Gruffetråd #16

Pelle, det der er jo ikke greit!

Jeg må kjøpe gaver til mine barn fra hele slekta ..

Jeg ber tenåringsnieser om ønskelister.

Hvis noen spør meg om ønsker, så svarer jeg forbruksvarer. Og forklarer at det f.eks. Kan være vin, lakris, sjokolade, spekemat, ost eller garn. (Ja, garn er forbruksvare for meg.)

Pelle, høres kjent ut. Kan legge til at det heller ikke skal stå klær der som barna trenger, for det skal jo mor kjøpe til de.

Tjorven skrev:

Jeg ber tenåringsnieser om ønskelister.

Hvis noen spør meg om ønsker, så svarer jeg forbruksvarer. Og forklarer at det f.eks. Kan være vin, lakris, sjokolade, spekemat, ost eller garn. (Ja, garn er forbruksvare for meg.)

Jeg har mye jeg kunne satt på ønskelisten, men det kjedelige er at da får jeg jo det, og det er jo ikke noe spennende. De aller fineste gavene jeg har fått har aldri stått på noe ønskeliste, de var aldeles uventede. Ikke de dyreste heller. Det gøyeste er jo spenningen med å åpne en gave og se hva den inneholder. Det er ikke like gøy når jeg vet hva som er i gaven, fordi det er jeg som har sagt hva det skal være. Men jeg har jo innfunnet meg med at det bare er slik det er for enkelte, men må innrømme at jeg synes det er litt kjedelig, og bittelitt skuffende også, at de ikke gidder å prøve å være litt kreative engang, men bare vil plukke fra en liste. Så hvert år håper jeg at folkene skal være litt lure og hemmelighetsfulle, fordi de har funnet på noe de synes er fint, og ikke be om ønskeliste.

Heldigvis har jeg flere givere som finner på noe også, der jeg slipper å tenke ut mine egne gaver. De beste!

Vi vet seff hva alle får fra den kanten, for det får vi utførlig på mail i forkant. Heldigvis er også prislapp på alle gaver, men det er egentlig unødvendig pga vil uansett bli nevnt flere ganger i etterkant.

over Pelle svigers.

Mine svigers er ikke så ille altså. Om de ikke får noen ønsker kjøper de en liten hyggelig ting av mer symbolsk verdi, og gir penger i tillegg. Det er jo greit nok, selv om jeg synes de kunne droppet pengene. Vi trenger ikke økonomisk støtte fra svigerforeldrene mine, vi er jo ikke barn eller studenter lenger. Men det er vel noe av problemet. Prisen. De har lagt seg til veldig dyre gaver på den sida, og jeg er forsåvidt enig i at dersom man kjøper noe som er så dyrt som over tusen kroner så bør det nesten være noe man vet mottakeren vil ha. På min side gir vi ikke så dyre gaver, så om man tar en råsjans, og det ett og annet år ikke er full klaff, så er det ikke så farlig. Om jeg har et fat, en kopp eller et par vanter som ikke er akkurat slik jeg ville ha valgt selv så gjør det ikke noe, jeg bruker det glatt likevel (men som regel treffer de bemerkelsesverdig bra). Det er verre med et stort gulvteppe eller et middagsservise til 12 liksom. Da skjønner jeg at man vil være på den sikre siden.

Her gis det gjerne hettegenser til 2800 ( men husk å ikke ønske for dyre ting, ei heller fra H&M) og fotografbilder i gigastørrelse som det forventes at skal på vår vegg. Mye gint også altså, for all del. Det er bortskjemt å klage. Men jeg kommer fra en familie med mindre gavefokus, mindre styr og færre regler. Det gir meg mer julefred i sinnet.

Jeg lurer på hva som skjer når komfyr og vaskemaskin bikker 3 år. På under to uke har begge deler ryket. Ovnen varmer ikke lenger. Det satt en helt ny ovn i leiligheten når vi kjøpte den. Det var en helt ny leilighet. Oppvaskmaskin hat tullet en gang. Den klarte vi å fikse selv. Satt og ventet på at vaskemaskin skulle bli ferdig i kveld før jeg la meg. Så begynte å høre rare lyder fra maskinen når den sentrifugerte. Stoppet maskinen. Renset filteret. Trommelen lager fortsatt rare lyder når jeg prøver å dra den rundt. Den er hard å dra rundt også. Vaskemaskin er 3-4 år gammel.
Attpåtil har jeg corona og har ligget utslått siden onsdag kveld med over 39 i feber.

Pelle skrev:

Her gis det gjerne hettegenser til 2800 ( men husk å ikke ønske for dyre ting, ei heller fra H&M) og fotografbilder i gigastørrelse som det forventes at skal på vår vegg. Mye gint også altså, for all del. Det er bortskjemt å klage. Men jeg kommer fra en familie med mindre gavefokus, mindre styr og færre regler. Det gir meg mer julefred i sinnet.

Ja, samme her. På min side er gaver stas uansett, først og fremst i form av å være gaver, noe man har lyst til å forære en annen person, for å vise omtanke. Ikke en praktisk måte å skaffe seg ting man trenger på. Og det trenger ikke å være så stort og flott. Da blir lista også lavere, og det er mye større romslighet for personlige gaver som ikke engang trenger å være fornuftige. "Jeg skal ikke ha noen gave for jeg har alt jeg trenger" har ikke relevans hos oss, fordi jeg har lyst til å gi noe til deg, som en gest, for å vise at jeg setter pris på deg. Ikke for å supplere husholdningen din med ting du trenger. Viste det seg at gaven faktisk var noe mottakeren virkelig manglet og hadde behov for så er det selvsagt helt perfekt, men like hyggelig om det er noe "ufornuftig" som mottakeren absolutt ikke trengte, og derfor ikke prioriterte å selv bruke penger på, men som bare er fint og hyggelig likevel. Noe vakkert. En unødvendig luksus. Noe som gir hjemmet enda mer personlighet, eller som gir en opplevelse eller god stemning. Noe morsomt som gir mottakeren en god latter, eller noe som bare er et fint minne om giveren.

Jeg er helt på linje med My!

Har kommet godt i gang med gaver. Det tar tid fordi jeg, ja, bruker tid. Tid på å tenke, titte, tenke litt til og titte litt til. Her har vi hengt lys i tre vinduer og over garasjen, veldig koselig. Vi var først ute i nabolaget, men det gikk bare ett døgn etter oss før første nabo også hadde hengt opp og slik har det spredd seg.

Det var voldsomt opplegg, Pelle!?! Hva tør dere gi de da?

Blir ofte bok og vin og litt sånn. Vi kjører ikke samme opplegg tilbake. Men en gang ringte de kl 21 på julaften og lurte på hvorfor vi var sure på de, siden de hadde fått så dårlige gaver. Og boken vi ga sist er klaget over tre ganger til nå pga ikke bra bok (fikk dog 6 i avisen, så det visste ikke vi).

Navs personvernbrudd. Jeg kjenner det ekkelt, som en med åpen sak i NAV, og samtidig i aktiv arbeidssøking. Jeg har til og med søkt saksbehandler- og veilederjobber i Nav, og er redd for at mine sensitive opplysninger har ligget på vektskåla i søkerprosessene. Usj.

Hm, jeg trodde jeg var i juletråden ser jeg, ikke mye gruff i mitt innlegg over her, sorry!

Ringe å klage over gaver, det også!?! Hadde ikke hatt lyst til å bruke hverken tid eller penger på gaver til de der!

Den der er ekkel, Kaija! Skulle dessverre ikke forundre meg.

Malama skrev:

Jeg kan kjøpe gave uten ønskeliste, men særlig disse ungdommene som jeg treffer en gang i året kjenner jeg ikke helt godt nok til at det er så lett å treffe så noen hint er kjekt å få. Kan ikke akkurat tla være å kjøpe gave selv om vi bare treffer dem et par uker om sommeren, det er søsken av min mann.

Jepp, det er nettopp slike jeg tenker på. Sånne man egentlig ikke kjenner kjempegodt, men likevel vil gi en gave til. Jeg trenger ikke spesifikke gaveønsker, men noen generelle hint om hva de liker er fint. Jeg kjøper veldig gjerne gaver helt uten ønskeliste til de jeg vet setter pris på det, men ser heller ikke problemet med ønskelister. Det viktigste er jo å glede mottakeren.

Ja, ungdommer er i en kategori for seg selv. Der vil også jeg gjerne ha hint (selv om det går bra uten også, siden det er få ungdommer og jeg kjenner dem relativt godt). Og jeg har absolutt ikke problemer med å kjøpe noe til folk som gir meg ønskeliste, de ønskene jeg får er moderate og greie å forholde seg til. Det jeg irriterer meg over er de som krever ønskeliste av meg, og truer med at de ikke kjøper noe uten.

Bilen blir ikke engang sett på i dag. Jeg skjønner jo at de har fulle dager, men det er litt kjedelig. Vi har jo heldigvis en bil til og tilbud om å låne en fra mine foreldre. (De har to) vi trenger jo egentlig to biler i hverdagen.
Det nærmer seg jul, det er mye aktiviteter og øving for ungene, jeg må handle gaver og kalender-stæsj (det meste er i hus, bare en tur og kjøpe godteri antar jeg, må telle opp)
Det er kjedelig å ha en bil på verksted med håp om at i løpet av uken får vi vite hvor dyrt det blir. Når de har tid å fikse det vites ikke, om det er verd det i forhold til verdien av en 10 og gammel dieselbil som har kjørt 144k

Siden jeg sitter og graver i Parisavtalen og annen moro i dag: Jeg er så UTROLIG FRUSTRERT over at vi i Norge ikke klarer en PØKK når det gjelder utslippsreduksjon! Tvert i mot, her reduserer man på miljøavgifter og planlegger luftslott som man så slår beina under. Man lar oljedirektoratet regne på karbonfangst (med 2010-tall! ), man lener seg på utbygginger av vindkraftprosjekter alle vet aldri kommer til å bli bygget. Prosessene for å bygge ut bakkemontert sol er så omstendelige at økonomiene i prosjektene ryker før det er ferdig, skatteomleggingen har medført at masse planlagte vannkraftutbedringer er skrinlagt. Dette kommer jo aldri til å gå!

Siterer for en gangs skyld Ola Elvestuen: "Nå må denne regjeringen slutte å være helt UBRUKELIG!"