Innspillet til hvordan jevne ut kjønnsforskjeller i skolen - hva syns dere?

Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest den veldig nøye, og har egentlig bare fått med meg overskriftene (matte må bety ENDA MER ) også har jeg lest Viestad sin kommentar om å gjøre mat og helse mindre viktig.

Dette er for å løfte gutta, og jeg bare hæ?

At skolen har et kjønnsproblem er klart:

Rapporten bekrefter nok en gang at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet:
Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.
Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år.
Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.
Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført videregående opplæring.

Er løsningen å vekte fag gutter tradisjonelt er bedre i, og fag jentene tradisjonelt er bedre i ulikt? Er det likestilling? Burde det ikke heller være et mål å legge opp undervisningen slik at begge fagene ble interessante for ALLE barna? Sementerer ikke dette oppfatninger om hva gutter og jenter er gode i, og gjør det enda vanskeligere å bryte normen?

På vår skole, og mange andre, har matte allerede et massivt fortrinn. Matte er det eneste faget skolen vår tilbyr elitegrupper i, det eneste faget de har satt inn privat leksehjelp i og er det faget de har flest timer i. Jeg kan skjønne at for en elev som er god i matte, og for øvelsens skyld skrekkelig dårlig i alt annet (selv om vi vet at det som regel ikke er tilfelle) så kan det muligens være ultrabittert at eleven som skårer skyhøyt i mat og helse får samme mulighet som vedkommende videre.

I dag så er alle fag vektet 6,7. Fag som er delt opp i muntlig og skriftlig, får dermed til sammen høyere vekting: 20 i norsk (muntlig, skriftlig, sidemål), og 13.3 i engelske (muntlig, skriftlig). Forslaget er som følger (s212, tabell 14.2):

Engelsk ned til 8,8
Kunst & håndverk ned til 5,8
Gym opp til 8,9
Matte opp til 12,5
Mat og helse og musikk ned til 3,3
Naturfag opp til 9,9
Norsk (samlet) ned til 15,8
KRLE ned til 6,1
Samfunnsfag opp til 9,9
Fremmedspråk/fordypning m.m. opp til 8,8
Valgfag ned til 4,4


Jeg syns Viestad har et godt poeng: mye av dagens helseproblematikk (og dermed også økonomi) bunner i livstilssykdommer knyttet til lite kunnskap om mat.

Ifølge Folkehelseinstituttet er usunt kosthold og høyt blodtrykk den viktigste årsaken, etter røyking, til tidlige dødsfall i den norske befolkningen. Helsedirektoratet mener at samfunnsgevinsten ved å følge statens kostråd vil være på 154 milliarder kroner årlig.

Om man gjør om dette til et valgfag (som er et av forslagene) vil mange av de elevene som allerede er dårlig i dette velge det bort, og dermed få et enda dårligere utgangspunkt. Problemet med mat og helse (og alle andre praktiske fag) er at det lite attraktivt fordi det ikke legges ned midler i det. Det er ikke gøy å måtte bake i teorien fordi man ikke har råd til ingredienser. Det er ikke gøy å ha i oppgave å være kreativ i fargevalg i kunst og håndverk når det i praksis er to nøster å velge mellom. Det er ikke gøy å få besøke sløydrommet bare når det er "gammeldags skole" fordi skolen ikke har råd til plank ellers.

Og at fagene slås ihjel med teori, ref. brødbakeoppgaven som det ble skrevet om i avisene i fjor.

Sønnen min, har i likhet med andre skoler i Oslo fått ha en uke på Viestad matsenter på Geitmyra. Det er den uken ALLE elevene, uten unntak, og helt uavhengig av kjønn har elsket. Fordi faget har blitt tatt på alvor, de har fått lære på en måte som fremmer interesse av folk som kan faget sitt.

