Er du en klager/sutrer?

Jeg synes, generelt sett, at det er mye klaging over syke unger på forum. Det betyr ikke at det ikke er lov å kvitte seg med frustrasjon, altså, men det kan bli litt mye i blant.

Skremmern skrev:

Jeg synes, generelt sett, at det er mye klaging over syke unger på forum. Det betyr ikke at det ikke er lov å kvitte seg med frustrasjon, altså, men det kan bli litt mye i blant.

(dette må ikke bli en vane, altså)

kisha skrev:

Det er sjelden nordmenn klager, og gjør de det, er det som oftest med god grunn.

Javel? I forhold til andre befolkningsgrupper?

Jeg er dessverre en sutrer, og har en tendens til å fokusere på det som ikke går så bra.

Jeg synes nordmenn generelt klager lite, men sutrer mye. Nordmenn har generelt ikke vett på å sende maten tilbake når den smaker joggesko, de godtar det utroligste på kundeservice, og får det de fortjener.

Men så kan de sitte i timesvis og sutre over at naboen har fått litt for høy hekk, slik at stemorsblomstene får for lite sol.

:generaliserer:

Skremmern skrev:

Jeg synes, generelt sett, at det er mye klaging over syke unger på forum. Det betyr ikke at det ikke er lov å kvitte seg med frustrasjon, altså, men det kan bli litt mye i blant.

Samtidig er vel kanskje alternativet en mor som går og biter tenna sammen og er den mest tålmodige gjennom hele dagen og allikevel ikke har en eneste liten ventil der hun bare kan hyle "aaaargh".

Forum fungerer nok ofte som en ventil når det gjelder sånne småting. Jeg synes det virker litt skumlere med de som ikke har noen ventil i det hele tatt, men bare har et hyl som gradvis bygger seg opp innvendig mens de på utsiden er rene polyanna-figurer. Det er de som klikker til slutt. *dramatisk*

Klart det kan bli mye i disse influensatider.

På den annen side. De som bare lar fasaden være synlig i kontakt med andre er som regel lite nær. Altså; jeg tar det som et kompliment og en tillitserklæring når folk lar meg slippe forbi fasaden og viser meg hvordan de egentlig har det. De smiler kanskje og er blide og akk så positive overfor butikkdamer, barnehagepersonale, jobbkolleger, naboer osv. Men et sted lar de masken falle litt og sier som sant er at de er møkk lei og egentlig har mest lyst til å levere mann og barn på døra til svigermor og selv dra til varmere strøk og finne seg en fyrrig elsker. Jeg føler meg i grunnen litt priviligert når jeg får innblikk i hvordan folk egentlig har det fremfor den avmålte greia der fasaden kommer i veien.

Når det gjelder klaging så synes jeg faktisk at det er noen som får det til på en morsom måte også. Selv i sytingen skriver de med såpass humor og selvironi at det blir greit å lese. Eller så sårbart og ærlig at det rører ved en.

Jeg syns det er litt rart at det er enten eller. Jeg klager lite. Om noen spør meg hvordan jeg har deg så svarer jeg generelt bra og jeg har det generelt bra. Er jeg sliten, så sier jeg at jeg er det, uten å dvele noe mer ved det. Det går fint an å ha et realistisk syn på sin tilværelse uten å skulle grave seg ned i driten og syns synd på seg selv om man har litt motgang. Snakker nå ikke om de som virkelig opplever kriser altså, der har jeg ennå ikke vært og kan ikke sette meg helt inn i det.

Scarlett skrev:

Jeg synes nordmenn generelt klager lite, men sutrer mye. Nordmenn har generelt ikke vett på å sende maten tilbake når den smaker joggesko, de godtar det utroligste på kundeservice, og får det de fortjener.

Etter nær 15 år i servicebransjen i Norge er ikke dette mitt inntrykk. Nordmenn vet absolutt å klage for seg, og begynner sakte men sikkert å nærme seg amerikanere med å være rimelig snar med å hevde "hva de har KRAV på" med alt det er verdt av ufin og barnslig oppførsel, hvor det er om å poengtere hvor liten egen skyld man har i elendigheten, og mengden av saksøkelser øker for hvert år som går, så det er vel kanskje blitt litt "trendy" å syte, klage og kreve blantn nordmenn og.

