Flyktningestrømmen over Middelhavet

Sist uke kan over 700 flyktninger ha druknet i Middelhavet:

Til sammen har nær 3.000 migranter mistet livet på vei over Middelhavet hittil i år. Rundt 130.000 mennesker har ankommet Europa fra sjøveien bare i år, sammenlignet med 60.000 i fjor, ifølge UNHCR.

Vi var på Rhodos i fjor høst, og jeg kjente et ubehag ved å ligge i solen ved vannet der mennesker drukner jevnlig på vei til Europa. For meg er det en liten, trygg flyreise unna. For de som kommer over havet, koster det mye mer å reise i livsfarlige båter.

Dagbladet har en nyhet om båten med 500 flyktninger som har blitt senket for noen dager siden. På samme side er den reklame som sier at jeg kan oppleve høsten på vakre Svalbard for 2990 kr.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg synes det er helt absurd hvor delt verden er. De som står på andre siden av Middelhavet vet at vi vet. Vi vet at flere tusen drukner hvert år for å redde seg unna et håpløst liv. Og nei, vi kan ikke ta imot alle, men vi burde da virkelig gjøre mye mye mer. Gi 2990 kr til UNHCR eller andre som jobber med flyktninger kanskje? Jeg vet ikke. Andre som har tanker rundt dette?

Det er en helt absurd delt verden. Vi har trukket vinnerloddet som ble født i Norge.

Vi gir noe penger til veldedige formål hver måned, men selvfølgelig burde vi gitt mer.

Har hatt samme opplevelse som noen på Gran Canaria. Det blir en helt absurd kontrast, der man ferierer i det som for de aller fleste mennesker i verden er en avsindig luksus.

Tjorven skrev:

Det er en helt absurd delt verden. Vi har trukket vinnerloddet som ble født i Norge.

Jeg tenker at det er viktig å ha dette i bakhodet, alltid. Vi har trukket vinnerloddet, vi som er født i Norge, det er ikke noe vi har gjort oss fortjent til. Dette må jeg alltid påpeke når vi får høre at Ullungen er så heldig som ble adoptert til Norge. Vi har jo hatt akkurat like mye flaks, vi som er født her.

Jeg gir fast til flere organisasjoner hver måned. Felles for dem alle er at de hjelper folk der de er. Vi kan ikke flytte alle hit, så å prøve å gi dem hjelp og bedre mulighetene deres der de bor synes jeg er et poeng.

Selvfølgelig har vi vært ekstremt heldige her. Det skader ikke å minne hverandre på det fra tid til annen.

Tjorven skrev:

Det er en helt absurd delt verden. Vi har trukket vinnerloddet som ble født i Norge.

Jepp. Dette har vært tema for mange samtaler hjemme med gutta.

Noen, jeg er glad for at du skriver om dette her nå, ikke det at det er så himla mye man får gjort bak pc-en sin i dag, men det er noe med å være bevisst, ikke glemme.

Tjorven skrev:

Vi har trukket vinnerloddet som ble født i Norge.

Xian skrev:

Jeg tenker at det er viktig å ha dette i bakhodet, alltid. Vi har trukket vinnerloddet, vi som er født i Norge, det er ikke noe vi har gjort oss fortjent til. Dette må jeg alltid påpeke når vi får høre at Ullungen er så heldig som ble adoptert til Norge. Vi har jo hatt akkurat like mye flaks, vi som er født her.

Jepp.

Nenne skrev:

Jeg gir fast til flere organisasjoner hver måned. Felles for dem alle er at de hjelper folk der de er. Vi kan ikke flytte alle hit, så å prøve å gi dem hjelp og bedre mulighetene deres der de bor synes jeg er et poeng.

Jeg er forsåvidt enig i dette. Samtidig fortsetter strømmen av flyktninger som har det så ille at de er villige til å bruke enormt mye penger og risikere sitt eget og sine barns liv for å komme til Europa.

Om jeg gir mye penger hver måned fortsetter mennesker å drukne i Middelhavet. Og jeg bruket mange ganger mer på høstferien på Rhodos enn det jeg gir i løpet av ett år til ulike organisasjoner. Prøver vi egentlig å hjelpe, eller betaler vi "avlat" for å dempe egen dårlig samvittighet?

Maverick skrev:

Noen, jeg er glad for at du skriver om dette her nå, ikke det at det er så himla mye man får gjort bak pc-en sin i dag, men det er noe med å være bevisst, ikke glemme.

Enig. Det er faktisk et poeng å i det hele tatt huske på urettferdighetene. Det setter verden littegranne i perspektiv.

Hva skal man gjøre? Jeg vet ikke. Jeg tenker at veldedighet er bra, men det er fortsatt veldedighet. Og vi er fortsatt ikke bare heldige men også tause profitører i et verdenssystem som er dypt urettferdig.

Maverick skrev:

Noen, jeg er glad for at du skriver om dette her nå, ikke det at det er så himla mye man får gjort bak pc-en sin i dag, men det er noe med å være bevisst, ikke glemme.