Hovedproblemet med faget er ikke at det er for mye av det, men at det er satses for lite på å følge opp de ambisiøse læringsmålene. Det settes av for lite penger til råvarer, og det er for få lærere som har kompetanse. Når vi driver mat- og helseundervisning på Geitmyra, med kompetente lærere, god tid og gode råvarer, ser vi at både jenter og gutter lærer, blir inspirert og blir glad i maten som gjør dem godt.

Et annet forslag er å erstatte mat og helse med koding (som gutter generelt er bedre i). Jeg er helt for koding i skolen, men ikke som erstatning for mat og helse.

Jeg syns dette høres ut som å starte i helt feil ende, og veldig gammeldags.

Artikkel om forslagene fra Stoltenbergutvalget: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P3bqez/stoltenberg-utvalget-matte-karakter-boer-telle-mer-enn-mat-og-helse-karakter

Viestad debattinnlegg: https://www.dagbladet.no/kultur/det-darligste-folkehelseforslaget-i-nyere-norsk-tid/70744096

Og NOUet, som jeg nå skal lese ordentlig https://www.regjeringen.no/contentassets/8b06e9565c9e403497cc79b9fdf5e177/no/pdfs/nou201920190003000dddpdfs.pdf

Jeg blir matt ... Alle fag må satses skikkelig på, gjøres relevante og interessante så vil forskjellene begynne å utjevnes. Så må den norske skolen satses på snart. Læreren må få være lærer, det må være nok lærere og de må betales skikkelig. Så må vi i mye større grad få til tverrfaglig samarbeid også på skolen. Psykososialt miljø er alfa og omega for læring, dette vet vi, men det er allikevel et område det satses, mildest talt, ujevnt på.

Det finnes en million måter å gjøre dette på, men å bedrive denne formen for utjevning er jo bare å brekke tærne på noen for at de andre skal ha sjans til å holde følge. ><

Utvalget er delt i spørsmålet om fleksibel skolestart. Dette er en av mine kampsaker. Det finnes et system i dag som gjør det mulig både å starte tidligere på skolen (gitt at du er født i januar, februar eller mars) og å få utsatt skolestart. Men det gjøres i svært liten grad. Venner jeg har i Tyskland sier at dette fungerer langt bedre der. Det er sosialt akseptert og relativt vanlig å både starte tidligere og å vente med skolestart. Det hadde vært interessant å se hvordan et slikt system hadde fungert i Norge.

Her er jeg nok ganske farget av å ha hatt en datter som fikk innvilget tidlig skolestart, men så gjorde vi det ikke allikevel fordi vi fikk så mange negative reaksjoner. Den dag i dag tror jeg det hadde vært et gode for henne; særlig sosialt. Samtidig som jeg ser at klassen til sønnen min har altfor mange gutter i klassen som på ingen måte var skoleklare da de begynte der som 5-åringer (nesten alle gutta i klassen er født oktober - desember). Mange av dem hadde hatt det veldig mye bedre om de hadde ventet et år, for de er fine unger.


Trolig hadde det hatt en noe snedig kjønnseffekt med at aldersforskjellen ville blitt skjev slik at klassen bestod av gutter som i gjennomsnitt var en god del eldre enn jentene. Men ville det vært så feil?

Flere steder i USA er skolestart fleksiblelt, og elevene deles inn i om de er født før eller etter september. Jeg har en venninne med en sønn som er like gammel som Hiawata, født i oktober. Han startet i klassetrinnet for det året han var født, men sluttet og venter et år. Det er helt uproblematisk. Jeg tror også de har en normalfordeling av gutter og jenter. Jeg skal høre med henne.

I områder med mange elever hadde det vært en reell mulighet å ha skolestart to ganger i året slik at spredningen i alder ble mindre, men det er jo slett ikke alle steder i landet hvor det hadde vært noen farbar løsning. Men hvorfor ikke gjøre det der det er en mulighet?

Det med fleksibel skolestart har kanskje ikke størst effekt i 1. klasse, men senere på ungdomsskole og vgs.