"Dette smakte faen meg dritt!" ( Helt vanlig dagligdags kommentar fra nordmenn.)

"Jeg SKAL ha!" (gjerne med samme uttrykk om munnen som min halvtannet-åring har om munnen dersom hun ikke får viljen sin....)

"Det er din jobb å ordne det opp for meg"

"Det er verst for deg om jeg ikke rekker siste ferja hjem! Det er ikke min skyld at vi er forsinket!"

"Fy fader det er dårlig assa!" (Det absolutt mest brukte uttrykk blant flypassasjerer ... mer brukt enn "takk" og "ha det bra".

"om ikke bagasjen min kommer med så er det DIN skyld!"

"Jeg har krav på leiebil, hotell og mat!"

"Jeg nekter å sitte så trangt. Jeg har vondt i beinet"

Jeg kunne skrive bok om verre episoder, men det er episoder som til og med har endt opp i retts-apparatet, så jeg lar være.

kie skrev:

Samtidig er vel kanskje alternativet en mor som går og biter tenna sammen og er den mest tålmodige gjennom hele dagen og allikevel ikke har en eneste liten ventil der hun bare kan hyle "aaaargh".

Lurer på hvordan folk klarte seg før forum-tiden.

Forum er vel ikke nødvendigvis den eneste mulige ventilen. Men en veldig ok og tilgjengelig en når man f.eks. er innesperret med syke barn.

Klaging til venninner over telefonen mens barna hører på i bakgrunnen er det jo fortsatt en del som bruker. Selv om jeg personlig foretrekker at barna ikke får med seg enhver utblåsning som går på dem selv.

kie skrev:

Forum er vel ikke nødvendigvis den eneste mulige ventilen. Men en veldig ok og tilgjengelig en når man f.eks. er innesperret med syke barn.

Ja, ingen tvil om det og jeg synes ikke det er noe negativt med det, bortsett fra at det kan bli i overkant mye av det.

Skremmern skrev:

Ja, ingen tvil om det og jeg synes ikke det er noe negativt med det, bortsett fra at det kan bli i overkant mye av det.

Jeg er ikke akkurat uenig. Det hender det blir en del scrolling forbi. Og jeg håper at andre uinteresserte også har vett på å scrolle forbi mine utblåsninger om de allerede er mettet av slikt når jeg poster mine greier. Noen ganger er det jo selve skrivingen som er ventilen. Ikke nødvendigvis at alle skal lese og kommentere det.

Man skiller jo litt. Jeg lufter ut frustrasjon som (nesten) alle andre i blant, selv om det kanskje handler om annet enn syke unger. Men hos noen går det igjen, og det er mye sutring (og gjentaking), om noe som i mine øyne er bagatellmessig.

Elin skrev:

Etter nær 15 år i servicebransjen i Norge er ikke dette mitt inntrykk. Nordmenn vet absolutt å klage for seg, og begynner sakte men sikkert å nærme seg amerikanere med å være rimelig snar med å hevde "hva de har KRAV på" med alt det er verdt av ufin og barnslig oppførsel

Vet du Elin, det har du nok på mange måter rett i. Fikk helt flashback tilbake til diverse flyturer - nordmenn (kanskje spesielt i utlandet) kan virkelig være grusomt ufine. Selv om alle nasjonaliteter nok har sine særegenheter er nordmenns etter hvert blitt ganske usjarmerende. Synes jeg da.

Skremmern skrev:

Man skiller jo litt. Jeg lufter ut frustrasjon som (nesten) alle andre i blant, selv om det kanskje handler om annet enn syke unger. Men hos noen går det igjen, og det er mye sutring (og gjentaking), om noe som i mine øyne er bagatellmessig.

Noen har kanskje en generelt sutrete måte å være på.

Sant.