Jeg tror dette er ekstremt viktig. Det er jo veldig behagelig å legge dette langt bak i hodet og heller tenke på oppussingen hjemme, hva skal jeg ha til middag i dag og "nei og nei, blir det mobilfri sone i barnehagen". Det hjelper selvfølgelig ikke å gå rundt og være trist hele tiden fordi andre har det ille. Men når Northugs løgner er mye viktigere enn at 500 mennesker (inkl. mange barn) har druknet i Middelhavet, er det noe som er riv ruskende galt.

Heilo skrev:

Og vi er fortsatt ikke bare heldige men også tause profitører i et verdenssystem som er dypt urettferdig.

Jepp, og tenk at vi har samvittighet til det!

noen skrev:

Prøver vi egentlig å hjelpe, eller betaler vi "avlat" for å dempe egen dårlig samvittighet?

Det kommer vel kanskje an på øyet som ser. En studiekamerat av meg reiste ut for Leger uten grenser, selv om han ikke er lege, de har jo bruk for andre også. Jeg kan ikke gjøre det, jeg har en familie å ta vare på, men jeg kan gi penger, sånn at han og andre som han kan dra og gjøre en forskjell. Vi har to fadderbarn hos SOS barnebyer. Det har jeg hatt i over 20 år nå og jeg har sett noen unger vokse opp og forlate barnebyen, ferdig utdannet og med muligheter for et godt liv for seg og sine. Jeg kan ikke hjelpe alle, men for de menneskene har jeg i hvert fall kunnet gjøre en forskjell.

Det er helt fryktelig at folk lever under så fæle forhold at de risikerer livet for å få det bedre. Mye av det handler om politikk. Mange av landene flyktningene kommer fra har korrupte politiske systemer og grådige ledere som undertrykker folket sitt. Her må det politisk press til, ikke penger fra oss, avlat eller ikke.

Dette er utrolig rått og brutalt, og det vrenger seg i magen når jeg tenker på det. Bak hver eneste flyktning som har greid å komme hit står det et stort mørketall av dem som aldri kom så langt.

Saken Dagbladet skriver om er så ondskapsfull at man knapt kan få seg til å tro at noen kan gjøre noe slikt. Stå og se på at andre mennesker dør, og til og med forårsake det. Det er helt vilt!

Vi kunne nok alltids ha gitt mer i øknomisk bistand enn det vi gjør i dag, men føler at vi gir såpass at det kjennes så det blir jo en evig prioriteringssak. Hva mer enn det som kan hjelpe for flyktningene som bruker Middelhavet som inngangsport til Europa aner jeg ikke, men det er jo helt klart at man bør finne en løsning på dette ganske snart med tanke på hvor mange liv som går tapt der.

Heilo skrev:

Enig. Det er faktisk et poeng å i det hele tatt huske på urettferdighetene. Det setter verden littegranne i perspektiv.

Hva skal man gjøre? Jeg vet ikke. Jeg tenker at veldedighet er bra, men det er fortsatt veldedighet. Og vi er fortsatt ikke bare heldige men også tause profitører i et verdenssystem som er dypt urettferdig.

Enig!

Det store problemet i verden er strukturene som skaper forskjeller og de strukturene er vi med på å opprettholde.
Å betale "avlat" er enkelt nok og det er viktig. Det er viktig å støtte opp om organisasjoner som jobber seriøst med bistand. Samtidig er det også viktig å ta inn over seg at det å skape mer rettferdighet er noe som koster mer enn litt avlat som man knapt merker.

Store norske bistandsorganisasjoner får mye støtte når de tar opp saker om ren bistand og nødhjelp. Det er litt vanskeligere å få støtte til langsiktig arbeid og det er enda vanskeligere å få støtte til politiske kampanjer som stiller kritiske spørsmål til strukturene.

En sak som har opptatt meg en del denne uka er norsk våpeneksport til diktaturer som bryter menneskerettigheter grovt. Norsk våpeneksport er stor. Norge eksporterer stort til Oman på våpenfronten. Viktige inntekter for oss så vi kan øke vår rikdom. Det samme gjelder eksport av våpendeler til for eksempel Saudi Arabia og Emiratene.
Slike spørsmål er ikke enkle,men det er en del av de strukturene i verden som også har betydning for menneskers levevilkår og rettigheter.

Å levere våpen til dikaturer hvor man blir dømt til døden for homofili og blir straffet for å bli voldtatt. Er det etisk riktig?

Flyktningestrømmene kommer bare til å øke dessverre.

Flyktningene kommer bare til å øke, det er jeg enig i. Jeg tenker vi kommer til å få mange flere klimaflyktninger i tillegg til de som flykter fra krig, vold og utnytting. Så nylig at bare i Norge har ekstremnedbøren økt med 60 % siden 1980. Det er f... meg mye. Tenk da på land som er utsatt for mye mer ekstremt vær enn oss i utgangspunktet - tornadoer, flommer osv. Ofte våre ferieland.

