Jobbonus - går den til deg selv eller hele familien?

Min bonus går til finere restaurantbesøk.

Polyanna skrev:

Får man virkelig "ødelagt" en feriedag av å måtte være alene med sine egne unger??

(ikke bare til deg, det høres ut som om det er noe det er bred enighet om i tråden her. Så RART!)

Ja, om vi er på ferie sammen, så vil jeg mene at alles feriedag blir ødelagt av at den ene av oss må jobbe. Jeg er vant til at vi alltid er to og for meg ville det da være pes å være alene med barna, på ferie. Hadde det vært sånn at jeg pleide finne på ting alen med dem (type reise bort eller sånt), er det mye mulig jeg hadde sett anderledes på det, men det er jeg altså ikke.

Nå er det vanligvis meg som må jobbe ekstra, men jeg vet jo at mannen da får ekstra jobb med hus og barn, og dermed føler jeg han gjør sånn at jeg kan jobbe så mye som jeg må/vil, og da skal selvfølgelig ekstra penger som genereres av dette gå til felleskassen.

Mener dere at dere må være to for å finne på noe med barna?

rine skrev:

Mener dere at dere må være to for å finne på noe med barna?

Vi har alltid vært det. Jeg sier ikke at vi MÅ være det, og om den ene er syk eller må jobbe, så kan den andre fint finne på å gjøre noe med barna, men vi foretrekker å være sammen alle sammen.

Vi får aldri bonus, men skulle det komme litt ekstra på kontoen
i form av etterbetaling av lønnsøkelse eller overtidsbetsling(noe som ikke utgjør kjempe masse),
går det som oftest til ungene eller ekstra i feriepotten.

rine skrev:

Mener dere at dere må være to for å finne på noe med barna?

Eg trur vi som er aleineforeldre kan underskrive på at en ikkje må det på nokon som helst måte. Eg har i alle fall hatt med mine aleine på feriar, bilferiar, svømmehallen, fotballkamper, opplevelsesparkar, badestranda, fjellturar og så videre i massevis. Vi har til og med hatt heimeferie i to veker. Det er jo hektisk, men eg trur det har veldig mykje med vane og forventingar å gjere.

Tussa skrev:

Eg trur vi som er aleineforeldre kan underskrive på at en ikkje må det på nokon som helst måte. Eg har i alle fall hatt med mine aleine på feriar, bilferiar, svømmehallen, fotballkamper, opplevelsesparkar, badestranda, fjellturar og så videre i massevis. Vi har til og med hatt heimeferie i to veker. Det er jo hektisk, men eg trur det har veldig mykje med vane og forventingar å gjere.

Nettopp.

Jeg har alltid trivdes med å gjøre ting alene sammen med barna. Selvfølgelig ikke bare det, men det er da virkelig hyggelig det også. Det høres leit ut at en dag alene med barna er en "ødelagt dag".

Filifjonka skrev:

Jeg har alltid trivdes med å gjøre ting alene sammen med barna. Selvfølgelig ikke bare det, men det er da virkelig hyggelig det også. Det høres leit ut at en dag alene med barna er en "ødelagt dag".

Jeg får heller ikke bonus men svarte på hvordfan det hadde vøært om vi hadde hatt det.

Om vi er på ferie og mannen må jobbe, så hadde nok litt av dagen blitt ødelagt, men det er fordi jeg har en kropp som ikke fungerer som den skal, før den sluttet å fungere var det helt greit å være alene med poden.

Filifjonka skrev:

Jeg har alltid trivdes med å gjøre ting alene sammen med barna. Selvfølgelig ikke bare det, men det er da virkelig hyggelig det også. Det høres leit ut at en dag alene med barna er en "ødelagt dag".

