Stjerner - fortsatt in, eller på god vei til å bli harry?

Maverick skrev:

Stjerner på plagg var ut i det øyeblikket det ble populært på Ullern.

Jeg kjøpte mitt første (og eneste) tørkle med stars'n'stripes på i 1999. Er jeg da veldig trendy eller veldig fossil? :ullerntøs:

Jeg synes stjerneputer er veldig fine i båthuset. Der skal de få fortsette å bo. Andre steder... not so much.

Jeg vet ikke hvor harry det er med stjerner, men det er ihvertfall veldig, veldig vanlig. Innovativt trendy er det ihvertfall ikke. Jeg ser jo at en del av de 35+-damene som i en del år nå har gått rundt i Chill Norway, Odd Molly og slikt også liker stjerneskjerf, men det er ikke min greie.
Det er jo stjerner overalt på interiørting også, på puter og kopper og pledd og servietter, det er heller ikke min greie, men tydeligvis mange andre sin.
Nå lliker jeg ikke sculls heller til meg selv, hverken rimelige bling-varianter på genser fra Vero Moda(som datteren min på 14 har) eller den mer eksklusive varianten med Alexander McQueen-skjerf(som svigerinnen min på 40 har). Forresten er det ikke helt sant, for jeg synes jo at scull-clutchene til AMC er veldig kule, men det handler jo om intet mindre enn en veskeklassiker og er selvsagt noe helt, helt annet.

Jeg er 32 år, og en (yngre) venninne mente at 35 antagelig var startskuddet for stjerneskjerf og kort hårfrisyre. Kanskje?

Jeg har ikke kort hår. Flere av jentene på skolen her går med stjerneskjerf, sikkert lånt av mødrene. I det minste var det de voksne som begynte med stjerneskjerfene først, ofte er det jo motsatt.

Stjerner er helt ok enda. Men neste år blir det kors.

Jeg er over 40 , og har både stjerneskjerf og skjerf med 'sculls'. Kort hår jeg jeg derimot ingen planer om. Hva er jeg da? Semiharry?

løve: Nei, jeg synes man kan ta god fart å blåse i alt sånnt. Man kan jo strebe etter å være trendy hele tiden, men jeg tenker at det ikke er for alle. Ikke for meg i alle fall.

Og jeg som hadde tenkt å kjøpe stjernematte til gutterommet. Bør jeg la være? Tror ikke jeg bryr meg. Men jeg har litt mindre lyst på stjernegreier til meg selv fordi det rett og slett er så mye av det.

Aner ikke om det er in, ut eller harry, men jeg har alltid syntes at det er litt barnslig.
(Sånne stjerner på skjerf, altså).

Vil ikke veldig mange klær defineres som enten barnslig, kjerring eller begge deler alt ettersom hvem man spør?

Man må gjerne gå med en kålrot på hodet om man foretrekker det.

Jeg syns for eksempel cherries er kjempefint.

emm skrev:

løve: Nei, jeg synes man kan ta god fart å blåse i alt sånnt. Man kan jo strebe etter å være trendy hele tiden, men jeg tenker at det ikke er for alle. Ikke for meg i alle fall.

Jeg bryr meg ikke altså:) Prøver da å følge sånn noenlunde med i motebildet, men på ingen måte slavisk.

Jeg har gått med stjerneskjerfet mitt ukentlig i over 4 år nå, kjøpt på barneavdelingen på hennes og mauritz.

Jeg synes det er fint, jeg. Men jeg har sett svært få andre med stjerneskjerf, det betyr vel egentlig bare at jeg ikke følger med i det hele tatt.

emm skrev:

La oss heller snakke om peacetegn.
En gang et statement på skolesekken, i sprittusj, nå øredobber med matchene skjerf og sofapute på Røa.

Kjære, det er de samme menneskene. Det er bare vi som er gamle og har foretatt klassereiser.

era skrev:

Jeg kamuflerer meg med stjernesjal når jeg skal på møter med mye skolefolk,bupp,ppt og sosionomer i jobbsamenheng.

Elise: Hvis du har sett svært få andre med stjerneskjerf de siste årene, så følger du nok ikke helt med nei. 🙂

Jeg legger igrunn sjelden/aldri merke til hva andre har på seg. Kanskje jeg er heeeeelt på bærtur sjæl.

Jeg har ikke stjerner i interiøret mitt.
Men jeg har noen stjerneskjerf. Og jeg liker de.

Jeg liker stjerner jeg. :enkel: