Norsk Luthersk Misjonssamband

En sak på de lokale nyhetene i går fikk meg til å bli sinna, for meg var det ukjent at disse var så steile på at kvinner ikke skal ha noen form for ledende stillinger, kvinnelige prester og biskoper var fy-fy, kvinnen skal vist bare gjøre som mannen sier. Hvordan kan kvinner i 2015 bøye seg for mannen på det viset. Det ble intervjuet en ung kvinne som liksom var enig i at det var mannen som skulle være overhodet, selv om hun hørtes litt tvilende ut egentlig.

http://www.nlm.no/

Se video saken nede på denne siden. http://www.nrk.no/rogaland/

Eg har vekse opp i det miljøet. Nå er eg bare på mobil, men eg kan prøve å seie litt om det som ligg bak.

Ulike retningar har ulike syn på Bibelen og NLM er blant dei norske organisasjonane med eit
mest bokstaveleg Bibelsyn. Dei fleste medlemmane meiner at Bibelen er skriven ned "på diktat" og at det ord for ord er Guds bud til mennesket. Argumentasjonen "Det står jo...", som jenta i klippet kjem med, er gyldig argumentasjon. Då eg stilde spørsmål ved ting som "stod skrive", var svaret som regel at vi mennesker ikkje skjønner kva som er best for oss. Undervisninga kunne bruke eit lite barn som vil krabbe ned ei trapp som eksempel. Fordi voksne som står oppreist har eit anna perspektiv enn barnet, veit den voksne at barnet beveger seg ut i noko utrygt. Og på same måte veit Gud kva som er best for menneska og menneska må følgje Guds ord.

På ein måte har eg litt sansen for NLM fordi dei er så konsekvente. Ei rekke kristne meiner jo at homofili er synd, medan kvinnelege prestar er greit. Der blir argumentasjonen inkonsekvent. Men bortsett frå at NLM sine meiningar er ekstreme, held dei seg til ei bokstaveleg tolkning av Bibelen. Så eg opplever dei som langt mindre hyklerske enn for eksempel Normisjon som argumenterer med at "Jammen kvinnelege prestar, det må jo lesast i lys av datidens syn på kvinner, men homofili er framleis synd". (Eg er ikkje einig med NLM, men eg synest dei er fascinerande konsekvente i argumenta sine).

Frykta for å komme til helvete, synde-orientert forkynning og liknande er sentralt i NLM-miljøa. Dagfinn Nordbø (forfattar av boka Betre død enn homofil) skriv i ein kronikk:

Når Misjonssambandet og andre kristne ikke kan oppgi læren om helvete handler det for dem ofte om at da ville hele deres tro rakne. I det konservative kristne miljøet i Rogaland der jeg vokste opp var tankegangen ofte: «Hvorfor skulle man være kristen og følge strenge moralregler om ikke for trusselen om evig pine i helvete? Og hvorfor skulle Jesus velge å dø på et kors om ikke for å redde mennesker fra helvete? Døde han forgjeves?»

Og:

Hvordan kan en visstnok god Gud med all makt velge å sende store deler av jordens tidligere, nåværende og fremtidige befolkning – til sammen milliarder av hans egne barn – til et evig pinested? Forklaringen fra bedehusmiljøene er at selv om Jesus ikke vil noen skal fortapes, er han raus og tvinger ingen til å tro på ham. «Ville ikke Gud fremstått manipulerende hvis han først ga oss fri vilje for deretter å sørge for at det var umulig å velge ham bort?» er forklaringen Misjonssambandets ledere gir oss i kronikken.

http://www.nrk.no/ytring/det-enorme-helvete-1.11552408

Dette er eksempler på retorikken som blir brukt. NLM har ei tilnærma sekterisk haldning til medlemmer som stiller spørsmål. Frykta for å komme til helvete ved å synde og ikkje lede Bibelen som Guds ord er eit veldig sentralt element i den makta dei har over medlemmane sine. Og argument som "Det står skrevet..." blir kjøpt, nettopp fordi Guds ord skal vere den livbøyga mennesker har for å unngå helvete.

nokon skrev:

På ein måte har eg litt sansen for NLM fordi dei er så konsekvente. Ei rekke kristne meiner jo at homofili er synd, medan kvinnelege prestar er greit. Der blir argumentasjonen inkonsekvent. Men bortsett frå at NLM sine meiningar er ekstreme, held dei seg til ei bokstaveleg tolkning av Bibelen. Så eg opplever dei som langt mindre hyklerske enn for eksempel Normisjon som argumenterer med at "Jammen kvinnelege prestar, det må jo lesast i lys av datidens syn på kvinner, men homofili er framleis synd". (Eg er ikkje einig med NLM, men eg synest dei er fascinerande konsekvente i argumenta.

