Hvordan hadde dere klart dere i et 1800-talls hushold?

Kjøkkenskriveren skrev:

Og så snart noe gikk galt med tenna dine ville du vært prisgitt 1800-talls state of the art tannlegekunst. Fyttirakkern.

For ikke å snakke om kirurgien...

Jeg kjenner at jeg må klappe på - og godsnakke litt ekstra med vaskemaskina mi når jeg snart skal ned å sette på tøy til vask.

Bada-Bing skrev:

For ikke å snakke om kirurgien...

Yepp.

Fotnote: Hoemopatien fikk fotfeste nettopp fordi de i motsetning til Ye Olde Chirurgeon ikke skar (uten bedøvelse, sterilisering eller antibiotika), ikke brukte direkte giftige medisiner (kvikksølv, arsenik) osv. Innholdet i medisinene var bare vann, sprit og sukker. Så ved å gjøre ingenting drepte de færre av pasientene sine enn skolemedisinerene under koleraepidemiene i London på 1800-tallet hvor "legene" ennå trodde årelating var en god ide (men det er det ikke når det er dehydrering som dreper...)

Ulvefar skrev:

Yepp.

Fotnote: Hoemopatien fikk fotfeste nettopp fordi de i motsetning til Ye Olde Chirurgeon ikke skar (uten bedøvelse, sterilisering eller antibiotika), ikke brukte direkte giftige medisiner (kvikksølv, arsenik) osv. Innholdet i medisinene var bare vann, sprit og sukker.

I begynnelsen så brukte visstnok Hahnemann oppløsninger som var så sterke at folk ble syke av dem. Men han ønsket ikke å gå vekk fra teorien om at "likt kurerer likt", han var jo tross alt i diskusjon med de som mente at "ulikt kurerer" og derfor utviklet han teorien om at virkningen ble (ganske oppsiktsvekkende den gangen også) sterkere jo mer uttynnet den ble.

Millivilli skrev:

Jeg hadde stortrivdes. Tror jeg.

Trivsel hadde jeg ikke hatt tid å tenke på!

Jeg ville nok klart meg. Jeg kan ikke alle de tingene man hadde trengt å kunne, men jeg er lærenem, så jeg hadde klart det. Det er ikke så rart at jeg ikke kan melke en ku når man aldri har prøvd.

Men jeg er ganske klar på at jeg foretrekker livet i dag hvor man selv i langt større grad kan velge hva man vil gjøre med livet sitt. Foreldrene mine er typisk arbeidere (pappa var murer og mamma er sykepleier). Jeg har allikevel kunnet ta lang utdanning. Det hadde jeg ikke fått mulighet til for 150 år siden.

Det som er helt, helt sikkert er at jeg ikke er det minste misunnelig på disse folkene jeg ser på "der ingen kunne tru at nokon kunne bu". Jeg bor midt i byen fordi jeg liker det best.

Monsoon skrev:

Jeg hadde jo dødd, that's for sure. Enten av allergi og astma på grunn av alle dyrene og høyet, eller eventuelt blitt suicidal av depresjonen jeg ville lidd under av å leve i en skrekkfilm. (Jeg er en av de som får mareritt av å se på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".)

Det var noe sånt jeg hadde tenkt å poste også, men man hadde ikke trengt å sende meg helt til 1800-tallet da; jeg hadde ganske sikkert brutt sammen i en gjennomsnittlig norsk småby i 2009 også.

Ben "only more so" Murphy

Kirsebær skrev:

Jeg hadde ikke overlevd særlig lenge.
Jeg er helt klart ikke et 1800-tallsmenneske.

Bæret sa det!

Jeg hadde kommet sørgelig til kort i en sånn setting.

Hadde jeg levd på attenhundretallet hadde jeg ikke overlevd min første fødsel, men hvis jeg ser bort fra det: Jeg har litt erfaring fra fjøs, siden besteforeldrene mine hadde gård. Så melking og denslags skulle jeg nok klart. Jeg har også lært både karding, spinning og veving, og kan strikke og sy, så vi skulle klart den biten. Hogge trær og ved tror jeg mann og sønner skulle fått ta seg av. Lage mat fra bunnen kan jeg, og hadde også klart å dyrke grønnsaker. Klesvask uten vaskemaskin ville vært noe av det verste, tror jeg. Det er fysisk veldig tungt.

Slakting hadde jeg slitt med, men hvis jeg måtte for å skaffe mat til familien så hadde jeg vel klart det.

Nenne skrev:

Jeg hadde kommet sørgelig til kort i en sånn setting.

Jeg også. Jeg kan veldig få av de tingene som ville vært nødvendige, og ingen av de tingene jeg kan ville vært særlig relevante. (Jeg kan sløye fisk, da.)

Jeg tipper overlevelsesinstinktet hadde slått inn og at lærekurven ville blitt rimelig bratt. Jeg hadde strevd mest med vedhogging og slakting, men som med Maximillia hadde det vært fødsler som hadde tatt livet av meg også.

Nenne skrev:

Jeg hadde kommet sørgelig til kort i en sånn setting.

Å, nei, si ikke det, du kan da bake lefser!

Jeg hadde forøvrig dødd både en og to ganger i barsel på 1800-tallet.

Madam Mim skrev:

Jeg hadde forøvrig dødd både en og to ganger i barsel på 1800-tallet.

Det er egentlig litt nifst å tenke på hvor mange jeg kjenner som hadde vært enten døde eller unge enkemenn hvis vi levde for 100-150 år siden.

Jeg har lest et sted (og da er det sikkert sant) at Norges nålevende befolkning (sett bort fra innvandrere) er nedstammet fra ca. 25% av befolkningen fra tidlig 1800-tall.

Jammen - de her ser jo ut til å dra ned i bygda og ta klesvasken i maskiner, bruke nett og telefon, ha tjenere osv hvis man skal tro bloggen i linken.

Da mangler vi snart bare varmekabler på badet så er jeg klar for easy living.

Jeg er en praktisk anlagt kvinne, så jeg hadde nok klart meg.

Men jeg hadde nok klart meg absolutt best som husfrue. Byhusfrue.

Esme skrev:

I begynnelsen så brukte visstnok Hahnemann oppløsninger som var så sterke at folk ble syke av dem. Men han ønsket ikke å gå vekk fra teorien om at "likt kurerer likt", han var jo tross alt i diskusjon med de som mente at "ulikt kurerer" og derfor utviklet han teorien om at virkningen ble (ganske oppsiktsvekkende den gangen også) sterkere jo mer uttynnet den ble.

Det visste jeg ikke. Interessant...

Åhja, jeg hadde strøket med første gangen jeg hadde prøvd å føde. Og andre gangen seff, men det hadde jo ikke vært aktuelt da.

Jeg hadde klart meg uendelig dårlig og antakelig grått meg til døde.

Jeg gråt til og med da jeg måkte snø på søndag fordi jeg syntes så synd på meg selv som måtte slite så hardt.

:fniser: