Gruffetråd #16

Jeg innser at jeg er ganske dårlig vant når jeg tror dagskompensasjonen for oppmøte er for hele året.

Propella skrev:

Jeg lurer på hva som skjer når komfyr og vaskemaskin bikker 3 år. På under to uke har begge deler ryket. Ovnen varmer ikke lenger. Det satt en helt ny ovn i leiligheten når vi kjøpte den. Det var en helt ny leilighet. Oppvaskmaskin hat tullet en gang. Den klarte vi å fikse selv. Satt og ventet på at vaskemaskin skulle bli ferdig i kveld før jeg la meg. Så begynte å høre rare lyder fra maskinen når den sentrifugerte. Stoppet maskinen. Renset filteret. Trommelen lager fortsatt rare lyder når jeg prøver å dra den rundt. Den er hard å dra rundt også. Vaskemaskin er 3-4 år gammel.
Attpåtil har jeg corona og har ligget utslått siden onsdag kveld med over 39 i feber.

Så nye ting går i det minste på garantien. Kjøpsloven sier at sånne ting skal vare i minst fem år, så her må selger bare fikse.

God bedring!

My skrev:

Ja, ungdommer er i en kategori for seg selv. Der vil også jeg gjerne ha hint (selv om det går bra uten også, siden det er få ungdommer og jeg kjenner dem relativt godt). Og jeg har absolutt ikke problemer med å kjøpe noe til folk som gir meg ønskeliste, de ønskene jeg får er moderate og greie å forholde seg til. Det jeg irriterer meg over er de som krever ønskeliste av meg, og truer med at de ikke kjøper noe uten.

Svigermor dro den på datteren vår i sin tid. Hun var tre år gammel.

Jeg synes det er hyggelig å gi en liten oppmerksomhet til jul. Men jeg synes det er vanskelig da familiene våre er veldig forskjellige der. På den ene siden er det et nøkternt nivå, på den andre siden er det fokus på pris og på mengder. (More is more!)

For et par år siden ble det gruffet over at et barn som da vel var kanskje fem år gammelt "bare fikk tegneblokk og tusjer" av noen. "H*n ble så skuffet!" Jeg mener ikke at små barn skal juble over ullsokker og en appelsin under treet, men da de voksne har den holdningen synes jeg hele gavehandlingen får en bismak.

My skrev:

Ja, ungdommer er i en kategori for seg selv. Der vil også jeg gjerne ha hint (selv om det går bra uten også, siden det er få ungdommer og jeg kjenner dem relativt godt). Og jeg har absolutt ikke problemer med å kjøpe noe til folk som gir meg ønskeliste, de ønskene jeg får er moderate og greie å forholde seg til. Det jeg irriterer meg over er de som krever ønskeliste av meg, og truer med at de ikke kjøper noe uten.

Er det ikke bare å la dem droppe det da? Hvis du ikke ønsker deg noe er det vel også greit å ikke få noe.

Input skrev:

Er det ikke bare å la dem droppe det da? Hvis du ikke ønsker deg noe er det vel også greit å ikke få noe.

At jeg ikke ønsker meg noe spesielt, eller ikke ønsker å fortelle folk hva de skal kjøpe til meg, er absolutt ikke det samme som at jeg ikke vil ha gaver altså. Jeg elsker å få gaver. 😀 Jeg vil bare slippe å tenke dem ut selv.

Problemet er dessuten at det er tomme trusler, så det ender uansett med mye masing og surmuling over manglende ønsker, og penger i en konvolutt. Greit nok det, men unødvendig, og jeg ønsker jo ikke å bidra til surmuling. Så jeg hoster jo opp ett eller annet ønske, også vet jeg hva jeg får. Ingen krise altså, det kanskje mer et hjertesukk enn gruff, et ønske om at folk hadde nok initiativ og tro på seg selv (og meg) til å ta et selvstendig valg, og finne noe de har lyst til å gi meg. De vet jo at jeg er ekstremt lite kresen og blir glad for alt, så det burde ikke være så vanskelig. Også har jeg egentlig nok med å finne gaver til andre (for det er jo mye koseligere), om jeg ikke skal måtte finne til meg selv også.

Som sagt tidligere, de aller fineste gavene jeg har fått, som jeg har satt størst pris på, har aldri stått på noen ønskeliste. Det er ting jeg ikke hadde sett før, og derfor ikke visste fantes eller at jeg hadde lyst på. Så jeg sier som Mia: "I don't want something I need. I want something I want - something pretty." Heldigvis får jeg det også da, fra min side av familien.

Jeg har et ekstremt ustabilt menneske i livet mitt som jeg ikke kan velge vekk

Pelle: Får dere store fotografbilder som skal på deres vegg!?
Fotografbilder tror jeg kun funker til besteforeldre. og ikke i gigaformat.

Tror ikke jeg gruffer for annet enn været i dag. Minus 11,5 grader og det snør! Og er dritglatt!

