Hvor stor glede har du hatt av at du lærte fremmedspråk i skolen?

Jeg var skikkelig rebell på ungdomsskolen og nektet å ta tysk nettopp av grunnene du nevner, Esme. Jeg ble kalt inn til rektor når jeg kom med den begrunnelsen, minnes jeg.

Jeg tror og det er lettere å lære et språk man faktisk liker.
Jeg som aldri har vært i Italia, eller har planer om å reise dit(har lyst da), driver å lærer meg italiensk nå bare fordi det er så fint.

Jeg har fem år tysk b-språk (2 år på ungdomsskolen og tre år på vgs) og to år fransk c-språk fra vgs. Jeg bruker ingen av delene.

Jeg har 5 år med tysk og 3 med fransk. Blir aldri brukt.

Jeg har hatt litt tysk og endel fransk. Jeg har hatt mye glede av begge deler. Jeg kan akkurat nok til å skjønne faglitteratur om jeg trenger det. Fransk har jeg hatt mer glede av sånn sett, det kan jeg godt nok til at jeg forstår og kan snakke endel. Og det er nyttig å kunne litt om oppbygging av ulike språk synes jeg.

Candy Darling skrev:

Du har jo ikke kjent at du lever før du prøver å få tak i medisiner på et bittelite apotek i en bitteliten by på den brasilianske landsbygda.

Eller du har prøvd å forklare at du tror du har fått sopp på et tysk apotek, og forsåvidt kan tysk godt men er usikker på om det virkelig heter Pilz som soppen i skogen heter.

Toffskij skrev:

Og en beslektet ting (og en av mine kjepphester): Jeg tror det er grunnleggende sunt og nyttig å ha prøvd seg på å være den som snakker et fremmed språk dårlig (og dermed bli «dum» og «kjedelig»), og å forstå hvor mye arbeid det egentlig er å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å fungere godt i et samfunn.

Dette er veldig viktig!

Toffskij skrev:

Og en beslektet ting (og en av mine kjepphester): Jeg tror det er grunnleggende sunt og nyttig å ha prøvd seg på å være den som snakker et fremmed språk dårlig (og dermed bli «dum» og «kjedelig»), og å forstå hvor mye arbeid det egentlig er å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å fungere godt i et samfunn.

Ja, det er virkelig et godt poeng.

Jeg har hatt en del fransk, siden jeg bodde i canada da jeg var yngre, og fikk forsert franskundervisning på ungdomsskolen og videregående, og tok noe fransk på universitetet. Jeg har hatt stor nytte av det, både siden jeg har jobbet (på fransk) og bodd i frankrike noen år, og flere ganger i måneden i mer sosial jobbsammenheng.
Jeg hadde også tysk C-språk, det hadde jeg kun nytte av da jeg bodde noen år i tyskland (men jobbet på engelsk), og som et "partytriks" hadde jeg nær sagt, når jeg kan småprate litt på tysk med tyskere i jobbsammenheng og evt. ferie og slikt.

Jeg hadde tysk og har aldri, aldri hatt nytte av det.

Toffskij skrev:

Og en beslektet ting (og en av mine kjepphester): Jeg tror det er grunnleggende sunt og nyttig å ha prøvd seg på å være den som snakker et fremmed språk dårlig (og dermed bli «dum» og «kjedelig»), og å forstå hvor mye arbeid det egentlig er å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å fungere godt i et samfunn.

Ja! Jeg skjønte ikke hvor "nybegynner" jeg var i engelsk før jeg skulle studere i England. Da hadde jeg hatt fire år med mest lærebøker på engelsk, men kunne likevel bli stående helt blank i ganske normale samtaler. (Husker fortsatt med knute i magen da veilederen min sa "and if you have any inquiries, you may ask..." og jeg ikke ANTE hva han snakket om... )

Og generelt den følelsen av å ha en klar og god og smart tanke jeg ville formidle, og så ikke få ut annet enn stupid, enkel stotring.