Elin skrev:

Etter nær 15 år i servicebransjen i Norge er ikke dette mitt inntrykk. Nordmenn vet absolutt å klage for seg, og begynner sakte men sikkert å nærme seg amerikanere med å være rimelig snar med å hevde "hva de har KRAV på" med alt det er verdt av ufin og barnslig oppførsel, hvor det er om å poengtere hvor liten egen skyld man har i elendigheten, og mengden av saksøkelser øker for hvert år som går, så det er vel kanskje blitt litt "trendy" å syte, klage og kreve blantn nordmenn og.

"Dette smakte faen meg dritt!" ( Helt vanlig dagligdags kommentar fra nordmenn.)

"Jeg SKAL ha!" (gjerne med samme uttrykk om munnen som min halvtannet-åring har om munnen dersom hun ikke får viljen sin....)

"Det er din jobb å ordne det opp for meg"

"Det er verst for deg om jeg ikke rekker siste ferja hjem! Det er ikke min skyld at vi er forsinket!"

"Fy fader det er dårlig assa!" (Det absolutt mest brukte uttrykk blant flypassasjerer ... mer brukt enn "takk" og "ha det bra".

"om ikke bagasjen min kommer med så er det DIN skyld!"

"Jeg har krav på leiebil, hotell og mat!"

"Jeg nekter å sitte så trangt. Jeg har vondt i beinet"

Jeg kunne skrive bok om verre episoder, men det er episoder som til og med har endt opp i retts-apparatet, så jeg lar være.

Dette er jeg enig med deg i. Selvfølgelig finns det alle varianter, men jeg har sett en del på svensketur.

Verstingene er pensjonister fra Oslo (muligens Bærum, utifra dialekt). De har oppført seg svært nedlatende mot svenskene som står i kassa. Jeg har skjemtes av å være nordmann til tider....

Skremmern skrev:

Man skiller jo litt. Jeg lufter ut frustrasjon som (nesten) alle andre i blant, selv om det kanskje handler om annet enn syke unger. Men hos noen går det igjen, og det er mye sutring (og gjentaking), om noe som i mine øyne er bagatellmessig.

Nei vet du hva , jeg synes virkelig man skal få lov å sutre så mye man vil her jeg. Så får de som irriterer seg over det gå i en annen tråd å kikke i stedet.



Sutrer.

Elin skrev:

Etter nær 15 år i servicebransjen i Norge er ikke dette mitt inntrykk. Nordmenn vet absolutt å klage for seg, og begynner sakte men sikkert å nærme seg amerikanere med å være rimelig snar med å hevde "hva de har KRAV på" med alt det er verdt av ufin og barnslig oppførsel, hvor det er om å poengtere hvor liten egen skyld man har i elendigheten, og mengden av saksøkelser øker for hvert år som går, så det er vel kanskje blitt litt "trendy" å syte, klage og kreve blantn nordmenn og.

"Dette smakte faen meg dritt!" ( Helt vanlig dagligdags kommentar fra nordmenn.)

"Jeg SKAL ha!" (gjerne med samme uttrykk om munnen som min halvtannet-åring har om munnen dersom hun ikke får viljen sin....)

"Det er din jobb å ordne det opp for meg"

"Det er verst for deg om jeg ikke rekker siste ferja hjem! Det er ikke min skyld at vi er forsinket!"

"Fy fader det er dårlig assa!" (Det absolutt mest brukte uttrykk blant flypassasjerer ... mer brukt enn "takk" og "ha det bra".

"om ikke bagasjen min kommer med så er det DIN skyld!"

"Jeg har krav på leiebil, hotell og mat!"

"Jeg nekter å sitte så trangt. Jeg har vondt i beinet"

Jeg kunne skrive bok om verre episoder, men det er episoder som til og med har endt opp i retts-apparatet, så jeg lar være.

Disse stemmer nok Frp.

Jeg føler ikke at jeg klager. Jeg henger meg ikke opp i småting, men dersom jeg har problemer eller har det vanskelig så snakker jeg med noen om det. jeg føler jeg har opplevd såpass mye motgang i livet mitt, at jeg ikke "klager", men heller søker råd dersom jeg trenger det.