Sur, humorløs mamma?

Zoë skrev:

I et mer generelt lys, har jeg veldig sansen for besteforeldre med overskudd og humor nok til å finne på rampestreker med barnebarna - helt uavhengig om det ikke alltid blir tatt godt i mot i den andre enden.

Jeg er enig i det første, men jeg er ikke så glad i å være hverken drivkraft eller mottaker for practical jokes. (Det vil si, drivkraft er jeg da sjelden eller aldri. ) Jeg planlegger utdrikningslag for en venninne nå, og en merker jo at de fleste, meg inkludert, står seg selv nærmest. De som synes det er moro å stå i fokus selv tror bruden innerst inne også har lyst til det, de av oss som ikke liker det planlegger ikke slike aktiviteter. Og til tross for at vi alle kjenner henne godt har vi helt ulike meninger.

En del ting ser jeg ikke humoren i i det hele tatt, og det er ikke for å være vrang og vanskelig heller. Da noen gravde inn bilen vår i en diger snøhaug en gang ble jeg egentlig bare satt ut. Er slike ting artig? 😕 For meg er det som å bli tvangsforet med Karl og Co-maraton.

Vi tuller og ler mye her i huset altså, selv om det ikke høres slik ut nå. 😛

bønna skrev:

Men det er jo ikke empatisk overfor barnet heller, hvis moren blir fratatt sin sjanse til å få nok søvn og bli en opplagt mamma, istedenfor sliten og fortere sur? Jeg ser bort i fra muligheten at mor er vrang med vilje, og skylder på tidlig veksling.

Empati betyr jo bare at man ser og opplever ting fra andre personer sin side. Det jeg prøvde å poengtere er: I en slik setting ser sikkert ting veldig forskjellig ut fra moren sin side, barnet sin side og fra bestemoren sin side. Det betyr ikke at noen av dem har "feil". Og det at man tilfeldigvis har lettere for å ematisere med enkelte av dem (jeg har definitivt min empati med moren - jeg blir helt gal av å ikke få sove), betyr ikke at vedkommende man har empati med er den som har rett.

Bestemoren prøvde sikkert å ha en morsom spøk med barnebarnet sitt, at det passet dårlig med "vekkespøker" er jo noe man bør formilde (helst på en hyggelig måte 🙂 ), så er forhåpentligvis hele problemet vekk.

Enig det du skriver, altså, Bokormen. Jeg er heller ikke Queen of Practical Jokes, akkurat.

Men jeg har sansen for lysten til å finne på noe morsomt, selv om jeg som mottaker kanskje ikke hadde ledd&ledd.

Når det gjelder uttrikningslag, så synes jeg nesten ingenting av det som er "morsomt" er morsomt...

Man kan empati med bestemoren, men det er ikke sikkert at bestemoren har den beste empatien da hun forverrer morens søvndeprivasjon

bønna skrev:

Man kan empati med bestemoren, men det er ikke sikkert at bestemoren har den beste empatien da hun forverrer morens søvndeprivasjon

Ja, det kan du si. Jeg er ikke uenig med deg der, jeg bare poengterer at det at man empatiserer med noen ikke er likestilt med at det er de som har rett.

(Men samtidig så er dette med empati noe som man på mange måter er nødt til å få input til. Folk som aldri klager, aldri sutrer, aldri forteller noe om seg selv, blir ofte tråkket på. Rett og slett fordi at folk ikke greier å sette seg inn i deres sted. Men det siste er jo en digresjon av dimensjoner, og har lite med denne diskusjonen å gjøre - den har kanskje lite med det opprinnelige spørsmålet å gjøre allerede)

Denne diskusjonen har jo blitt ganske interressant, egentlig.

Jeg tenker at dette er en bestemor som har hatt det gøy med barnebarnet og foreslått noe som tydeligvis ikke vil falle i god jord. Fra mitt ståsetd ville det ikke falle meg inn å bli sinna for noe slik, selv om det kanskje ikke er så gøy for de som blir utsatt for det, som det nok har vært tenkt å være. Det ville ikke falt meg inn å bli sur for noe slik - det ville nemlig ikk falt meg inn å tenkt noe annet enn at dette IKKE var ment for å være ekkel/slem/ond.