Men dei er jo ikkje konsekvente. På "misjonsmarka" er det kvinner i leiande stillingar, mens her heime får dei ikkje vere det. Elles er eg einig i det du skriv.

På mange vis er det jo litt islam-nivå på tolkinga av bibelen. Det er mykje mindre slang når det gjeld å tolke ut fra konteksten og samfunnet i dag enn det f eks er for dei fleste i den norske kirke.

At de er konsekvente er jo en ting, men jeg synes de som all annen ekstrem religion tar og tolker kun det de selv vil bokstavelig mens det som ikke passer de som bestemmer lar de være å bry seg med.

Jeg ble sittende å lese i deres dokument om samliv i lys av Bibelen, hvor f.eks dette dukker opp:

8.3.2 Gjengifte
Vår vurdering er at Bibelen sier et absolutt nei til gjengifte. Det betyr at det ikke er rett at en
som er gift igjen etter en skilsmisse, eller som er gift med en fraskilt, skal inneha
lederoppgaver i den kristne forsamlingen. Dette forholdet endres ikke selv om det er gått lang
tid, og personen har gjenvunnet andres tillit ved en ren livsførsel. Dette forholdet endres heller
ikke selv om vedkommende ble skilt og gift på nytt før omvendelsen. Forholdet endrer seg
først hvis den første ektefellen dør.



Jeg blir veldig betenkt men også litt smartere når det gjelder ekstremister fra andre religioner som tolker sin skrift like bokstavelig som grener innenfor den kristne troen gjør.

Eg kom over dette via ei facebook-lenke.

Eg kjenner at eg blir litt av retorikken, sjølv om eg kjenner den igjen. Dette er skrive av to stortingsrepresentantar for KrF:

Den dagen flertallet fratar mindretallet retten til 
å være uenig med majoriteten, lever vi ikke lenger 
i demokrati, men i et diktatur.
Toleranse er en verdi vi alle bekjenner oss til. Toleranse som verdi utfordres ikke i et fellesskap hvor alle mener det samme, men toleranse handler først og fremst om å respektere de meninger og holdninger en selv ikke er enig i. Et pluralistisk samfunn må bygge på respekt for mindretallets rettigheter. Retten til å være annerledes og ikke mene det samme som flertallet, er en kvalitet ved vårt demokrati. Den dagen flertallet fratar mindretallet retten til å være uenig med majoriteten, lever vi ikke lenger i demokrati, men i et diktatur.

(...)
Når kravene om at NLM sine skoler skal miste statsstøtten, eller når flere tidligere har tatt til orde for at religiøse organisasjoner som stiller lignende krav til sine ansatte skal miste statsstøtten, så setter man etter vår mening grensen på feil sted og man står i fare for å bedrive meningstyranni.

Hva er poenget med å drive et trossamfunn dersom man av staten tvinges til å måtte endre hva man tror på? Hva er poenget med å drive et arbeid dersom en muslimsk menighet ikke kan velge å ansette en muslim fremfor en kristen dersom den kristne har mer kompetanse og egentlig er bedre kvalifisert? Hvilket samfunn får vi dersom vi skal ha politisk godkjenning av hva man kan tro og ikke tro?

http://www.dagen.no/Meninger/article227530.ece

Eg merker eg blir litt skremd over korleis dei vrir det til at folk flest ikkje har toleranse for deira fordømmande haldningar, når dei tvinger lærarar til å signere på dokument mot likekjønna ekteskap. At dei har desse haldningane innad i sitt relativt lukka samfunn, er ein ting. Men å kreve toleranse og å utrope seg sjølv til ein minoritet ... Eg har ikkje ord.