Jobbonus - går den til deg selv eller hele familien?

Eksempelet til HI har funnet sted i vår heim, opptil flere ganger. Og nå har jeg selv vakt et par uker fremover så det legger jo en ekstra byrde på den andre parneren.

Vi har ikke felles økonomi men vi har felles regningskonto slik at vi betaler en fast sum inn hver måned. Så i vårt tilfelle ble bonus/overtidsbetalingen beholdt av den som fikk den inn på konto. Sparepotten ble så brukt til å kjøpe ny bil i fjor, så bonuspengene ble felles til slutt okke som.

Og jeg føler at dersom ferien planene avbrytes så blir dagen anderledes og ikke like mye ferie som ellers, spesielt siden vi må dele opp ferien vår slik at felles feriedager er et høyt verdsatt gode. Og den tiden man mister er svært savnet, for hverdagen er hektisk.

Skilpadda skrev:

Hvis mannen min plutselig måtte jobbe en dag mens vi var på ferie, enten det nå var med eller uten barn, så ville jeg i alle fall synes det var et kraftig inngrep i min ferie (i tillegg til at det stjal en av hans feriedager). Både i forhold til tid og penger synes jeg å "miste" en hel dag i ferien er en ganske stor kostnad, som på enkelte tidspunkter kunne forstyrret mye vi egentlig hadde planlagt å gjøre. Selv om det er hyggelig å ha ferie alene sammen med sønnen min.

Jeg tenker som deg.

Polyanna skrev:

Får man virkelig "ødelagt" en feriedag av å måtte være alene med sine egne unger??

(ikke bare til deg, det høres ut som om det er noe det er bred enighet om i tråden her. Så RART!)

Enig med deg. I min familiekonstellasjon (hvor Mannen i mitt liv ikke er barnas far) er det den som får en dag fri med barna (mine barn) som har trukket vinnerloddet.

Filifjonka skrev:

Det har skjedd meg flere ganger også at mannen må jobbe i ferier. Ikke når vi har vært i utlandet riktignok. Det er selvfølgelig irriterende og kjedelig, men jeg kan helt fint ha en bra dag likevel med ungene. Da jeg hadde tre fra 0-7 gjorde jeg veldig mye alene med dem, inkludert bading. Men jeg skjønner at andre antall barn og alderssammensetninger kan gjøre det vanskelige.

Du er tøff. Jeg tør ikke bade med mine små. Dvs jeg kan bade enten med de store eller med de små hvis vi snakker utendørs, i basseng utgår de to små samtidig. Hvordan greier du å bade med 3 unger under 7 år?

Jeg unngikk basseng da jeg badet med tre små. Strand er liksom ikke brådypt.

Floksa skrev:

Jeg satte meg faktisk ende ned og gråt ganske mye da den jævla sola plutselig fant det for godt å dukke opp når vi hadde planlagt ferie. Det betød nemlig utsettelse og fire veldig triste unger. Men vi fikk inn høyet.

Jeg vet jo egentlig alt om det der. Jeg er vokst opp på gård selv. Foreldrene mine prøvde å gjøre det til noe positivt. "Blåtur" liksom. Styrt av slåttonna. Funket ikke veldig godt. 😉

Mine er ikke 0-7 nå, da. 🙂 Men jeg gikk på stranden med baby, fireåring og nesten-åtteåring mange ganger. Liten, oversiktlig og passe langgrunn strand, og unger som skjønte at de måtte holde seg innenfor reglementet. Jeg vasset uti med dem mens jeg holdt babyen, eller satt på stranda og passet på - noen ganger sov han i vogna. Jeg har ganske stort kontrollbehov når jeg passer barn, og særlig ved vann og trafikk. Så jeg hadde ikke gjort det hvis jeg ikke hadde hatt kontroll.

Barnebassenget i vår lokale svømmehall er i ståhøyde for selv de minste, og både jeg og mannen har hatt med alle tre alene siden minsten var vel året. Det er i grunnen garderoben som var mest stress. Nå er det selvsagt null problem å dra noe sted med alle tre.

Jeg kan i grunnen ikke komme på noe jeg ikke ville gjøre med barna om jeg var alene med dem?

Filifjonka skrev:

Mine er ikke 0-7 nå, da. 🙂 Men jeg gikk på stranden med baby, fireåring og nesten-åtteåring mange ganger. Liten, oversiktlig og passe langgrunn strand, og unger som skjønte at de måtte holde seg innenfor reglementet. Jeg vasset uti med dem mens jeg holdt babyen, eller satt på stranda og passet på - noen ganger sov han i vogna. Jeg har ganske stort kontrollbehov når jeg passer barn, og særlig ved vann og trafikk. Så jeg hadde ikke gjort det hvis jeg ikke hadde hatt kontroll.