Okey, man kan snakke om "avlat", men det må ikke hindre at vi faktisk bidrar der vi kan, selv om det ikke (aldri) er "nok". Jeg har autotrekk til SOS Barnebyer hver måned på tre fadderskap, og siden det er en vane, merker jeg ikke at pengene går ut. Selv om det antakelig betyr at jeg kunne gitt mer (så det svir!?) betyr det ikke at det er verdiløst. Det gjør en reell forskjell dit det kommer.

Jeg tenker man kan gi penger til hjelpeorganisasjoner, og/ eller organisasjoner som (også) jobber politisk (Leger uten grenser, Amnesty, Norsk folkehjelp som driver minerydding og vel også demokratiskolering osv.) Eller man kan engasjere seg som frivillig i de organsiasjonene. Man kan også bidra ved å ytre seg, både ved å snakke om slike ting blant familie og venner, på jobb, skrive i avisen, skrive studentoppgave om slike tema, stemme ved valg og oppfordre andre til å stemme osv., handle etisk riktig, og velge kaffe, roser og bananer m.v. som er fairtrade. Alle bidrag som retter fokus på det er viktige, små og store.

Likegyldighet er den største trusselen.

Maverick skrev:

Jepp. Dette har vært tema for mange samtaler hjemme med gutta.

Noen, jeg er glad for at du skriver om dette her nå, ikke det at det er så himla mye man får gjort bak pc-en sin i dag, men det er noe med å være bevisst, ikke glemme.

Enig. Det er viktig å ha det fremme i hodet og også viktig å bevisstgjøre barna. Særlig når I-landsproblematikken blir for overveldende for noen.

Veldig viktig og tanken om absurd verden slår meg stadig. Noe av et mest ekstreme er vel kongelige som kommer i designerklær og trøster syke barn i Afrika.

"Avlat" monner, og ikke minst så TENKER vi i det minste når vi sender det avgårde.

Men det er klart at det strukturelle er mye mer viktig. Korrupsjon og mangel på fungerende demokrati er mye viktigere enn mangel på penger i mange av de landene folk flykter fra. Gode organisasjoner klarer å "lappe" på en del, men bidrar også i sin natur til utfordringene - bistandspenger er ofte bare enda en pengekilde som man kjemper om med alle midler, inkludert korrupsjon.

Jeg og eldstemann hadde en prat om det nå i våres, vi snakket egentlig om "før i tiden", og hvor rart det virker nå at folk kunne synes det var helt ok at for eksempel kvinner ikke hadde stemmerett. Vi snakket litt om når man lever i det så virker jo det meste normalt, eller man kan føle seg maktesløs og ikke vite hvordan man skal gjøre noe med det som er urettferdig. Og så sa jeg at det blir interessant å se hva våre barnebarn kommer til å fordømme oss for å ikke gjøre noe med, og at det at vi lever i vår ekstreme velstand mens andre lever i den ytterste nød i andre deler av verden kanskje er en sånn ting. Og vi vet det jo, men vet ikke hva vi kan gjøre med det.

Da tenkte han en stund, og så sa han (dette var rett etter den genserkampanjen i fjor vinter): Vi samler jo inn penger og gir folk gensere og sånt, og det er jo bra. (pause) Men, hadde det ikke vært bedre om vi heller ga dem hjelp til å lage Storting og valg og sånt?

Mye bistand går jo i den retningen, men lett er det ikke.

noen skrev:

Jepp.

Prøver vi egentlig å hjelpe, eller betaler vi "avlat" for å dempe egen dårlig samvittighet?

Ja, det tror jeg. Vi tror vi er så utrolig mye bedre enn FRP-erne som hyler på FB om at vi må "hjelpe våre egne" før vi hjelper andre. For vi, vi har i det minste skjønt hvor godt vi har det (at vi har trukket vinnerloddet) og da er det omtrent i orden, i alle fall om vi slenger noen hundre kroner til Redd Barna hver uke. Jeg har ikke tror på noe annet enn sterk politisk styriing for å få til endringer, f. eks i forhold til miljøpolitikken. Problemet er at endringer som merkes, gjerne går på bekostning av noe vi ønsker å beholde, slik at det er vanskelig å få gjennomslag for noe som helst. Jeg ser jo på FP som et rimelig oppegående forum, men det reises og shoppes som aldri før blant FP-erne også, selv om vi er ganske så godt kjent med konsekvensene av overforbruket vårt.

Altså, det som tross alt HAR virket og har dratt land etter land ut av fattigdommen, særlig i Asia, men også i Afrika, er jo nettopp forbruk og handel.

Jeg tenkt på miljøflyktninger nå, Polyanna, og det er vel alt som tyder på at vi kommer til å få flere og flere av av dem i årene framover.

Ja, en av de fortvilende tingene er jo at disse to står i mot hverandre. Økonomisk vekst er helt nødvendig for å utvikle flere fattige land, men energitilgang (fortsatt mest fossil) og økt forbruk er nødvendig for vekst. Catch 22.