Forhold

nokon skrev:

Nei, men det betyr ikkje at ein ikkje kan kjenne på blanda kjensler knytta til det. Det er lov å ha kjensler rundt eit slikt forhold, særleg viss det fører til at relasjonane til dei aktuelle endrer seg for ein sjølv personleg. Det betyr ikkje at ein skal blande seg inn og handle på desse kjenslene.

Jeg tenker at man godt kan la være å kjenne særlig mye på disse følelsene. Noen følelser er ikke virkeligheten og man lan legge dem vekk.

Input skrev:

Jeg tenker at man godt kan la være å kjenne særlig mye på disse følelsene. Noen følelser er ikke virkeligheten og man lan legge dem vekk.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at noen følelser ikke er virkeligheten? Det er vel helt reelt at relasjonene kan forandre seg når noen i vennekrets/familie blir sammen? Og både vanlig å helt greit å ha følelser omkring det?

Input skrev:

Jeg tenker at man godt kan la være å kjenne særlig mye på disse følelsene. Noen følelser er ikke virkeligheten og man lan legge dem vekk.

Man kjenner vel best sine egne venner, og hvor mye drama og styr de vanligvis omgir seg med. For eksempel om de, hvis de skilles, ender med så mye fiendskap at de ikke kan være i samme selskap, så man må velge hvem av dem man vil invitere. Selv om man tenker at de eier problemet, og inviterer begge, så blir det enten dårlig stemning, eller det ender med at (minst) en av dem ikke kommer. Og det er jo en høyst reell problemstilling for svært mange. Hvis man ser det som ganske sannsynlig at noe sånt vil skje, basert på tidligere erfaringer med de samme folka, så er det helt greit å kjenne på en følelse av uro og bekymring for hvordan det skal ende, selv om det bare er superhyggelig om det viser seg å være grunnløst.

Det betyr ikke at man legger seg borti det, eller har noe med det, bare at man innser at det kan få negative følger for vennskapet, og synes det ville være leit. Det er kanskje ikke virkelighet for deg, men det kan jo være det for andre.

Jeg hadde syns det var hyggelig. Så får man heller ta dramaet om det kommer.

Jeg har en fetter som ble sammen med en bekjent av meg, da det ble slutt slettet hun meg som venn på facebook. Ikke vet jeg hvorfor, jeg hadde jo ikke gjort noe galt, men det var hennes valg.

Zulu skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at noen følelser ikke er virkeligheten? Det er vel helt reelt at relasjonene kan forandre seg når noen i vennekrets/familie blir sammen? Og både vanlig å helt greit å ha følelser omkring det?

Jeg mener at dette er følelser som ikke er knyttet opp mot virkeligheten, det er noe man er redd for at kan skje, men som enten skjer eller ikke skjer, uavhengig av hva man selv gjør. Det er meningsløst å anerkjenne dem, for man kan ikke gjøre noe med utfallet uansett. Relasjonen kan forandre seg, men det kan den av andre grunner også. Man går likevel ikke rundt - håper jeg - og er redd for å miste vennene sine hele tiden. Og om man kjenner mye på disse følelsene påvirker det i hvert fall ikke postitivt. I motsatt fall kan det føre til at man bevisst eller ubevisst trekker seg unna, eller signaliserer for disse at det blir et problem hvis de slår opp.

Input skrev:

Jeg har en fetter som ble sammen med en bekjent av meg, da det ble slutt slettet hun meg som venn på facebook. Ikke vet jeg hvorfor, jeg hadde jo ikke gjort noe galt, men det var hennes valg.

Hvis bruddet har vært tøft så kan jeg skjønne at man ikke ønsker å bli minnet på det. Jeg har feks "skjult" min ex på google foto slik at han ikke vises i minner. Synes det er greit å ikke se han hver dag.

så jeg tenker at dette neppe hadde noe med deg å gjøre, men klart - det er litt kjedelig å "uforvarende" bli deltaker i et drama man overhode ikke har noe med. Og det er vel det jeg egentlig oppfatter at HI tenker på - at man plutselig, helt uforvarende, blir en del av noe man ikke har noe med. 🙂

Input skrev:

Jeg mener at dette er følelser som ikke er knyttet opp mot virkeligheten, det er noe man er redd for at kan skje, men som enten skjer eller ikke skjer, uavhengig av hva man selv gjør. Det er meningsløst å anerkjenne dem, for man kan ikke gjøre noe med utfallet uansett. Relasjonen kan forandre seg, men det kan den av andre grunner også. Man går likevel ikke rundt - håper jeg - og er redd for å miste vennene sine hele tiden. Og om man kjenner mye på disse følelsene påvirker det i hvert fall ikke postitivt. I motsatt fall kan det føre til at man bevisst eller ubevisst trekker seg unna, eller signaliserer for disse at det blir et problem hvis de slår opp.

Ah, du mener at det ikke er noe vits å bekymre seg for fremtiden, eller ting man ikke kan påvirke. Det er jo helt riktig, men ikke akkurat kjempelett å la være.

