallshusmor med valium og gin innabords og et stivt smil. "Happyhappyhappy"

Lykke er etter min mening et ekstremt krav. Å kunne se lyst og positivt på livet, derimot, det er jo noe man kan ha god bruk for. Det kan læres. Lykkefølelse kan ikke læres. Å kreve lykke er også en svært egoistisk ting, for det gjør det enkelt for foreldre. "Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig", er det en replikk som åpner opp for at man kan innrømme at man IKKE er lykkelig? Hvor ulykkelige er ikke fjortiser innimellom? Blir du skuffet over at de ikke kan være happy hele tiden?

Hårfarge er irrelevant, og jeg synes det er viktigere med dygd, vidd og evne til å kunne ta vare på seg selv og andre.