Er det rart å skrive nynorsk om man snakker ei bokmålsnær dialekt?

Toffskij skrev:

Men kvifor jålete? Er det jålete å ha eit språkpolitisk standpunkt?

Toffskij skrev:

Å ha a-former på verba i bokmål ser jo totalt AKP-ml ut.

Jeg syns det er minst like jålete å mene dette, som å mene at det er tilgjort å skrive nynorsk når man snakker tilmærmet bokmål. Det betyr ikke at man syns det er jålete å ha et språkpolitisk standpunkt, det er da en virkelig far fetched konklusjon å trekke.

Jeg kunne tenke meg å skrive mer radikalisert bokmål, men fordommene er på linje med at feminist=Ottar. Det jeg syns er fint er at jeg ser at endel journalister (utenfor Klassekampen) bruker mer a-endinger nå enn tidligere. I starten syns jeg det var rart å lese, men nå digger jeg det.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er minst like jålete å mene dette, som å mene at det er tilgjort å skrive nynorsk når man snakker tilmærmet bokmål.

Eg er ikkje einig. Eg meiner ein får sjå på kva inntrykk skriftspråket gir på eiga hand, fristilt frå talespråket. Etter mi meining er det inga tvil om at eit moderat, moderne nynorsk gir eit langt meir nøytralt inntrykk enn radikalt bokmål gjer. Å halde det mot folk kva dialektbakgrunn dei har utan å sjå på korleis dei faktisk skriv i praksis, synest eg er underleg og vanskeleg å forstå.

Men kanskje eg skal skrive radikalt bokmål neste veke.

Eg kan kanskje korrigere meg til at det er greit at folk skriv nynorsk, så lenge dei skriv godt og riktig. Men eg synest regelen om at offentleg tilsette skal svare på same målform er tullete, for ein ender opp med å få veldig mange svar med så tungt og krøkkete språk at det er vanskeleg å tyde det.

Det er så uvant å lese deg på nynorsk, Toffskij, det passer ikkje med "stemmen" din.

Mine forventninger når jeg leser nynorsk, er at personen kommer fra Vestlandet (evt. indre strok). Så jeg hadde litt overrasket hvis det viste seg at f.eks. nokon snakker oslodialekt.

Som "pentnakkende" bergenser (etter 13 år i Oslo), synes jeg mitt talespråk er veldig nærme konservativt bokmål. Ikke en a-endelse i sikte.

Toffskij skrev:

Å ha a-former på verba i bokmål ser jo totalt AKP-ml ut.

Jeg er helt språkforvirra etter å ha studert i Oslo, men det siste året har jeg vel lagt om og i alle fall prøvd å være mer bevisst på skriftspråket, sjøl om jeg ikke klarer å være konsekvent nok. Det er de radikale formene som føles mest riktige for meg, så da får det heller bare se litt AKP-ml ut. (Jeg har litt problemer med en del former som strengt tatt ikke er lov på bokmål, men jeg trur jeg har landa på å bruke dem likevel. Jeg grøsser nemlig hver gang jeg må skrive skrevet, det er så unaturlig.)

Jeg reagerer ikke noe videre på om østlendinger har nynorsk som hovedmål, det er jeg vant med. Mamma og pappa har en god venn som bruker nynorsk mer av politiske årsaker enn at det ligger spesielt nært dialekta hans, og han skriver de aller kuleste bursdagshilsnene! Kjør på!

nokon skrev:

Det er så uvant å lese deg på nynorsk, Toffskij, det passer ikkje med "stemmen" din.

Men er det jålete? Sjå, det er spørsmålet!

… men det er klart det ikke er stemmen min. Mannen min byttet til nynorsk hovedmål for noen år siden, og det var en helt usedvanlig merkelig opplevelse. Som om noen hadde kommet og byttet ham ut fra en dag til en annen. Han nye var grei og hyggelig, han, altså, men jeg har fortsatt ikke vent meg helt til det.

Toffskij skrev:

Men er det jålete? Sjå, det er spørsmålet!

Nei, det synes eg ikkje. Det vil jo seie at det er jålete av meg å skrive bokmål, som eg vanlegvis gjer, og eg er definitivt inga jåle.

Toffskij skrev:

Men er det jålete? Sjå, det er spørsmålet!

