Blir du mormor/farmor/morfar/farfar eller bestemor/bestefar?

Oldemor til barna hos meg tok affæren selv. Hun var da farmor, mormor, bestemor, tante-farmor og Ruth. Hun satt strek og kalte seg selv Mimmi. Sånn ble det.

Susse skrev:

Oldemor til barna hos meg tok affæren selv. Hun var da farmor, mormor, bestemor, tante-farmor og Ruth. Hun satt strek og kalte seg selv Mimmi. Sånn ble det.

Herlig.

Jeg hadde meninger om hva mine barn skulle kalle sine besteforeldre, så jeg tenker at det ikke nødvendigvis er opp til meg å bestemme når den tid kommer.

Divine skrev:

Mamma har blitt oldemor, og hun har valgt å være "oldemormor". Det synes jeg er en koselig tittel.

Min mor heter "gammelmormor".

Det tenker jeg får bli opp til ungene å bestemme når den tid kommer. Jeg har ikke noen store preferanser kjenner jeg.

isola skrev:

Siden vi kun har døtre regner jeg med at det blir mormor og morfar. Hadde vi hatt barn av begge kjønn hadde jeg nok ønsket å bli kalt bestemor. Svigermor er både mormor og farmor, og det er virkelig ingen som greier å holde styr på det.

Virkelig? Ingen? For her går det greit for alle parter, altså.

Mor og far er også vanlig på Sørlandet.

Røverdatter skrev:

Jeg hadde meninger om hva mine barn skulle kalle sine besteforeldre, så jeg tenker at det ikke nødvendigvis er opp til meg å bestemme når den tid kommer.

Enig. Vi bestemmer ikke om eller når vi blir besteforeldre, heller ikke hva de kaller oss.

Kaija skrev:

Tipper at jeg blir mormor/farmor. Det vil jo sannsynligvis være en annen bestemor i bildet også, og da kjennes det feil for meg å skulle ha "beste-statusen".

Oh, hvis det er konkurranse det er snakk om sikter jeg glatt på bestemor altså! Bring it on!

Jeg er dypt fascinert over hvor mange meninger det går an å ha om dette.

Blondie skrev:

Jeg er dypt fascinert over hvor mange meninger det går an å ha om dette.

Jeg også.

Og så kan jeg melde at det går helt fint med både farmor og mormor som samme person. Jeg er vokst opp med det, og har alltid sljønt hvorfor hun var mormor til kusinenene mine og farmor til meg. Det er mulig at vi er over snittet oppvakt i vår familie, men jeg tror det fleste vil klare å ha koll på slikt, altså.

Det er jo noe barn skal lære - sammenhengene i slekta.

Jeg har så langt ingen mening om hva jeg vil bli kalt, men vi spurte de nybakte besteforeldrene om hva de ville kalles i fjor da barnebarnet kom, så det fikk de bestemme selv. Derfor har vi da også farmor, farfar, mormor og bestefar... (og det er HELT greit, mine besteforeldre var også mormor og bestefar).

pøbelsara skrev:

Jeg også.

Og så kan jeg melde at det går helt fint med både farmor og mormor som samme person. Jeg er vokst opp med det, og har alltid sljønt hvorfor hun var mormor til kusinenene mine og farmor til meg. Det er mulig at vi er over snittet oppvakt i vår familie, men jeg tror det fleste vil klare å ha koll på slikt, altså.

Min farmor var også mormor. Husker jeg syntes det hørtes rart ut når søskenbarna mine sa mormor til henne, for hun var jo farmor. Hehe. Men altså, jeg forsto jo hvorfor altså...

Jeg tror alle søskenbarna kalte mine besteforeldre for mor og far, men sikker er jeg ikke. Det var liksom noe jeg ikke la merke til.

Mine foreldre er mor og far til eldste barnebarnet og bestemor og bestefar til de to yngste, funker helt greit.

Altså, min kjære farmor har alltid surret sammen både våre navn og sin egen betegnelse. Candy-Ivar-Mona-Petter, kan du hente brillene til farmor-mormor? Det gikk fint, det også.

Vi brukte farmor og mormor, og det gikk helt fint å f.eks. være hos mormor/ farmor flere søskenbarn samtidig, til og med. For min egen del ser jeg helst at det fortsetter. Det var litt påtrykk hos oss om vi kunne kalle mormor for bestemor, fordi ungene til bror gjorde det, men det så vi ikke noen grunn til. Hvis poenget bare var at det skulle være "likt". Hans barn har også en mormor.

Synes det er veldig nyttig ifht å lære hvordan ting henger sammen. Sånn sett er det nesten litt dumt at man ikke bruker faster/ moster osv. lenger. Tante og onkel kan være hvasomhelst, til og med venner av foreldre. Men vi har jo hatt praten om hvilke tanter/ onkler som er "av blodet" og hvilke som er inngiftet.Og hva blir de når de evt. blir skilt? Hvis man har vokst opp med en bestemor eller onkel, blir det litt rart at vedkommende ikke er det lenger. Har en tante som ble skilt fra onkel for tredve år siden, ser på henne som tante fremdeles. Nesten mer enn nykona

Charlie skrev:

Har en tante som ble skilt fra onkel for tredve år siden, ser på henne som tante fremdeles. Nesten mer enn nykona

Samme her, men jeg ser ikke på nykona til onkelen min som tante i det hele tatt. Det er ekskona som er tanta mi. Mens jeg også har en onkel som er skilt, og der jeg ikke ser på ekskona som tante lenger, samme med nykona. Jeg ser heller ikke på eksmannen til tanta mi som onkel lenger. Jeg tenker det handler om relasjoner. I det første tilfellet har vi enda god kontakt, og jeg var mer der på besøk enn hos onkelen min både når jeg studerte og når jeg bodde og jobbet på samme plass som de bor.

Selvsagt skjønner de hvorfor det er sånn, og det blir riktig en og annen gang, men det blir mye surr. JEG ønsker å bli kalt det samme av mine eventuelle barnebarn.

Det tenker jeg de må bestemme selv. Jeg er vokst opp med bestemor og bestefar (pappas side), og mormor og morfar (mammas side). Søskenbarna mine har brukt samme navnene, siden mamma bare har søstre med barn.

Ungene mine sier abuela og abuelo om farens foreldre. Mine foreldre fikk i sin tid velge, og jeg husker jeg ble veldig overrasket over hvor gjerne faren min ville hete bestefar. Så da ble det bestemor og bestefar. Søstera mi har akkurat fått barn, som den første av mine søsken, og da ble det bestemor og bestefar for min lille nevø også.

Ungene mine har brukt oldemor Å og oldemor I for å skille oldemødrene sine. Det har vært helt greit og forståelig.