Input skrev:

Man går likevel ikke rundt - håper jeg - og er redd for å miste vennene sine hele tiden.

Det tar man svarer i en diskusjon om temaet på internett at man kan ha blandede følelser betyr ikke at man går rundt og er redd for å miste vennene sine hele tiden.

Jeg tenker at voksne folk må gjøre som de vil. I utgangspunktet har jeg ikke selv så mye anlegg for drama, så jeg ville nok helst tenkt at det var koselig.

Zulu skrev:

Ah, du mener at det ikke er noe vits å bekymre seg for fremtiden, eller ting man ikke kan påvirke. Det er jo helt riktig, men ikke akkurat kjempelett å la være.

Nei, men i det man oppretter en tråd om det på et forum gir man jo næring og oppmerksomhet til den bekymringen. Jeg får panikk for hvert minste lille blåmerke jeg ser på meg selv og barna mine, og skjønner selv at det ikke er til min fordel å opprette tråder om det på forum. Og når jeg deler det med folk irl gjør jeg det til de som svarer « Ja, det skjønner jeg at du føler på, men det er helt meningsløst, så det bør du la være» og ikke til de som bidrar til økt bekymring. Og vennen blir sammen med fetteren ER virkelig i kategorien ting det ikke er vits å gruble på.

Mange bruker vel forum nettopp for å kunne lufte tanker og kalibrere? 😕

Input skrev:

Nei, men i det man oppretter en tråd om det på et forum gir man jo næring og oppmerksomhet til den bekymringen. Jeg får panikk for hvert minste lille blåmerke jeg ser på meg selv og barna mine, og skjønner selv at det ikke er til min fordel å opprette tråder om det på forum. Og når jeg deler det med folk irl gjør jeg det til de som svarer « Ja, det skjønner jeg at du føler på, men det er helt meningsløst, så det bør du la være» og ikke til de som bidrar til økt bekymring. Og vennen blir sammen med fetteren ER virkelig i kategorien ting det ikke er vits å gruble på.

Noen ganger kan jo det å lufte grubletanker og få litt andre perspektiver være en god strategi for å håndtere bekymringer. Og det er en fin balanse i svarene her også, så jeg synes ikke denne tråden virker som noe bensin på bål, akkurat. Snarere fine refleksjoner som gir trådstarter et godt utgangspunkt for å sortere tanker og lande bekymringen.

Bokormen skrev:

Mange bruker vel forum nettopp for å kunne lufte tanker og kalibrere? 😕

Ja, jeg også tenker at det å kunne få andre sine innspill er noe av det mest verdifulle med å være på forum.

Selv om jeg for min del opplever at det mest verdifulle er å kunne skjønne hvor forskjellig folk kommuniserer. (Noe av det aller snedigste jeg har erfart er at hvis jeg lager tråder med veldig lite informasjon - for å ikke "lede" folk. Når man er trådstarter kontrollerer man jo alt, så blir fort litt bias fårråsidesånn Så fyller noen folk inn "informasjonshullene" i kommunikasjonen selv)

Zulu skrev:

Noen ganger kan jo det å lufte grubletanker og få litt andre perspektiver være en god strategi for å håndtere bekymringer. Og det er en fin balanse i svarene her også, så jeg synes ikke denne tråden virker som noe bensin på bål, akkurat. Snarere fine refleksjoner som gir trådstarter et godt utgangspunkt for å sortere tanker og lande bekymringen.

Ja, her er det heldigvis folk som svarer at de hadde opplevd det som kun positivt, noen få som har erfaring med det motsatte, og noen som påpeker at det uansett ikke er noe man får gjort noe med. Så jeg synes ikke det å starte denne tråden akkurat har gitt mye næring til frykten, snarere tvert imot. Noen ganger sprekker trollene når de kommer i dagslys. Problemer man går og gnager på for seg selv kan vokse seg ganske store, også kan det være nok å bare høre seg selv si det høyt, og få en kjapp tilbakemelding fra en utenforstående, til at de forsvinner.

Det anbefales ihvertfall ikke fra psykologer å undertrykke følelser. Det er oppskriften på personlige problemer. Og en veldig gammeldags tenkemåte.

Det kommer jo an på personene tenker jeg.
Dersom du er vant til å være veldig fortrolig med venninnen og snakker med henne om ting som du overhode ikke ønsker at din fetter skal vite noe om, så kan det jo hende at det at disse nå er i forhold kan ødelegge litt av vennskapet om du ikke føler du kan stole på at det som sies til henne stopper der. Og det hadde nok sannsynligvis utløst blandede følelser hos meg. Jeg tenker at vi kan akseptere at vi har disse følelsene, og så ikke la dem styre oss allikevel.

Jeg synes det høres ut som en drømmesituasjon jeg! Det er egentlig sånn jeg vil ha det rundt meg, fine folk jeg er glad i som finner hverandre, blir ikke bedre enn det.
Mén så et jeg nok ikke sånn som tenker på eventuelle negative konsekvenser av et fremtidig eventuelt brudd, det blir rett og slett for mye eventuelt for meg.