Jobbonus - går den til deg selv eller hele familien?

Bonus og lønn er felles her.

Teofelia skrev:

Det er vel ganske begrenset med betalt overtid blant norske lærere, er det ikke? Det er vel der de to månedene med såkalt avspasering kommer inn.

Å, la oss ta en lærardiskusjon!

Esme skrev:

Dere kan da vel jobbe ekstra, dere, som alle andre.

Dont`t go there... Vi avspaserer overtiden, mener det har vært nevnt i en diskusjon eller to, men De er kanskje ny her?

Teofelia: WTF: Såkalt avspasering?! :looking for trouble?:

Felles økonomi og alt det der, men jeg bruker å bruke bittelitt på meg selv.

I min verden er det bakvakter som sørger for denslags, og da får jeg overtidsbetalt som "bonus".

Litt privatundervisning mens man avspasserer eller som en morsom helgejobb kan dere vel få til? Eller noe annet gøy om dere er lei av å undervise? Telefonsalg er ofte bonusbasert.

Sambo er lærer. Men siden han har så mye ferie/avspassering, så kan han tjene ekstra penger de periodene vi andre jobber og sliter, mens lærere bare sløver og daffer.
Så han jobber ekstra.

😛

Ingen av oss får bonus, men begge har ekstrainntekter fra forskjellige småjobber iblant. De går rett i fellespotten, vi har veldig felles økonomi. Begge har lov til å bruke penger på morsomme ting til seg selv.

Jeg har store inntekter ut over grunnlønna mi. Jeg bestemmer over alle de pengene jeg tjener helt selv og helt alene. Både grunnlønn og ekstra.

I praksis betyr det enkelt sagt at når jeg ikke gjør min del av husarbeidet så betaler jeg noen for å gjøre min del pluss mer. Når jeg vil på tur så får alle som vil bli med og ingen trenger kysse meg bak av den grunn. Når ting ikke virker så bestiller og betaler jeg for å få det fiksa og når tenåringen forelsker seg i svinedyre jeans så får han sånne uten å bukke og skrape for det.

Til gjengjeld hadde jeg blitt bra forbanna om noen i familien prøvde å ta opp at jeg ikke bruker penger sosialt nok - jeg bruker ekstremt lite på meg selv.

Jeg forventer overhodet ikke takknemlighet for at jeg bruker penger på alle i familien. Men jeg aksepterer overhodet ikke krav fra folk heller. Så om Drammen plutselig blir sur fordi han ikke får Calvin Klein-trekk til ipaden sin så blir jeg motsur. Kjøper han seg derimot et sånt trekk selv så er det helt ok såklart.

Jeg får heller ikke bonus i den vanlige jobben. Og det oppmuntres til avspasering i stedet for overtidsbetaling, men siden det fort hadde ført til at både jeg og min nærmeste kollega hadde vært borte i overkant mye hvis vi skulle avspasert alt, blir det overtidsbetaling også.

Men det er greit, siden jeg freelancer ved siden av.

Jeg får ikke noe ekstra og overtiden gir ikke store summene i mitt yrke.

Men mannen Har både bonus og overtid. Alt går i felles pott og noe annet ville vert utenkelig. Hans ekstra arbeid medfører mye ekstra arbeid hjemme for min del.

Økonomi er en felles ting i et parforhold.
Nå som det bare er meg og barna kunne jeg godt tenkes å benytte bonusen selv uten å informere dem om at jeg hadde fått den.

Pasta skrev:

Økonomi er en felles ting i et parforhold.
Nå som det bare er meg og barna kunne jeg godt tenkes å benytte bonusen selv uten å informere dem om at jeg hadde fått den.

Nei, det er det da virkelig ikke. Det er frivillig om man vil ha felles økonomi i et parforhold eller ikke.

Pasta skrev:

Økonomi er en felles ting i et parforhold.
Nå som det bare er meg og barna kunne jeg godt tenkes å benytte bonusen selv uten å informere dem om at jeg hadde fått den.

Eg fortelle aldri mine barn at eg har fått bonus. Eller fått igjen på skatten. Eller kva eg tjene for den del. Eg tenker at så lenge dei oppleve at vi har ok økonomi treng dei virkelig ikkje vite kva pengar eg har i banken?

Neste sommar er det pappaen sin tur å ta dei med til syden og eg kjem da til å bruke mine feriepengar/bonuspengar/skattepengar til en flott ferie til meg sjølv uten å seie et ord til ungane mine.

Alle penger vi får inn går til fellesen.

Bonus som jeg har fått og mannen har fått har vært særeie. Ingen av bonusutbetalinger har vært kompensasjon for dårlig jobb-/familiebalanse og familieøkonomien er bra, så bonus blir typisk øremerket materialisme etter egen preferanse. Det betyr ikke at den andre ikke nødvendigvis får gleden av bonusen, men jeg bruker bonusen min på det jeg vil og motsatt.

Divine skrev:

Nå får verken jeg eller mannen bonus, men om vi hadde fått det, hadde det gått i den felles potten. Men vi har ingen regler for bruk av den felles potten, så hadde jeg bestemt meg for å kjøpe meg en dyr veske ( That'll be the day), så hadde jeg bare tatt penger fra potten. Jeg hadde ikke trengt å spørre mannen om det, men jeg hadde sikkert opplyst han.

Vi har det også sånn, men her spør jeg hvis jeg skal kjøpe noe dyrt. Det er fordi jeg ikke følger med på økonomien overhodet, og det er teit å bruke 5000 på en veske dersom vi har 2000 igjen til mat den måneden. Vi har ikke råd til at jrg bare kan gå og kjøpe meg noe dyrt sånn uten videre.

Hyacinth skrev:

Jobbonus? Forstår ikke spørsmålet.

Det var nøyaktig ordrett det jeg hadde tenkt å svare på dette spørsmålet. Bonus er et fremmedord på min jobb, og i alle fall for min gruppe arbeidstakere på jobb. I forrige uke jobbet jeg fra 08-20.30 mandag, fra 08-21.30 tirsdag og fra 08-20 torsdag. Får ikke en gang overtidsbetalt for det, bare fleksitid time-for-time. Jadda...

Men mannen min får bonuser innimellom, og de går til felles konto da vi har felles økonomi. Som regel blir slike penger brukt på ting vi trenger (har kjøpt bl.a. ny oppvaskmaskin og vaskemaskin tidligere) og ferier og slikt.

Dersom mannen hadde jobbet mye ekstra, noe som ville ført til mye ekstraarbeid for meg, både med barn og hjem, så hadde jeg sett det som en selvfølge at de ekstra pengene var felles. Jeg hadde blitt skikkelig gretten om han skulle holdt de pengene for seg selv.

Vi holder ungene, eller eldste i allefall, ganske godt orientert om familieøkonomien. Hun har ikke vondt av å vite at det blir havregrøt en uke fordi vi prioriterte noe råflott, at vi sparer til noe eller fikk en plutselig stor utgift.

Det ligger mye luksusfelle i å late som om alt er greit, skåne noen fra sannheten eller ikke prioritere.