Hm jo, jeg kunne gjort det der. Hovedgrunnen til at jeg ikke gjør det er at jeg synes det er så slitsomt at det ikke blir hyggelig nesten. Og så er vannet kaldt.

Det var pirbadet jeg tenkte på som utgår for meg med baby og treåring. Men det kunne kanskje funke med flytegreier på treåringen. Kanskje.

Jeg bor i litt varmere strøk og har mye strandrutine. 🙂 Jeg hadde aldri gått alene med tre små i f.eks. uoversiktlig badeland.

At vannet er kaldt er da en fordel. Da stikker ikke ungene særlig langt uti. *vestlending*

Polyanna skrev:

Jeg kan i grunnen ikke komme på noe jeg ikke ville gjøre med barna om jeg var alene med dem?

Jeg har bare to, men det er fortsatt ikke noe jeg ikke kunne gjort alene med de, bortsett fra å følge gjennom mannegarderober i svømmehaller her i Oslo.

Teltturer og storhandling på IKEA og slikt er virkelig ikke noe problem. Og på ferie? Bare stas.

Chanett skrev:

At vannet er kaldt er da en fordel. Da stikker ikke ungene særlig langt uti. *vestlending*

Mine er ikke så godt vant. De bryr seg ikke om vannet har is på toppen.

Når jeg tenker meg om kunne jeg godt ha gått på stranden med dem nå, det var verre da jeg hadde en liten og to halvstore som trodde de var verdensmestre. Plutselig så du dem runde svaberget på full fart utover. Nå kan de svømme mer skikkelig og er bedre til risikovurderinger.

I utgangspunktet så har jeg og samboer en avtale om at vi begge betaler inn til felleskassen og resten disponerer vi fritt. Det vil egentlig bety at en bonus jeg hadde fått hadde tilhørt meg.:D Men nå kommer det jo an på hvor mye det er da, hadde det vært en fin liten slump så hadde jeg nok prioritert å brukt noe av det på boligen vår.
Men nå pga samboer har redusert inntekt for tiden så må jeg bidra mer og bonusen hadde nok gått inn til fellesen.

Om jeg øker på med et par-tre unger så begynner det å bli litt mindre avslappende, da. Satt et par ganger forrige uke og skuet utover bassenget og talte 1-2-3-4-5-6. 1-2-3-4-5-6

Lærere: Sensorering må jo være eksempel på sånn type ekstraarbeid som det er snakk om her. Det er frivillig (mer eller mindre ) enormt tidkrevende når det står på (den andre parten må virkelig trå til mer enn han/hun pleier de ukene) og man får utbetalt en pen sum (ikke tenk på timelønnen, ikke tenk på timelønnen ) når man er ferdig. Jeg kunne aldri vært sensor hvis jeg var alenemor (selv om jeg tror jeg vet om FP-ere som er det også :inponert: ) og føler at mannen og jeg sammen har klart å bidra til at de ekstra pengene kommer inn på kontoen.

Polyanna skrev:

Får man virkelig "ødelagt" en feriedag av å måtte være alene med sine egne unger??

(ikke bare til deg, det høres ut som om det er noe det er bred enighet om i tråden her. Så RART!)

Det ble jeg sittende å lure på også. I så fall skal jeg ha penger av mannen min. Mange penger. NÅ!

:har bestilt klær på nett igjen:

Jeg kunne aldri vært sensor uansett sivilstand.

En kollega av meg og hennes samboer har avtale om at ved overtid så betales en avtalt del inn på felleskonto, mens en kan beholde noe selv.

Å være alene med tre barn mellom ett og seks går lett som en plett for naboen - not so much i dette huset. Både mannen og jeg trekker pusten litt før vi står opp når en av oss skal være alene med alle en hel dag. Det vil si, nå nærmer den eldste seg sju, og mye har roet seg. Men barnekonstellasjonen er så totalt annerledes i de to familiene. Vi har barn som klatrer på bare veggen, som holder så stor fart på sparkesykkelen at man må sykle for å ha sjans til å følge, and so on. Vi har gutter som ikke sjekker hvor høy kanten er, utfor skal man uansett, så høyden improviseres.

De har barn som går av sykkelen i nedoverbakker. Som holder på med rollelek i timesvis, inne og ute, som deler på tre fargeblyanter i tre kvarter. Forskjellen var åpenbar da de eldste var ett år - gi deres jente en eplebit og en musikkvideo, så satt hun der i en time. Min hadde ikke aktivisert sittemusklene så langt i livet. Det er forskjell.

Dermed er det for oss helt åpenbart at resultatet av en dag der vi har planlagt å være alle, men som ryker til jobb, skal komme alle til gode - gjerne litt ekstra til den som både fikk gleden og arbeidet med å være med barna.