Sur, humorløs mamma?

Downfall skrev:

Vel, jeg ble vekket med "PAPPA, PAPPA PAPPA. *bæm*, kneskål plantet mellom bena". Så en 17mai fløyte ville faktisk ikke vært så gale:)

Nei, der synes jeg svigermoren din gikk for langt.

pøbelsara skrev:

Seriøst? Du tøyser, sant?
Jeg klarer virkelig ikke å se for meg noe annet enn en bestemor som har kost seg sammen med barnebarnet for å finne på noe ordentlig gøy. Selv om jeg virkelig prøver.

Nei. Jeg tøyser ikke. Jeg klarer ikke å få ut av hodet risikoen for at det barnet ikke står pent i døren, men kommer inn og tuter rett inn i øret på noen. :grøss:

Jeg ser ikke humoren i å plage andre. Jeg gjør virkelig ikke det. Jeg mener selv at jeg har ganske mye humor i hverdagen, men at det skal være morsomt å gjøre noe som er plagsomt og muligens vondt for noen andre. Jeg ser det ikke.

Når mine foreldre finner på skøyerstreker med jentene så er det av typen at når har alle skiftet navn og foreldrene må prøve å finne ut hvem som heter hva rundt bordet. Eller nå later vi som om vi helt har glemt å lage dessert og så er det i virkeligheten en av de beste dessertene vi vet om. Eller andre ting som er morsomt, men hverken potensielt plagsomt eller vondt.

safran skrev:

Jøye meg. Nei, dette orker jeg ikke bruke tid på. 🙂 Ut i RL med meg!

Ja, det skjønner jeg godt, for her var du ganske på bærtur. "Du har ikke empati!" kan gjerne virke som et slagkraftig virkemiddel i diskusjoner, men det er ikke alltid det gir like god mening, slik denne problemstillingen er et godt eksempel på.

Oida, her var det diskutert litt siden sist jeg var inne.

Jeg skjønner at folk er forskjellig, og at mange syns det hadde vært morsomt. Jeg kunne kanskje ha syntes det en gang jeg hadde fått litt mer søvn over en lengre periode.. Eller jeg vet ikke.
Jeg liker ikke at svigermor avtaler slike ting. Og kanskje ikke når da 6-åringen trodde at svigermor skulle komme bort til oss, og være med han på spøken.

Madicken skrev:

Nei, der synes jeg svigermoren din gikk for langt.

Litt på siden av denne diskusjonen, men jeg er enig med Pøblis at det umulig kan være kjempelett å være svigermor.

Det er feil om man hjelper til for mye (invaderer) for lite (uinteressert), kommer ofte på besøk (masete) eller sjelden (sløv), gjør ubetenksome rampeavtaler (slem), aldri finner på noe artig med ungene (kjedelig/uinteressert/slapp). Jeg ser at fallgrubene er mange.

Man får prøve å være akkurat passe av alt mulig rart, men samtidig så mistenker jeg at det finnes ganske mange ulike oppfatninger av hva "akkurat passe" er.

Min plan (ja, jeg har en allerede) er å være tydelig på en vennlig måte (så ingen behøver å lese mellom linjene og tolke meg så veldig) samtidig som jeg skal være bevisst på å være så raus som overhodet mulig og håpe på at rausheten kommer i retur.

I tilfeller som dette er det vel ideelt om mottaker av dårlig spøk anerkjenner at intensjonen var god (med mindre vi har med et Ekte Svigermonster å gjøre) og samtidig passer på å gi beskjed på en ok måte om at sånn surprise-vekking med fløyte ikke er hennes kopp med te.

Jeg tenker at god kommunikasjon er nøkkelen til ethvert godt forhold.

Zoë skrev:

Litt på siden av denne diskusjonen, men jeg er enig med Pøblis at det umulig kan være kjempelett å være svigermor.

Det er feil om man hjelper til for mye (invaderer) for lite (uinteressert), kommer ofte på besøk (masete) eller sjelden (sløv), gjør ubetenksome rampeavtaler (slem), aldri finner på noe artig med ungene (kjedelig/uinteressert/slapp). Jeg ser at fallgrubene er mange.

Her er vi iallfall helt på linje. Jeg trodde myten om den fæle svigermor var nettopp det, en myte, men ser at den kjipe svigermora lever i beste velgående både på FP og RL. Faktisk tror jeg at nåtidens svigermødre har det vanskeligere enn noen gang. Svigerdøtre langt oppi tredveåra med sterke meninger om alt fra når gullungen skal spise is første gang til hvilken vei han skal sitte i bilen. Min svigermor irriterer meg av og til, men, hun er glad i ungene, og mener alltid godt, da kan jeg tilgi henne mye. (Generelt tror jeg at jeg er en av de jeg kjenner som gir størst slack til svigermor. Det kan selvsagt henge sammen med at jeg er litt lat + at jeg har litt trua på at alt ordner seg til slutt, enten de spiser is før middag eller sovner i vogna to timer før leggetid.)

Jeg hadde vært fornøyd med svigermor/-far om de gadd treffe barnebarna sine uoppfordret mer enn tre dager i året.