Vet ei jente som begynte ett år tidligere, og det var ikke positivt å gå med eldre i klassen når de ble eldre. Hvis jenter skal gå i klasse med mange eldre gutter når de er i tenårene, er det klart det vil ha effekter både på det sosiale og faglige miljøet. Men da taper antakelig jentene, så da er det greit.

Synes det er en veldig defaitistisk innfallsvinkel, og etter min mening er problemet den norske kulturen hvor alt for mye er kjønnet. En del av det som er kjønnet, er at jenter og gutter oppdras ulikt. Gutter oppdras ikke i den norske kulturen til å lykkes på skolen, men i skogen. Jentene oppdras til å være rolige, høre etter, gjøre det de får beskjed om. Gutter oppdras til "GUTTER ER GUTTER ! " for å si det grovt og generaliserende. Da sliter'u jo på skolen, ass.

Samtidig ser jeg at man konsentrerer seg om hva man kan forandre i skolen. Dermed vil man bare flikke på det og håpe det går over.

NOU-en har utrolig mange gode forslag og noen som bør diskuteres, men å trekke ut litt av det og slakte hele greia som jeg ser mange gjør, er litt tullete. (Jeg tenker på i media nå, ikke denne diskusjonen.) Noen av forslagene må ses i sammenheng med hverandre og ikke enkeltstående. Når det er sagt, så er ikke dette utvalget heller ufeilbarlige og alle NOU-er går ut på høring før det lages politikk av forslagene. Så forslag som er åpenbart urimelige eller på andre måter ubrukelige vil helt klart bli luket vekk lenger før de legges frem for Stortinget.

Det med vekting av karakterene for eksempel er ett av forslagene som bør diskuteres. Slik det er i dag får språkfag ekstremt mye plass og selv om alle kan være enige i at det er viktig å kunne uttrykke seg tydelig skriftlig er det ingen tvil om at språk tar stor plass og for den som flinkere i andre fagområder kan språkkarakterene bli en hemsko. (All den sutringen over én mattekarakter for eksempel blir jo helt tullete når en stakkar som vil inn på ingeniørskolen i verste fall har seks norsk-karakterer på vitnemålet som kan trekke ned snittet og hindre at den som er god i matte får brukt det til noe fornuftig.)

Fleksibel skolestart er også en av mine kjepphester. Jeg skulle inderlig ønske at det å ha tre årskull i samme klasse ble normalt og så aldeles vanlig at ingen løftet et øyebryn av å høre om det. Ikke bare ville det ta hvert enkelt barn på alvor og se deres behov, men det å legge til rette for tilpasset opplæring ville bli mye enklere når spredningen i klassen ikke lenger var inntil tilsvarende fem årskull, som den kan være, men var blitt redusert "bare" tre.

Tallullah skrev:

Er løsningen å vekte fag gutter tradisjonelt er bedre i, og fag jentene tradisjonelt er bedre i ulikt? Er det likestilling? Burde det ikke heller være et mål å legge opp undervisningen slik at begge fagene ble interessante for ALLE barna? Sementerer ikke dette oppfatninger om hva gutter og jenter er gode i, og gjør det enda vanskeligere å bryte normen?

Viktig innspill. Og jeg er enig med Viestad når det gjelder mat- og helsefaget. Hvorfor ikke heller se på hvordan undervisningen foregår, og ikke separere fagene slik?

:to sønner i skolen:

Charlie skrev:

Synes det er en veldig defaitistisk innfallsvinkel, og etter min mening er problemet den norske kulturen hvor alt for mye er kjønnet. En del av det som er kjønnet, er at jenter og gutter oppdras ulikt. Gutter oppdras ikke i den norske kulturen til å lykkes på skolen, men i skogen. Jentene oppdras til å være rolige, høre etter, gjøre det de får beskjed om. Gutter oppdras til "GUTTER ER GUTTER ! " for å si det grovt og generaliserende. Da sliter'u jo på skolen, ass.

Gjør vi virkelig det i Norge?

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg har en sønn som elsker norsk skole (og hatet Geitmyra ). Men jeg er også av de som har protestert høylydt på foreldremøter når andre gutteforeldre starter med «gutter er gutter»-argumentasjon, for jeg synes rett og slett ikke det er greit med unger som løper oppover veggene uansett hvilket kjønn de har.

Jeg mener ikke nødvendigvis at det er bevisst kjønnet, men måten det undervises på i grunnskolen, fortsatt med mye ensidig teoretisk tilnærming til læring, favoriserer en gruppe elever der jenter er overrepresentert. Min eldste sønn fikser dette helt greit, min yngste sliter, noe som ikke er så rart da han er en utpreget praktisk person som trenger mye bevegelse. (Mulig han ville slitt uansett, da. Hva vet jeg?)

Viktig og kompleks diskusjon og alt det der. Skulle sikkert lest mer før jeg uttaler meg, men...

Gym vektes høyere enn engelsk? Hæ!?

Nenne skrev:

NOU-en har utrolig mange gode forslag og noen som bør diskuteres, men å trekke ut litt av det og slakte hele greia som jeg ser mange gjør, er litt tullete. (Jeg tenker på i media nå, ikke denne diskusjonen.) Noen av forslagene må ses i sammenheng med hverandre og ikke enkeltstående. Når det er sagt, så er ikke dette utvalget heller ufeilbarlige og alle NOU-er går ut på høring før det lages politikk av forslagene. Så forslag som er åpenbart urimelige eller på andre måter ubrukelige vil helt klart bli luket vekk lenger før de legges frem for Stortinget.

Det med vekting av karakterene for eksempel er ett av forslagene som bør diskuteres. Slik det er i dag får språkfag ekstremt mye plass og selv om alle kan være enige i at det er viktig å kunne uttrykke seg tydelig skriftlig er det ingen tvil om at språk tar stor plass og for den som flinkere i andre fagområder kan språkkarakterene bli en hemsko. (All den sutringen over én mattekarakter for eksempel blir jo helt tullete når en stakkar som vil inn på ingeniørskolen i verste fall har seks norsk-karakterer på vitnemålet som kan trekke ned snittet og hindre at den som er god i matte får brukt det til noe fornuftig.)

Fleksibel skolestart er også en av mine kjepphester. Jeg skulle inderlig ønske at det å ha tre årskull i samme klasse ble normalt og så aldeles vanlig at ingen løftet et øyebryn av å høre om det. Ikke bare ville det ta hvert enkelt barn på alvor og se deres behov, men det å legge til rette for tilpasset opplæring ville bli mye enklere når spredningen i klassen ikke lenger var inntil tilsvarende fem årskull, som den kan være, men var blitt redusert "bare" tre.

Skulle inn å skrive masse, men det var visst nøyaktig dette.

Ja, du kan jo skrive hva som er de gode forslagene da Oslo (og Nenne)? Og hva du syns om vektede karakterer?

Etter 10 år i grunnskole/vgs ser jeg at guttene jevnt over gjør det bra i gym, k&h, engelsk muntlig, mat & helse, arbeidslivsfag og valfag. Alle disse er «småfag» (bortsett fra engelsk), så hvis gym skal vektes lavere enn matte/samf/norsk vil guttene tape enda karaktermessig.

Tallulah skrev:

Ja, du kan jo skrive hva som er de gode forslagene da Oslo (og Nenne)? Og hva du syns om vektede karakterer?

Det er et godt forslag å vekte realfagene sterkere. De er latterlig underrepresenterte når det gjelder å komme inn på skoler. Ikke fordi man skal løfte guttene, det er i så fall bare en heldig bieffekt, men fordi det er urettferdig som det er nå og det vil kunne gi ekstra motivasjon til å jobbe med blant annet matte og naturfag - noe Norge trenger.

Å ta bort mat og helse er borti natta dumt.

Fleksibel skolestart har jeg ønsket meg lenge. Det er temmelig utmattende å skulle undervise etter en læreplan som er tilpasset 11-åringer når mange av elevene er 8 år i modenhet. Et år for sen skolestart kan ihvertfall hjelpe en del av de (stort sett) guttene som sliter i årevis på skolen fordi de ikke fikk med seg noe som helst de første årene.