Og så er jeg enig med Esme. Da eldste her valgte fremmedspråk så var han uvanlig bestemt på at set skulle være tysk, og da la ikke vi noen føringer eller prøvde å påvirke. Og jommen, tyskboka var den eneste han insisterte på å ta med på juleferie!

Jeg hadde tysk som B-språk tom videregående. Men jeg lærte det aldri godt og praktiserte ikke det. Kan lese eller høre tysk, men ikke snakke selv. Har en tysk kollega og en annen kollega med tysk mann jeg tyr til om det blir nødvendig i jobben.

Toffskij skrev:

Og en beslektet ting (og en av mine kjepphester): Jeg tror det er grunnleggende sunt og nyttig å ha prøvd seg på å være den som snakker et fremmed språk dårlig (og dermed bli «dum» og «kjedelig»), og å forstå hvor mye arbeid det egentlig er å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å fungere godt i et samfunn.

Her har jeg langt mer erfaring enn de fleste, gitt. Jeg reiste som utvekslingselev til Ungarn, og da jeg hadde bodd der i halvannen måned fikk familien min besøk av et bittelite barn (kanskje halvannet år). Det var den ultimate nedtur å innse at selv denne bittelille skikkelsen hadde langt bedre språklig formidlingsevne enn meg. Jeg følte meg så udugelig og dum .... og uinteressant.

(Familien min snakket verken engelsk eller tysk, så ungarsk var det eneste språket vi kunne kommunisere på. Og begge "foreldrene" mine hadde undervist i russisk, så det var ikke at de ikke kunne fremmedspråk. Det var bare at fremmedspråkene folk rundt meg kunne ikke var de samme som jeg kunne.)

Aldri brukt tysken etter vgs. 😛

Jeg hadde fem år med fransk, og jeg er jo på ingen måte flytende i det. MEN jeg kan lese det ganske greit, gjøre meg forstått på et visst nivå, og jeg kan forstå endel spansk skriftlig pga fransken.

Så for meg er det mer nyttig privat enn på jobben. Veldig glad jeg hadde fransk.

Jeg husker fortsatt stoltheten da et eldre fransk ektepar spurte meg om veien og jeg kunne forklare på fransk. Husket til og med forskjell på høyre og venstre. Jeg har så lite fransk at det ikke er veldig nyttig, men nok til at jeg kan manøvrere litt og forstå lit. Og ikke minst hjelpe til med leksene.

Veldig lite glede. Jeg tror knapt jeg har ytret et ord på tysk siden videregående.

Jeg har stor glede av fremmedspråkene mine. Hadde fransk som B-språk og tysk som C-språk, men tilfeldigheter ville ha det til at det var tysk jeg gikk videre med. Det bruker jeg nå mye privat og underviser også. Fransken har gått litt i glemmeboka, men det betyr ikke at jeg ikke sitter igjen med mye verdifull kunnskap fra fransktimene.
Og en vakker dag tar jeg det kanskje frem igjen også!

Jeg lærte fransk, og jeg bruker det ca. 1 gang i året både jobb og privat.
Jeg kan ikke snakke det godt nok til å kommunisere med, men jeg kan lese ganske mye, og klarer å formidle en del ting/behov, men jeg forstår ingenting når det går for fort.

Jeg hoppet over ungdomsskolen, og hadde ikke språk utover engelsk det året jeg gikk på videregående. Har likevel lært meg en del tysk og italiensk, minimalt med fransk, - som jeg virkelig brukte svært aktivt den sommeren jeg fulgte Tour de France sirkuset - og klarer stort sett å svette meg gjennom sykkelrelaterte, franske avisartikler og fb-oppdateringer. Jukser litt med spansk også, i praksis blir det ofte italiensk med s-endelser. Engelsk bruker jeg daglig.

Av språkene utenom engelsk er det italiensk som blir mest brukt. Rett og slett fordi jeg ofte velger Italia som ferieland. Er jeg ute på fjellturer i utlandet, så treffer jeg på folk av ymse nasjonaliteter, da er det greit å kunne noen fraser på ulike språk. Har ingen sperre på å prate uansett hvor lite jeg kan av språket. Sper på med gestikulering, enkeltord på andre språk, tegninger e.l.