Spinoff: Hvordan kan _dere_ gjøre justeringer som reduserer press og stress

Barna er nå 3,5 og 5 år, så vi har hatt det travelt. Fra August fikk vi kollektivtilbud som fungerer. Dvs 20 min på bane, aldri over en halv time fra dør til dør.

Men selv om ting blir lettere vil vi holde på gode rutiner, som å forberede neste dag, legge oss til bestemte tider og vi står opp til samme tid hele uka. Vi blir sett på som litt vel rigide av venner og familie, men det fungerer så godt for oss. Barna sover nesten 12 timer og de er lagt og alene fra kl 19.30.

Vi fører regnskap og er enig om prioriteringer på store innnkjøp . Vi kvitter oss med grisedyr bil og inngår svært gunstig leasingavtale for tre år.

Vi fordeler og deler oppgaver. Jeg lærer meg å diskutere med mannen, jeg er samboer med et stabeis som er god på å selge seg selv.

Å få sitt fjerde barn når nr 3 er 16 mnd, kombinert med at stort sett hele livsverket var i ferd med å rakne mellom fingrende på èn, gjorde av vi har lært å prioritere.

Ting som tapper energi fjernes eller gjøres i fellesskap. I mange år har jeg tatt regnsskapsdelen alene. Jeg hater det og mannen hater det. Jeg satte foten ned og nå gjør vi det sammen, om kvelden, gjerne med godt drikke atått. Resultatet er at vi tross et kaos år, er mer organisert og har mer oversikt enn noen gang. Det gir energi.
Verv som tar energi er frasagt. Verv som gir energi prioriteres og verdien verdsettes også familiært. Mannen skjønner hvorfor jeg må ha noe å bry hodet med. Men mannen er nøye på at jeg trives med det jeg gjør og ikke bruker meg opp på sure folk.

Vi prioriterer å ta kaffe. Vi jobber hjemme, 360 dager i året. Hverdag og helg. Vi tar kaffe når vi vil. Og vil vi så tar vi litt mer enn kaffe
(kaffe her i overført betydning, for å gi inn og spise)

Vi driter i hva andre mener. Andre skal ikke få definere vårt liv.

Den siste der tror jeg er viktigst, for med den forsvant en del.

Pida skrev:

Jeg forsøker å være mindre tenkende og mer sansende, kan du si.

Egentlig en god leveregel