Tjorven skrev:

Gjør vi virkelig det i Norge?

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg har en sønn som elsker norsk skole (og hatet Geitmyra ). Men jeg er også av de som har protestert høylydt på foreldremøter når andre gutteforeldre starter med «gutter er gutter»-argumentasjon, for jeg synes rett og slett ikke det er greit med unger som løper oppover veggene uansett hvilket kjønn de har.

Ja, det lurte jeg også på. Enig i at mye er kjønnet, men at den norske kulturen er verre enn andre kulturer på dette området tviler jeg på. Det jeg har sett av andre land og kulturer peker i stikk motsatt retning.

oslo78 skrev:

Det er et godt forslag å vekte realfagene sterkere. De er latterlig underrepresenterte når det gjelder å komme inn på skoler. Ikke fordi man skal løfte guttene, det er i så fall bare en heldig bieffekt, men fordi det er urettferdig som det er nå og det vil kunne gi ekstra motivasjon til å jobbe med blant annet matte og naturfag - noe Norge trenger.

Syns du virkelig realfagene er underrepresentert? Jeg syns det knapt ER noe annet fokus. Jeg er enig i at det er viktig, men skulle ønske de kunne se mer på hvordan det undervises i det, i stedet for å gjøre om på vektingen slik det er foreslått.

Ang. fleksibel skoleskart skriver de om Danmark:

I andre land er forskjøvet skolestart vanligere. I Danmark kan barnet starte ett år tidligere på skolen dersom det er født før 1. oktober, og i underkant av 4 prosent av et årskull benytter seg av denne muligheten. Samtidig får 10 – 15 prosent av seksåringene i et årskull utsatt skolestart. Blant gutter som er født i desember er andelen 56 prosent mens andelen desemberjenter som får utsatt skolestart er 31 prosent. Som resultat er gutter som er født på slutten av året i gjennomsnitt nesten fire måneder eldre ved skolestart enn jenter som er født på samme tidspunkt (Sievertsen, 2015).

Tallulah skrev:

Syns du virkelig realfagene er underrepresentert? Jeg syns det knapt ER noe annet fokus. Jeg er enig i at det er viktig, men skulle ønske de kunne se mer på hvordan det undervises i det, i stedet for å gjøre om på vektingen slik det er foreslått.

Om de er underrepresentert? Norsk har tre karakterer, engelsk to og fremmedspråk en. Matte har en og naturfag en. Det blir 6-2 til språkfag hvis vi ikke teller med samfunnsfaglige fag som samfunnsfag og krle. Da blir det 8-2.

Jeg har to barn som er sterkest i matte og ett som er sterkest i språkfag. (Jada, de to første er gutter, den siste er jente...). Det er ikke tvil om om som best betalt for kvalitetene sine og dermed kan velge videre utdanning på øverste hylle. Nå snakker jeg ungdomsskole.

Etter videregående blir det litt annerledes forsi man kan velge fagsammensetning og fordi enkelte studier krever spesiell studiekompetanse med vekt på realfag. Jeg snakket om ungdomsskolekarakterene i mitt innlegg, det burde ha kommet tydeligere frem.

Jet forstår ikke hvorfor norsk skal ha tre ganger så mye å si som matte. Heller ikke hvorfor engelsk skal telle dobbelt så mye. (Og jeg er både norsk- og mattelærer i bunn og elsker begge fagene like høyt).

Ok, du mente isolert til karakterene. Jeg tenkte generelt fokus.

Jeg syns den norske skolen har altfor mye stillesittende teori undervisning. Jeg skulle gjerne sett at det ble prøvd ut litt andre undervisningstyper med kanskje mer praktiske og mindre teoretiske oppgaver. Og så syns jeg virkelig det er på tide å diskutere hvor stor plass sidemål skal ha..