Interiøravgjørelser, i fellesskap?

Mannen min er ikke så glad i forandringer.Det vil i praksis si at jeg lufter ideene mine en periode før jeg utfører de. Da har han forhåpentligvis hatt nok tid til å venne seg til forandringen.
Vi har bodd sammen i 10, og eid dette huset i snart 5. Jeg har bare bomma på et møbel en gang, og der er jeg faktisk helt enig med han.

Det tas i felleskap. Vi har begge sterke meninger om hvordan ting skal se ut, men lik smak så vi kan fint kjøpe duker og slikt uten å spørre den andre. Nå er vi ikke akkurat dukmennesker, så den vi har er en voksduk av praktiske årsaker. Men den er fin med fargerike rundinger på. 🙂

En av fordelene ved å være alene er at jeg ikke trenger å bry meg om hva andre mener når jeg skal innrede leiligheta.

Vi bestemmer stort sett sammen, min mann har klare meninger om interiør og vi koser oss over slike avgjørelser. Smaken er forholdsvis lik så vi liker stort sett det samme. Smånips kjøper vi uten å konferere med den andre. Duker ol. kjøper jeg.

Anne M skrev:

Dessverre i fellesskap. Jeg ville mye heller tatt avgjørelsene alene.

Skulle jeg også ønsket...

Vi har på enkelte ting litt forskjellig smak, så det blir en del diskusjoner.
Men jeg er litt mer sta enn min mann, så jeg får viljen min dersom det er verdt å kjempe for...
Ellers så velger vi ennen hver gang.
Jeg bestemte farge på soverommet, han fikk velge på kjøkkenet.
Det er egentlig med farger vi er mest uenig,
med de fleste møbelkjøp har vi vært ganske enig i allefall 😉

Her tas interiøravgjørelsene i fellesskap. Det er noe som har vokst frem over tid, men nå må "alt" godkjennes av den andre. Muligens fordi jeg henger meg opp i små detaljer, og ikke ser helheten, mens mannen i alt for stor grad ser helheten, og ikke nødvendigvis de små detaljene som spriter opp litt ekstra. Når det gjelder fargevalg på vegger, så "bestemmer" jeg. Men det er fordi vi er helt enige på den fronten, og jeg er den som henger meg mest opp i nyanser. (Men jeg fikk ikke lov til å male vaskerommet turkis, så nå blir det grått... ) Vi bruker så og si aldri duker, og har lite stæsj stående fremme, så det er egentlig møbler, lamper og gardiner vi bestemmer i fellesskap. Og det er jo egentlig veldig greit med en mann som er opptatt av hvordan vi har det hjemme, selv om jeg innimellom syter over vetoene.

Store ting i fellesskap. Men jeg bestemmer, bare legger ordene i han liksom... han blir mer medgjørlig da Men å pusse opp stuen nå for ei uke siden, det gjorde jeg på mitt iniativ, han mente det var viktigere å male ute. Jeg sa at male ute kan jeg gjøre nestegang, eller etter det eller no`

Alt er best 'før' i følge min mann. Dvs ikke lyd/bilde duppeditter og gitarer, de er best nye og snart nye:D .

Og jeg er ikke særlig interiøropptatt selv, så man kan trygt si at det ikke er noen gjennomført stilig heim vi bor i ... Men selv sjøvaste far har nå innsett at vi har verdens styggeste sofagruppe, og at vi kan begynne å tenke på å skifte den ut.

Hmmm, de store tingene har vi kjøpt i fellesskap. De få store tingene vi har kjøpt i lag da, vi hadde rikelig av hvert vårt fra før. Gardiner og duker og sånt er det vel jeg som har handlet helt på egen hånd, og han sier det er fint 😉 Tror han mener det også, jeg så jo stilen hans da jeg traff han.