Det er vel ikke så veldig rart at det er forskjell på "torsdag i neste uke må jeg inn på kontoret igjen, så da er du alene, da kan du ta bilen og dra til stranden, kanskje?" og "svarte, ja, jeg vet vi sitter i en leilighet i Barcelona og det var meningen at vi skulle fly videre til fænsi fantastisk sted, men jeg må jobbe i dag likevel - vet ikke hvor lenge, kanskje en time, kanskje hele dagen, du får bare ta med deg ungene ut og finne på noe selv om de er 1, 3, 6 og 9 og litt halvsyke og det er 40 grader ute - jeg må ha det stille her for jeg sitter i TC med Tokyo."

Sånn for å ta ytterpunktene.

Selvfølgelig er det forskjell.

Når mannen min jobbar ekstra så går pengane inn i familiepotten. Han veit at det blir meirarbeid for meg og at me ikkje kjem oss nokon plass ( han tar bilen ) og han tapar kvalitetstid saman med ungane sjølv. Så derfor går pengane tilbake til familien.

Fluke skrev:

Vi har alltid vært det. Jeg sier ikke at vi MÅ være det, og om den ene er syk eller må jobbe, så kan den andre fint finne på å gjøre noe med barna, men vi foretrekker å være sammen alle sammen.

Samme her. Nå har jo min yngste ekstra behov som gjør han mer krevende, og jeg må forberede meg litt mentalt skal jeg være alene med han. Å være alene med han kan gå greit, men ikke noe jeg vil kalle "ferie" i alle fall, da jeg som regel er helt utslitt etterpå.

Særlig at mannens ekstrautbetalinger ikke skulle kommet oss andre til gode også.

De er knyttet til at han er bortreist, gjerne over helg.

Å være alene med ungene, enten det er hverdag eller helg, er ok. Jeg synes det er kjekkest om vi er alle sammen, og det finnes et tak på hvor ofte jeg ville vært villig til å være alene med de, men vi er ikke der nå.

Jeg skjønner godt at det oppleves kjipt om partneren avbryter ferien for å jobbe, men jeg har aldri skjønt meg på friske foreldre som sier at det er så fælt med f.eks planleggingsdager, "for da må de være alene med ungene". Åtte timer alene med egne barn, hvor slitsomt kan det egentlig være?

Veldig slitsomt når man har barn som ikke har normal sosial oppførsel. Å korrigere og korrigere og korrigere i det offentlige rom i time etter time mens folk stirrer ER utmattende.

Jeg har barn som ikke er mer krevende enn vanlig. Likevel synes jeg det er mye mer pes å være alene med dem enn å være sammen hele familien. Bare det å kunne gå på do uten at det hyles og mases utenfor døren, eller få to minutter i fred til å lese avisen eller kunne lage mat uten å ha vesla på hoften hele tiden.

Cuyahoga skrev:

Åtte timer alene med egne barn, hvor slitsomt kan det egentlig være?

Jeg vet at det er litt feil å si det, men likevel: Når man er barnløs, ufrivillig sådan, så høres det ut om en ønskedrøm.

Cuyahoga skrev:

Åtte timer alene med egne barn, hvor slitsomt kan det egentlig være?

Jeg kjenner at det nok henger sammen med hvor mye søvn man får, sånn til vanlig...

Jeg har vært tobarnsmor i nærmere ett år (og uten å sove særlig bra). Jeg innrømmer mer enn gjerne at det først er nå nylig jeg slutta med å grue meg til å være aleine med begge. Det har muligens enn sammenheng med at mine to ikke har vært spesielt begeistra for hverandre, så svært mye tid går til å avverge blåmerker, bittskader og hva annet de nå måtte få for seg å klemme inn hvert tiende minutt.

Mannen får bonus. Han pleier som oftest å gi litt til meg og bruke resten på noe vi trenger og noe han ønsker seg. I det siste har det vært oppussing av et rom han skal bruke til sin hobby, men det øker jo verdien på vårt felles hus. Om han bruker mesteparten av de pengene på noe han ønsker seg, så synes jeg uansett det er greit. Han bruker ikke mye på seg sjøl ellers, nemlig. Men ja, det er klart en ulempe for meg når han er borte flere dager i strekk i forbindelse med jobb.