Blir du mormor/farmor/morfar/farfar eller bestemor/bestefar?

Fjortenåringen min bruker bare fornavn på alle i slekta, unntatt meg. Jeg får lov til å være "mamma". Ellers er det fornavn på faren og på besteforeldrene enten de nå vil det eller ikke. Jeg synes det er ganske trist, men det er nå engang slik han vil ha det.

Eg har eitt barn, og så lenge eg blir bestemor er eg så glad for det at eg gir blaffen i kva eg blir kalt.

Tipper det blir "farmor" for det er det mine har.

Jeg synes også det er pussig å ha veldig sterke meninger om dette spørsmålet - eller kanskje synes jeg mest det er pussig å ha veldig sterke argumenter. (For jeg skjønner jo godt at man kan ha sterke følelser knyttet til hva man selv ønsker å kalles.) Jeg tror ikke unger blir spesielt forvirret av at folk heter ulike ting i ulike sammenhenger, men jeg tror heller ikke de "trenger" å ha presise betegnelser for å lære seg slektskapsforhold.

Skilpadda skrev:

Jeg synes også det er pussig å ha veldig sterke meninger om dette spørsmålet - eller kanskje synes jeg mest det er pussig å ha veldig sterke argumenter. (For jeg skjønner jo godt at man kan ha sterke følelser knyttet til hva man selv ønsker å kalles.) Jeg tror ikke unger blir spesielt forvirret av at folk heter ulike ting i ulike sammenhenger, men jeg tror heller ikke de "trenger" å ha presise betegnelser for å lære seg slektskapsforhold.

Jeg er helt enig. Jeg syns det får være opp til foreldrene og barnet hva de skal kalle meg. Jeg vil uansett være aller mest glad for at jeg faktisk har fått barnebarn, så hva jeg kalles spiller liten rolle.

Jeg tror ikke heller barn trenger presise betegnelser for å lære seg slektskapsforhold. Det var mer ment som at jeg syns en undervurderer barn litt om en tenker at det er så forvirrende og vanskelig at f.eks. flere har samme betegnelse.

Mormor og farmor.

Filifjonka skrev:

Jeg tror ikke heller barn trenger presise betegnelser for å lære seg slektskapsforhold. Det var mer ment som at jeg syns en undervurderer barn litt om en tenker at det er så forvirrende og vanskelig at f.eks. flere har samme betegnelse.

Ja, det er jeg enig i.

Jeg håper inderlig jeg blir mormor/farmor, fordi jeg har så vonde minner knyttet til bestemor/bestefar. Da jeg fikk barn ville min mor bli kalt mormor, men min far klarte ikke å skjønne at han både skulle være morfar til mine barn og bestefar til min brors barn, så han nektet plent å bli kalt annet enn bestefar. Det stikker fortsatt i meg hver gang barna mine bruker det navnet.

Filifjonka skrev:

Jeg tror ikke heller barn trenger presise betegnelser for å lære seg slektskapsforhold. Det var mer ment som at jeg syns en undervurderer barn litt om en tenker at det er så forvirrende og vanskelig at f.eks. flere har samme betegnelse.

Det er foreldrene mine som surrer med om de er farmor eller mormor. De kaller seg neste konsekvent farmor/farfar når de henvender seg til mine barn som kaller de mormor og bestefar. JEG irriterer meg over det. Gutta bryr seg ikke. De vet hva de kaller hvem.

Maverick skrev:

Oh, hvis det er konkurranse det er snakk om sikter jeg glatt på bestemor altså! Bring it on!

For meg har også alltid bestemor/-far vært "beste" tittelen. Litt pga navnet og mest fordi mine "bestefar/bestemor" var mine absolutt nærmeste og kjæreste. Så jeg trodde det var sånn for alle. 😛

Jeg bryr meg ikke. Hvis jeg får barnevarn kan de velge selv. Selv er jeg vokst opp med at besteforeldre heter mormor/morfar og farmor /farfar, pga like kjønn hos barn.

Da vi fikk barn ba vi besteforeldre velge selv. Så våre barn sier farmor/farfar og mormor /bestefar. Noen tror sistnevnte par er skilt, men det er de ikke. Min far ønsket ikke være morfar pga min morfa var en veldig tydelig og høyt elsket person. "Det er bare en Morfar". Selv hadde faren min hatt en super bestefar. Jeg har ikke noe forhold til betegnelsen, men han vil gjerne være det, så greit nok:-) ville flere vært Bestefar hadde vi fikset det også.

Både mannen og jeg er vokst opp med mormor/morfar/farmor/farfar, så jeg regner med at det blir det. Våre barn er vokst opp med nesten det samme, men med en som ønsket å bli kalt Gofa. Så kanskje barna ønsker det? Det tror jeg skal gå helt fint Bestemor og bestefar er ganske så fjernt for både oss og barna, så på vår side utgår nok det, men det kan jo absolutt bli aktuelt på den andre siden - altså foreldrene til barna våre sine partnere.

Jeg hadde mormor/morfar og mor og far.
Mamma nektet å bli kalt for bestemor (det var bare for de gamle). Pappa er bestefar.
Eksmannens foreldre er bestemor og farfar.
Mine barn sier jeg skal være bestemor, så da blir det det.

Jeg er vokst opp med bestemor, bestefar og mormor. Men har valgt å gå for farmor og farfar/grandma og grandad, og mormor, morfar og stemors fornavn.
Mormor virker mest naturlig for meg, men jentene og eventuelle barnebarn får bestemme selv.

Jeg er vokst opp med bestemor/bestefar og mannen med mormor/morfar og farmor/farfar. Mine foreldre er bestemor og bestefar, mannens foreldre er, etter eget ønske, farmor og beste.

Jeg har ikke tenkt over hva jeg vil kalles av mine barnebarn, men kanskje det blir bestemor og mannen blir morfar/farfar. Det der blir opp til ungene.

Hondacrv skrev:

Eg har eitt barn, og så lenge eg blir bestemor er eg så glad for det at eg gir blaffen i kva eg blir kalt.

Jeg har to barn, og tenker akkurat som deg.

Jeg ble akkurat mormor nå til to små dukkebabyer som jeg må passe, mens mammaen (minsta) er i butikken. Fikk til og med instrukser om tåteflaska.

Gutta mine sier de ikke skal ha barn, så da blir jeg vel bare å være mamma
Hvis de (forhåpentligvis) ombestemmer seg, kan barnebarna kalle meg hva de vil. Jeg er vokst opp med 2 stk "mor" og 2 stk "far", og min mor er "mor" for mine barn, så for meg ville det vært naturlig å fortsatt med den tradisjonen.

Min 2010-gutt sier han skal ha 20 barn, så du kan få noen barnebarn av meg, Geitrams.