Næh, ikkje jålete akkurat, for viss eg ikkje hadde kjent deg frå før, hadde det ikkje verka påtatt. Det er når det verkar påtatt at eg opplever det som jålete. Men då er vi jo tilbake til dette med god og dårleg flyt i språket.

nokon skrev:

Det er så uvant å lese deg på nynorsk, Toffskij, det passer ikkje med "stemmen" din.

Enig. :dukker:

Når jeg "stusser over/reagerer på" (i mangel av et mildere uttrykk, for det er jo ikke slik at jeg blir i harnisk på noe vis) østlendinger som skriver nynorsk, skyldes det nok delvis at språket er så veldig nært knyttet til identitet for meg. Skulle jeg ha gått over til nynorsk, ville det - litt dramatisk sagt - betydd at jeg ble en litt annen. (Og det vil jeg som kjent ikke, enda så mye noen sikkert ville ønske det. ) Jeg tenker på bokmål hele tida, litt som om jeg levde i en bok, og "forteller" ting inni meg omtrent som om jeg skulle skrive dem ned (og nå høres jeg jo helt koko ut). Det ville blitt helt feil om denne stemmen i huet mitt plutselig skulle snakke nynorsk.

(Selvsagt er jeg miljøskadd også - det var ikke alltid de mest sympatiske personene i studietida mi som la om til nynorsk. Jeg har vel sjelden vært mest på nett med dem som har ropt høyest og vært mest engasjert i (mål)saka, synd å si. Det genererte bare en barnslig trass i meg da kollokvielederen (som hadde lagt om til et muntlig sunnmørsk av 1860), hånte østlendinger som mangla kløyvd infinitiv og andre særnorske lekkerbiskener. Vi var jo knapt for norske å regne.)

Toffskij skrev:

Men er det jålete? Sjå, det er spørsmålet!

I dette tilfellet vil jeg heller betegne det som en smule trassig. Det er også en utbredt motivasjon, trur eg.

Bluen skrev:

(Selvsagt er jeg miljøskadd også - det var ikke alltid de mest sympatiske personene i studietida mi som la om til nynorsk. Jeg har vel sjelden vært mest på nett med dem som har ropt høyest og vært mest engasjert i (mål)saka, synd å si. Det genererte bare en barnslig trass i meg da kollokvielederen (som hadde lagt om til et muntlig sunnmørsk av 1860), hånte østlendinger som mangla kløyvd infinitiv og andre særnorske lekkerbiskener. Vi var jo knapt for norske å regne.)

Jeg vet jo nøyaktig hva slags folk du snakker om, men min erfaringsbakgrunn inneholder også pompøse unge helnorske menn som skriver dansk anno 1850 (I kid you not), så jeg har landet på å avsky alle ekstremistleirene like mye.

Er det ekstremisme å skrive nynorsk nå.

Toffskij skrev:

… men det er klart det ikke er stemmen min. Mannen min byttet til nynorsk hovedmål for noen år siden, og det var en helt usedvanlig merkelig opplevelse. Som om noen hadde kommet og byttet ham ut fra en dag til en annen. Han nye var grei og hyggelig, han, altså, men jeg har fortsatt ikke vent meg helt til det.

Så rart at det er sånn. Jeg sa til kjæresten min at jeg bytter hovedmål, og fikk til svar at da må jeg huske at sms og Skype er muntlig kommunkasjon og da må jeg skrive som før.

Jeg føler ikke at jeg blir en annen ved å bytte hovedmål, jeg føler heller at jeg blir mer meg. Jeg forstår den med at skriftspråket er knytta til identitet, sånn føler jeg det jo selv.

Jeg blir også ganske provosert av argumenter om at nynorsk er mer norsk enn bokmål, det er helt tullete.

nokon skrev:

Er det ekstremisme å skrive nynorsk nå.

Nei, overhodet ikke, det er høgnorskingene, riksmålsfolket, samnorskingene og altså dansk-anno-1850 jeg vil til livs. Hele gjengen.

nokon skrev:

Er det ekstremisme å skrive nynorsk nå.

Då vil eg vere ekstremist saman med deg.

nokon skrev:

Eg kan kanskje korrigere meg til at det er greit at folk skriv nynorsk, så lenge dei skriv godt og riktig.

Men hva med de som ikke skriver bokmål godt og riktig, skal de ikke få skrive da?

Vi må slutte med all denne skrivinga alle sammen.