Hvem var du på videregående?

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

Jeg kom godt ut av det på videregående. På ungdomsskolen var jeg ekstremnerd, og faglig sett var jeg sterk også på videregående. Men på et eller annet vis fikk jeg veldig aksept i "den kule gjengen". Jeg ble alltid invitert på festene deres, selv om jeg bare unntaksvis gikk. Jeg ble også valgt inn i russestyret. Og hadde eldre kjæreste med 1000-kubikkers motorsykkel.

Jeg var også ganske svartkledd.

1. året var jeg hun stille som gjorde lekser og fikk gode karakterer, som spilte i korps og var med i 4H. Rakk vel så å si aldri opp hånda frivillig... Hadde egentlig ingen venner, det var mye pga at jeg var sur på foreldrene mine siden vi flyttet vekk fra de jeg gikk ungdomsskole sammen med. Jeg ville ikke trives.

Vi flyttet igjen etter første året på videregående. Jeg var nok litt mer åpen for å få venner, så jeg ble etterhvert med en liten gjeng på 4 stykker (2 i min klasse og to som var venner til de to). Fortsatt skoleflink og gjorde lekser. Ble etterhvert med venninnene i Natur og Ungdom, syklet eller sparket på skolen selv om jeg kunne sitet på med faren min som jobbet på skolen. Venninnene mine introduserte meg for alkohol noe før vi var gamle nok. Men vi passet godt på hverandre, så det var bare et par ganger jeg fikk altfor mye.

Brydde meg lite om mote og var bare avstandsforelsket i noen gutter. Hadde aldri kjæreste. Spilte fortsatt i korps, og ble med i styret for russerevyen. Det var moro, selv om jeg holdt meg til å være tekstskriver på sanger og kulisseansvarlig.

De andre på skolen og i klassen husker jeg knapt navnet på, så vi var nok litt rare. Jeg er veldig spent på om noen av jentene mine blir min type.

.....

Pepper Lemon skrev:

Hvem var hun som alltid gråt i fylla da?

Henne gikk jeg i parallellklasse med.

Jeg var som sagt den som organiserte mye, og sånn er det fortsatt. Jeg står som hovedansvarlig for jubileumsfeiringene også, og har gjort det både på 5 års, 10 års og 15 års jubileet. Alle forventer det, og ingen andre enn meg og noen av mine venner tar initiativ heller.

Jeg tror jeg var den kjedelige, ganske skoleflinke, litt småsjenerte som egentlig ikke hørte til noe sted men likevel hang med de samme folkene som fra ungdomsskolen, og som var redd for å få spesielt mye oppmerksomhet. Ikke populær hos noen, egentlig.

Jeg var også med i den populære gjengen, men hadde venner og bekjente over hele linja egentlig. Meget sosial, på samme tid var jeg skoleflink, men fikk gode karakterer uten å bruke omtrent noe tid på lesing eller lekser så jeg rakk å være med på det meste som fristet. I tillegg jobbet jeg en del ved siden av skolen (butikk og nattklubb så sånn sett fikk jeg være sosial med vennene mens jeg var på jobb) , og hadde også en kjæreste nesten hele vgs som jeg brukte mye tid sammen med. Jeg har allikevel aldri vært en mobber, og var ikke redd for å gi beskjed om jeg syntes at noen ble behandlet urettferdig. Og så var jeg lite interessert i å teste grenser så sånn sett var jeg nok litt kjedelig.

I dag er jeg fortsatt veldig sosial, og har et stort behov for å treffe venner ofte. Har fortsatt venner fra mange ulike grupperinger (i den grad disse fortsatt eksisterer utover skoletiden), men har ikke kommet så veldig langt faglig sett (dvs har høyere utdanning +). Er fortsatt opptatt av å ikke gjøre så mange stunts og er sånn sett kjedelig og lite impulsiv (de særere egenskapene blir vel bare mer og mer sære med årene ), men liker å ha det stabilt og trygt. Er forresten überkjedelig i klesveien da, og liker å kle meg mer klassisk (men jeg har til gjengjeld aldri brydd meg om hva folk måtte mene om slike ting).

Jeg var/er veldig interessert i musikk og hadde derfor en rocka stil. Jeg skilte meg nok litt ut, klassen min bestod av bønder (bygdeungdom), idrettsfolk (fotball, ski, skøyter) og sosser. Merkelig nok hadde vi et godt klassemiljø.