Og så tenker jeg at det nok ikke alltid er så himla enkelt å være svigermor, heller.

pøbelsara skrev:

Det ville ikke falt meg inn å bli sur for noe slik - det ville nemlig ikk falt meg inn å tenkt noe annet enn at dette IKKE var ment for å være ekkel/slem/ond.

De fleste som hadde blitt sure hadde kanskje ikke blitt det fordi de trodde at svigermor var ekkel/slem/ond, men heller fordi de trengte å sove? 🙂

Det er jo gjerne slik at vi sier det er tanken som teller, men i realiteten teller resultetet en god del.

Jeg synes jo at kl. 7 er luksus

Men når jeg har stort søvnunderskudd merker jeg på meg selv at jeg blir veldig sårbar for alt mulig teit/ikke teit - som svarttroster som har Idol utenfor vinduet kl. 4,
eller at naboene viser seg å ha en russ som får ha vorspiel hjemme,
eller at mannen sier HYSJ til barna med så høy stemme at jeg våkner når jeg har sove-lenge-dag for første gang på en måned osv.
Akkurat 17. mai har jeg innsett at man må stå opp tidlig for å få til alt sammen, og har man ikke våknet innen kl. 7 så våkner jo hele huset av kanonskuddene.

:inn sent i diskusjonen:

Ja, det synes jeg. Men det hadde jeg også vært.

Men ikke langsur da. Jeg hadde nok sett humoren i det ganske kort tid i etterkant.

Det er en ting jeg lurer på, og det er om ikke hun angret seg litt. Sånn i og med at hun faktisk avslørte hemmeligeten før tiden?

Jeg er A-menneske, men synes likevel at dette var en svært dårlig ide av bestemoren. Et barn kan glatt finne på å gå bort og tute med fløyten rett i øret på den som sover. Både en sjokkvekking og potensielt farlig.

Jeg er helt for skøyerstreker, men denne synes jeg ville vært over grensen. Jeg ville ikke vært sint på et barn som fant på det på egenhånd, men jeg ville vært ganske gretten mot en bestemor som oppfordret barnet mitt til å gjøre noe så lite snilt. Jeg prøver å oppdra snille barn og om besteforeldrene motarbeidet det så til de grader ville jeg blitt sur.

Blå - å motarbeide snillhet er jo temmelig ille, men synes du at å oppfordre til morgenvekking med 17. mai-fløyte stiller i den kategorien, altså?

Ja. Det synes jeg faktisk. Jeg synes at å bli bråvekket av en høy lyd er ekstremt ubehagelig. Mine barn misliker også å bli bråvekket og har hele sitt liv blitt vekket av en mor som kommer blidt inn og setter seg på sengekanten snakker til dem og gir dem tid til å våkne. Om de ble oppfordret til å fløyte noen våkne så ville det i mine øyne være å oppfordre dem til å være slemme (ikke skøyeraktige, men direkte slemme) og det er å motarbeide mitt forsøk på å oppdra snille og empatiske barn.

Heldigvis tror jeg at både mine foreldre og svigerforeldre i høyden ville fått seg til å kjøpe boller og oppfordre dem til å vekke oss med et frokostbrett. Og det ville jo vært direkte hyggelig.

Jeg er ganske overrasket over at så mange her synes at det er kult at svigermor finner på noe som garantert er plagsomt for foreldrene.

Om du tar høyde for at folk er skrudd sammen ulikt og ikke oppfatter samme hendelse likt, så er det kanskje ikke så veldig overraskende?

Jeg har veldig snille barn, og jeg synes det er stas når de finner på "rampete saker" og fryder seg over det. For det er alltid veldig uskyldig og aldri pøblete og slemt. Men så ville jeg aldri kategorisert å bli vekket av et oppstemt barn med 17. mai-fløyte som slemt, heller.