Innstilt som nummer to på ny jobb jeg hadde lyst på

Karamell skrev:

Pelle: Får dere store fotografbilder som skal på deres vegg!?
Fotografbilder tror jeg kun funker til besteforeldre. og ikke i gigaformat.

Ja, et år fikk vi 5 bilder i rammer med barna, herav 1 A3 (med ramme og passepartout) og to av hvert barn i A5. Det store har vi skjult i kjellerstuen og et har et barn frivillig hengt på rommet. (Bestemor tok med barn til fotograf fordi hun ville ha bilder; fotograf er en venninne og fikk det ene barnet til å stille opp på ting som er flaut/fjasete og turte ikke si nei. Vi har null bilder av barn og familie på veggene fordi det er slik vi liker det). Etter konfirmasjon informerte hun om at vi skulle få tilsvarende bilder av konfirmanten (dvs vårt barn) - men det slapp vi heldigvis.

Åja, det er deres egne barn dere får bilder av?
En venninne av meg fikk av svigermoren og hennes nye mann. Stort brudebilde.
I tillegg et stor heimesnekra slekstre!! Ser ut som det er laget på sløyden på en svær sponplate.

venla skrev:

Innstilt som nummer to på ny jobb jeg hadde lyst på

Kjedelig. 🙁

Skal no alltids vere noko å klage på. I dag: antibiotikamage

venla skrev:

Innstilt som nummer to på ny jobb jeg hadde lyst på

Æsj da. Nr. 1 kan velge å ikke ta jobben?

Ei dame tok nesten alt i 50% kurven. Fylte godt opp i handlvogna. Og så satte hun igjen 1/3 ved kassa, men da var jeg allerede på vei ut døra.

Jeg skulle på julebord med de nærmeste kollegaene i dag. I steden fortsatte gårsdagens feber og hostekulehals. Jeg er så og si bra nå, men jeg hadde gledet meg så innmari.

Pelle skrev:

Blir ofte bok og vin og litt sånn. Vi kjører ikke samme opplegg tilbake. Men en gang ringte de kl 21 på julaften og lurte på hvorfor vi var sure på de, siden de hadde fått så dårlige gaver. Og boken vi ga sist er klaget over tre ganger til nå pga ikke bra bok (fikk dog 6 i avisen, så det visste ikke vi).

Høres ut som de ikke fortjener gaver..evt gi Samme gave beløp til en organisasjon de liker.

My skrev:

At jeg ikke ønsker meg noe spesielt, eller ikke ønsker å fortelle folk hva de skal kjøpe til meg, er absolutt ikke det samme som at jeg ikke vil ha gaver altså. Jeg elsker å få gaver. 😀 Jeg vil bare slippe å tenke dem ut selv.

Ok, må innrømme at jeg nok hadde irritert meg litt over familie som ville ha gaver, men ikke kunne ønske seg noe. Men det er sikkert fordi gaver er helt nederst på min kjærlighetsspråk-liste. Jeg blir veldig brydd av å få gaver og egentlig også av å gi gaver. Mannen og jeg prøvde å foreslå at alle i familien hans spleiset på én stor gave til hver person eller hvert par, og det prøvde vi et år. Men lillesøsteren hans ville ikke mer, fordi hun ville ha mange gaver, og jeg synes hun er litt barnslig.

Jeg synes gavestyret er veldig, veldig slitsomt med jula. Jeg hadde ELSKET jul uten gaver!

Jeg synes det blir vanskeligere med en slik stor gave fra mange. Mange ulike meninger som må koordineres, og skal man kjøpe noe dyrt blir det desto viktigere at det må inneholde noe veldig flott, bra og nyttig, og det er ikke alltid man trenger noe. Da synes jeg det er bedre å bare få en liten oppmerksomhet fra hver, da er det ikke så nøye. Jeg er også lei av at det må være så voldsomt, og så høye krav og mye styr med gaver. Det kunne med fordel vært mye mer lavterskel. Jeg elsker å gi gaver også, enda bedre enn å få. Men jeg har heldigvis mange takknemlige mottakere, som det er gøy å gi til.

Vi er relativt unge folk i relativ etableringsfase alle sammen, derfor kunne det fungert. Jeg er takknemlig altså, bare veldig preget av å ha vokst opp i et hjem der man aldri kunne være takknemlig nok. Nåde den som spurte om noe nytt uten å uttrykke ekstrem takknemlighet over buksa de fikk for fem år siden. Jeg blir ofte ganske sjokkert over hvor utakknemlige barna mine er, og heldigvis kan mannen min minne meg på at det er bra de ikke er som jeg måtte være.

Ja, vi er nok alle påvirket av hva vi er vokst opp med og hva slags folk vi omgir oss med. Og jeg innser jo at jeg har et annet forhold til dette med gaver enn mange andre. Jeg er nok preget av en mor som viser barnslig entusiasme over selv den minste ting. Og det smitter jo over. Gavekjøp og -utveksling har aldri vært forbundet med stress og negativitet, til tross for kronisk anstrengt økonomi.