Jeg var skoleflink og pliktoppfyllende, men hadde lett for det og sleit meg ikke ut. Skulket ikke. Jeg hadde kjæreste som var 4 år eldre og han hadde langt hår og tatoveringer. Jeg kjente mange og visste hva de het og skravlet med de fleste. Hadde ikke så mange nære venner, og som nå har jeg fremdeles litt dårlige sosiale antenner når det gjelder hvem som er de kule og sånn.

Jeg var skoleflink og kanskje egentlig godt likt, men jeg hadde ingen venner.

Jeg var nok den litt rare, stilen min var min helt egen: Jeg var den eneste på skolen i 1993-1996 med skinnyjeans, flanellsskjorter, naglebelter og cowboyboots eller bestemorsstøvletter.
Men jeg hadde gode venner blant de kristne, de skoleflinke, metallerne, slackerne og de kule. Jeg var i grunnen en slags sosial kameleon på videregående og trivdes godt i de fleste miljøer. Jeg var dessuten den som hadde evnene, men ikke alltid viljen (når det gjaldt skolen).

Jeg var en av de mest aktive i kristengjengen, var med å slå gjennom fellesruss fremfor delt rødruss og credoruss, dirigerte to kor, holdt andakter, gjorde sjelden lekser men gjorde det greit på skolen likevel. Var kjent for latteren min som runget over skoleplassen hver dag, en forferdelig høylytt en. Kom ofte for sent, sov stadig i timene og var nok et lite irritasjonsmoment for lærerne men som ikke kunne si så mye fordi jeg stort sett leverte bra likevel.

Er nok en annen i dag, ja.

Jeg hadde en haug av jentevenner, men ingen guttevenner. Ingen kjæreste, men fryktelig sosial. Var veldig sjenert ovenfor gutter type sier ikke et pip. Helt omvendt med jentene. Middels skoleflink. Tok noen snarveier av og til hvis jeg synes noe var skikkelig kjedelig og la hele sjela mi i hvis det var noe som fengte.

Gjenkjennes! Eller - jeg gikk ikke på mannsdominert linje, men ihvertfall på yrkesskolen som var guttedominert nok. Jeg tror vi var den kule klassen. De andre "jenteklassene" var frisørbimboene nede i første, mens vi på tegnelinjene holdt til på loftet i tredje. Jeg var vel den streiteste av dem, uten utskeielser i klesveien, så jeg så vel mer ut som jeg gikk på handelsskolen. Mens mine klassevenner gjerne var svartkledde og med varierende grad av nagler. Dette var midt i pønkertida på åttitallet, mind you.
Jeg var nest yngst i klassen, og en av de få under atten. Og så ut som jeg var tolv, så det var umulig å snike meg med på byen - herlighet så mange ganger jeg måtte gå hjem til hybelen min etter å ha blitt stoppa i døra på utestedene.

Jeg var ikke så mye på vgs 😛

Tatt det i ettertid

Jeg var den kjedelige, skoleflinke jente som var sosialt utafor. Brukte mye tid på skolearbeid, jobbet i bokhandel og var småspeiderleder. Ingen kjæreste, få venner (egentlig ganske ensom).

Eg var den stille, sjenerte og den som ville men ikkje fekk det til. Var med ein del, men hadde ingen ordentlige venner. Blei sjeldent eller aldri invitert med på noko i helgane.

Er framleis slik i dag. Eg er stille og sjenert ( til ein blir kjent med meg ) Få venner.

Jeg var en ekstremt omgjengelig kjeftsmelle.

Jeg var nok forsåvidt ganske vanlig. Jeg var med i en gjeng, men hadde venner utenfor denne også. Jeg var den som alltid hadde en mening og som alltid sa i fra(om jeg gadd, for av og til gadd jeg ikke)
Jeg var også med i Ten Sing og leder der, men det var vi endel som var så det var ikke noe uvanlig.
Jeg gikk ikke på noen stor skole så de fleste viste om hverandre.

Jeg var den som pratet høyt og mye. Hadde en gjeng jeg var i,mange jenter og gutter. Hadde samme kjæreste gjennom alle årene på vgs (og er gift i dag).Jeg var den som ble gravid og var det store samtaleemnet i en periode. Men brydde meg lite om slikt. Middels/flink på skolen og jobbet masse på Shell.