Men at mange ikke ville like det, det synes jeg ikke er det minste rart.

Jeg ville heller ikke tenkt at et lite barn som i oppstemthet og av seg selv tutet inn i rommet fordi det gledet seg til 17. mai var slemt. En bestemor som planlegger det og oppfordrer andre til å gjøre det vil jeg derimot karakterisere som slem.

Jeg har to svigermødre: én som ikke kjenner barna godt nok til å ha hemmeligheter med dem, og én som heldigvis aldri hadde utsatt meg for noe sånt.

pøbelsara skrev:

Denne diskusjonen har jo blitt ganske interressant, egentlig.

Jeg tenker at dette er en bestemor som har hatt det gøy med barnebarnet og foreslått noe som tydeligvis ikke vil falle i god jord. Fra mitt ståsetd ville det ikke falle meg inn å bli sinna for noe slik, selv om det kanskje ikke er så gøy for de som blir utsatt for det, som det nok har vært tenkt å være. Det ville ikke falt meg inn å bli sur for noe slik - det ville nemlig ikk falt meg inn å tenkt noe annet enn at dette IKKE var ment for å være ekkel/slem/ond.

Og så tenker jeg at det nok ikke alltid er så himla enkelt å være svigermor, heller.

Blå skrev:

Jeg ville heller ikke tenkt at et lite barn som i oppstemthet og av seg selv tutet inn i rommet fordi det gledet seg til 17. mai var slemt. En bestemor som planlegger det og oppfordrer andre til å gjøre det vil jeg derimot karakterisere som slem.

Seriøst? Du tøyser, sant?
Jeg klarer virkelig ikke å se for meg noe annet enn en bestemor som har kost seg sammen med barnebarnet for å finne på noe ordentlig gøy. Selv om jeg virkelig prøver.

Blå skrev:

En bestemor som planlegger det og oppfordrer andre til å gjøre det vil jeg derimot karakterisere som slem.

Jeg tror nok det kan eksistere utallige senarioer bak noe slik. Det kan feks være en tøysete oppfordring som ikke en gang var seriøst ment, til at bestemoren var overbevist om at alle var opp på den tiden uansett (hos oss var det oppstilling for eldste 06.45, så vi var selvfølgelig oppe før 07.00). Det kan selvfølgelig også hende at bestemoren var en inful heks som synes det er gøy å plage svigerdatteren, men det er ikke den eneste forklaringen.

Jeg gruer meg til jeg blir svigermor - særlig til svigerdøtre, jeg innbiller meg at det er enklere med svigersønner. Jeg kan nemlig av og til komme på dårlige ideer som virker gode der og da. Dessuten lyver jeg mye - særlig til unger. Forteller de villeste historier for å underholde både meg selv og barna.

Men jeg vet hvordan det er å være utslitt altså - selv om jeg ikke er det nå. Da de to eldste var små, så hadde jeg ikke digget å bli utsatt for spøker i min sårt tiltrengte sovetid. Jeg var så sliten at jeg knapt nok husker noe fra den tiden. Håpet får være at jeg klarer å være en svigermor som klarer å time de dårlige ideene - sannsynligvis kommer jeg uansett til å la spøkene mine gå ut over bestefaren (altså min mann), da er jeg på trygg grunn, håper jeg.

Så, hva mener jeg egentlig. Jo, det er vel så enkelt som dette: Darth anno 2013 hadde ledd av fløyta og latt både barnet og svigermor kose seg med påfunnet sitt. Darth anno 2001 hadde ledd anstrengt av fløyta, kanskje, og så hadde jeg fortalt mannen min hvor vanvittig teit mora hans var på tomannshånd etterpå.

Vel, jeg ble vekket med "PAPPA, PAPPA PAPPA. *bæm*, kneskål plantet mellom bena". Så en 17mai fløyte ville faktisk ikke vært så gale:)